DELER SMERTEN: Mange norske kvinner får fødselsdepresjon hvert år. - Vi må snakke om det, sier Cathrine Borchsenius, som opplevde det etter fødsel nummer to. Foto: TINE POPPE
DELER SMERTEN: Mange norske kvinner får fødselsdepresjon hvert år. - Vi må snakke om det, sier Cathrine Borchsenius, som opplevde det etter fødsel nummer to. Foto: TINE POPPEVis mer

Ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius i Bramat fikk fødselsdepresjon:

Ernæringsfysiologen Cathrine var så deprimert at alt hun orket å spise var smågodt

Hun lever av å gi kostholdsråd, men klarte selv knapt å spise etter fødselen.

(Dagbladet): - Det er viktig at vi snakker om det, sier Cathrine Borchsenius (45).

Det hun vil snakke om er fødselsdepresjon. Om det som skjedde da hun, den robuste og psykisk sterke kostholdseksperten ble rammet av en tilstand hun var totalt uforberedt på. Og som mange norske kvinner opplever hvert eneste år.

«Jeg kjente ikke meg selv igjen. På det verste trodde jeg at jeg var i ferd med å bli gal» Cathrine Borchsenius.

Uvirkelig situasjon

Etter fødsel nummer to var det hennes tur.

LYKKEBO: En glad mamma omgitt av lykkelige barn. Slik forestiller mange seg livet som småbarnsmor. Tiden etter fødselen kan imidlertid bli en nedtur. Akkurat når de forventes å være mest lykkelig, rammes fem-ti prosent av nybakte mødre av angst og depresjon.Trebarnsmamma og ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius opplevde det etter fødsel nummer to. Det tok et år å bli bra igjen.Foto: Nina Hansen Vis mer
MØRKE DAGER: Da depresjonen rammet, kjente hun ikke seg selv igjen, og prøvde å skjule det for andre. - Jeg ville ikke at de skulle se hvordan jeg hadde det, sier trebarnsmoren Cathrine Borchsenius, som fikk hjelp, blant annet til å prioritere seg selv. Foto: TINE POPPE Vis mer

Borchsenius hadde fått verdens flotteste baby og burde vært i den syvende himmel. Istedet klarte hun nesten ikke stå opp.

En uvirkelig situasjon for en som hadde bestått alle eksamener fram til graden cand.scient i ernæring fra det medisinske fakultet, som kom fra en velfungerende familie, alltid hadde vært sterk og hadde energi til alt hun ville.

- Jeg kjente ikke meg selv igjen. På det verste trodde jeg at jeg var i ferd med å bli gal, sier hun.

I ettertid ser hun at hun hadde fått signaler. Økende indre uro, et plutselig anfall av angst.

- Likevel durte jeg på i mitt vanlige tempo, sier hun.

BEDRE KJENT: Etter det som skjedde er Cathrine blitt bedre kjent med seg selv. Når faresignalene kommer bremser hun ned. Foto: TINE POPPE Vis mer

Hun vil snakke for å hjelpe dem som rammes og dem rundt.

- For eksempel kan det være nyttig å vite at det ikke alltid synes utenpå. Mine nærmeste oppfattet meg ikke som veldig forandret, bare gradvis mer tappet for krefter. Jeg gjorde også mitt for å skjule det. Jeg ville ikke at andre skulle se at jeg ikke hadde det bra.

Alt på en gang

Ifølge KK viser mellom fem og ti prosent av nybakte mødre tegn på klinisk depresjon.

NØYE PLANLAGT: Det tredje svangeskapet var vel overveid. Hva om depresjonen meldte seg på nytt? Det gikk bra. Livet smiler igjen for familien på fem. Foto: BJØRN INGE KARLSEN Vis mer

Hormoner i ubalanse etter svangerskap og fødsel, to svangerskap med kort mellomrom, sjokk over å få et kolikkbarn, stadig nye sykdommer bragt inn i huset av husets barnehagebarn, ingen tid til å hente seg inn. Dette er Cathrines forklaringer på hvorfor det skjedde.

Til slutt sa det stopp. Mens babyen gråt seg gjennom starten på livet, forvandlet den blide og energiske kostholdseksperten seg til en sengeliggende pasient.

- Jeg ville så gjerne være glad og ha overskudd, men klarte det ikke. Det var vanskelig, forteller hun.

Levde på smågodt

Hun gikk til legen og ble sendt til en gestaltterapeut. Det halp ikke, hun følte at det gjorde vondt verre.

Kiloene raste av. Maten vokste i munnen, og ingenting fristet. Etterhvert ble smågodt og energiholdig drikke løsningen.

