NASJONALOSTEN: Du er ikke skikkelig norsk, hvis du ikke spiser brunost. Foto: Synøve Dreyer
NASJONALOSTEN: Du er ikke skikkelig norsk, hvis du ikke spiser brunost. Foto: Synøve DreyerVis mer

Brunostens historie

Er brunost egentlig ost? Neppe.

Brunosten er et særnorsk fenomen og i debatten om norske verdier trekkes brunosten fram som noe av det norskeste vi har. Men hva er egentlig brunost?

(Dagbladet:) Det er ikke mange norske kjøleskap som ikke har brunost som fast inventar. Selv om matpakken gjerne skal være litt mer spennende enn «en skive med brunost og en skive med hvitost», er det nok fortsatt mange som liker den enkle norske brødskiva.

Hvis du ikke liker brunost i en eller annen utgave, så ser folk rart på deg og rister på hodet.

Ofte blir brunosten også med i feriekofferten. Mange tåler ikke tanken på ei uke uten sin kjære brunost!

Gammel tradisjon

Brunosten, slik vi kjenner den i dag, har fulgt det norske folk i over 150 år. Den er å regne som en urnorsk delikatesse.

Opphavet til det som i dag kalles Gudbrandsdalost var da Anne Hov fra Gudbrandsdalen i 1863 begynte å tilsette fløte og senere også geitemelk i mysosten. Den opprinnelige varianten av brunosten var mindre innkokt og lignet mer på prim.

Brunosten kan være mild eller kraftig på smak. En ekte geitost lages av bare geitemelk og blir mørk på farge. Foto: Dagbladet Vis mer

Mange typer brunost

Det finnes mange varianter av brunost og de fleste er laget av en blanding av myse fra geitemelk og kumelk. Derfor er det litt misvisende å kalle dem for geitost. Men det finnes brune oster laget bare av geitemelk, geitefløte og geitemyse, for eksempel ekte geitost.

GODT ELLER EKKELT?: Det er delte meninger om smaken av brunost blant turistene i Oslo. En gruppe fra Belgia kommer også med et noe spesielt mattips til det folkekjære pålegget. Video: Per Ervland / Ingrid Cogorno Vis mer

Brunost er egentlig ikke en ost

Brunosten lages av myse, som er væsken som er igjen av melken etter at ostestoffet er skilt ut. Det er den lange koketiden, cirka 10 timer, som gir den brune fargen og 90 liter myse gir 8-9 kg brunost.

Prim er brunostens fetter

Prim er en smørbar brunost laget av myse og fløte som kokes inn til en smørbar konsistens. Hvis kokeprosessen fortsetter blir massen fastere og det blir brunost. Prim kalles også noen steder for møssmør. Også svenskene spiser endel prim, men de lager ikke brunost.

Variasjon

Ekte geitost lages av geitemelk, geitefløte og geitemyse. Osten smaker søtt og karamellaktig, med tydelig preg av geitemelk.

Fløtemysost er mild og søt og lages kun av kumelk.

Gudbrandsdalsost lages av en blanding av ku- og geitemelk, som gir en fyldigere smak.

Bestemorsost, Misværost, Innherredost, Stølsost og Heidalsost er andre brunoster med kraftigere smak og til jul kan du få brunost med smak av kardemomme. Sjokobrun er også en type brunost fra Synøve Finden som har mild og rund sjokoladesmak.

Småskalaost er luksusost

Flere gårdsmeierier lager også sin egen geitost på tradisjonelt vis med lokalt særpreg. Geitosten kokes på gammelmåten og blir dermed et skikkelig håndverksprodukt. Det er først og fremst ren geitost som produseres. Ragnhild Nordbø, som er veileder i «Norsk Gardsost» kan fortelle at det er store smaksforskjeller på den industriframstilte geitosten og gårdsosten:

- Det skylles at gårdsost blir kokt av helt fersk geitemelk og under vanlig lufttrykk.

- Industriframstilt geitost kokes under vakuum og ved lavere temperatur og dermed blir smaken mildere og osten «tammere» på smak. Melk fra flere gårder blandes også sammen og melken er ikke like fersk. Dette påvirker smaken, sier Nordbø.

Ragnhild Nordbø fra Rennebu er veileder for håndverksysteri og driver i tillegg Grindal Ysteri og seterdrift på Jelsetra i Trollheimen sammenn med familien. Foto: Privat Vis mer

- Industriostene blir like fra gang til gang, mens en gårdsost vil variere både i smak, konsistens og utseende for hver produksjon, forteller Nordbø.

Det er mye arbeid og stolthet hos produsentene av gårdsost. Rundt om på matfestivaler og på Bondens marked kan du møte produsentene og få smake på ostene.

Mer enn bare pålegg

Brunost kan du spise på ferskt brød og knekkebrød, kjeks og ikke minst kan du servere brunost på nystekt vaffel. Prøv gjerne å tilsette revet brunost i vaffelrøra og prøv oppskriften med brunostsaus på iskrem. Den har en søt og fyldig karamellsmak.

Noen skiver brunost gir også god smak til sauser og gryteretter spesielt om du skal servere den til viltkjøtt.

Mange kjenner middagsretten «klubb og duppe» og duppa er en brunostsaus som serveres til klubben sammen med stekt flesk.

Laktoseinnholdet er høyt i brunost, så den egner seg ikke for personer med lakoseintoleranse.

Du kan også finne varianter av brunosten med mindre fettinnhold.

Jern i brunost

Før i tiden ble brunosten kokt i jerngryter og derfor ble også osten en god kilde til jern. Etterhvert ble brunosten produsert i ståltanker og da ble osten tilsatt ekstra jern. Siden 2001 er jernet fjernet fra de vanligste brunosttypene.

Les også:

Test av brunost med sjokolade: - Nam! Som å blande to typer godteri

Savner kaffe, grovbrød og egen seng

Noen mener dette bør forbys på skoler og i barnehager