- Sure sild og salt lakris, jeg spiste det uten dårlig samvittighet.

- Som ernæringsfysiolog vet jeg hvor viktig det er å få i seg nok næring. Godteri er ikke sunt, men ga meg verdifulle kalorier.

Hun ble henvist til psykiater, vegret seg, men gikk til slutt.

- Da løsnet det. Jeg trengte ikke mange samtaler med ham før jeg skjønte en av de viktigste tingene: Jeg måtte begynne å tenke mer på hva som var bra for meg

I FARTA: Cathrine begynte for alvor å trene etter fødselsdepresjonen. - Å være i bevegelse gjør meg godt, sier hun. Foto: TINE POPPE Vis mer

Hun begynte å gå tur, løpe, oppdaget at bevegelse var godt for henne. Litt etter litt kom kreftene tilbake.

Setter grenser

I dag er barna blitt 15, 13 og 8 år. Sistemann kom i 2009, etter lang tids overveielse. Hva om depresjonen meldte seg på nytt? Ville hun klare det en gang til?

«-Det er så mye uff og fy og nei. Alt skal lages fra grunnen, helst kortreist og økologisk. Hvem er det som har tid og råd og mulighet til å gjennomføre et slikt prosjekt?»

Det skjedde ikke. Hun hadde lært å lytte til seg selv.

- Når stresset og uroen kommer og søvnen blir dårlig, bremser jeg. Det innebærer å si mer nei. Det er ikke lett, men ingen er tjent med at kjører meg selv så hardt.

«Jeg vil heller skrive saken «derfor er grønnkål sunt» enn «derfor er laks farlig».»

Tempoet er fremdeles høyt, men ting gjøres med mer ro enn tidligere.

- Jeg er blitt kjent med meg selv, sier hun.

Inspirere, ikke skremme

Hver uke står hun bak en ernæringstest av ulike matvarer på sitt eget nettsted bramat.no. Testene publiseres også i Dagbladet. Hun har gitt ut sju bøker om mat og trening og avslutter nå en ny lærebok i ernæring, denne gang for ungdomskolen.

Etter fødselsdepresjonen kom formidlingstrangen tilbake. Sammen med Jill Jahrmann skrev hun bok dedikert til alle kvinner som nedprioriterer seg selv og sin egen kropp, helse og velvære.

EGENTID: Ikke luksus, snarere livsnødvendig. Foto: TINE POPPE Vis mer

- Den boka er også min baby, sier hun

SOMMER: Cathrine kan igjen nyte dagene med god mat og drikke. Foto: TINE POPPE Vis mer

Gjennom hennes andre nettsted sunn&sprek vil hun inspirere, ikke moralisere eller skremme

- Jeg vil heller skrive saken «derfor er grønnkål sunt» enn «derfor er laks farlig». Jeg synes det er trist å se foreldre ta vekk gluten fordi de har hørt at det kan være farlig, selv om barna ikke har fått påvist cøliaki.

«Det er trist foreldre ta vekk gluten fordi de har hørt at det kan være farlig, selv om barna ikke har fått påvist cøliaki.»

Små øyeblikk gir god hverdag

Takket være bråbremsing når faresignalene kommer - og små gylne øyeblikk i hverdagen - smiler livet igjen.

Noen vaner ble skapt dengang hun var syk. I tillegg til smågodt klarte hun etterhvert å drikke te med melk og sukker, og få i seg noen eplebiter.

Tekoppen og eplebitene er blitt et rituale for henne og familiens yngste.

- Vi ligger i senga, drikker te, spiser eple og prater, en hyggestund, sier hun.

Vil ikke moralisere

Måltidene i hverdagen er ikke finregnet på karbohydrater, fett og proteiner. Hun tyr til ferdigmat når det er nødvendig og tror ikke familien tar skade av det.

«Må jeg velge mellom støvsuging og trening, velger jeg det siste.»

- Det er så mye uff og fy og nei der ute. Alt skal være lagd fra grunnen, kortreist og økologisk. Hvem har tid og råd og mulighet til å gjennomføre et slikt prosjekt?

Hun tar også timeout på jenteturer til Kragerø, med trening, spa, god mat og vin.

EKTE VARE: Cathrine later ikke som lenger. Nå har hun gode dager med barna, som er blitt 15, 13 og 8 år og her er fotografert for noen år siden. Foto: SVEIN BRIMI Vis mer

-Det er mange som ikke prioriterer seg selv. De sier de ikke har tid til trening. Men hvem har tid til å å trene? Det handler om å prioritere. Må jeg velge mellom støvsuging og trening, velger jeg det siste.