ENERGIGRÜNDER: Mads Bækkelund var på tur med ekstremsportsutøvere da han fikk en idé, og i byssa på en båt startet gründeren på et svært ambisiøst prosjekt. Video: Marie Røssland / Dagbladet / Foto: Privat Vis mer

Kommentar

Et lite bryggeri i Sogn fant på noe nytt for å utfordre Red Bull. Det kan bli stort

De utenlandske brusgigantene bruker milliarder på å få deg og meg til å velge brusen sin. Et lite bryggeri i Sogn satser på at gulrot og epler er nok.

Et lite bryggeri i Sogn fant på noe nytt for å utfordre Red Bull. Det kan bli stort

(Dagbladet): Nylig kunne Firdaposten melde at de energidrikk-gigantene får konkurranse. To gründere fra Sogn lanserer nå «Norwegian Energy». Energidrikken inneholder eple, gulrot, vanilje, ingefær og spirulina. De skal yppe seg i markedet mot Battery, Red Bull og alle andre som lover deg mer energi.

Uten å mene for mye om energidrikker: Det er jammen på tide at noen tar opp kampen mot gigantene. Det har vist seg å være smart før. (I videoen overfor forteller Mads mer om prosjektet).

La oss holde oss til drikkevarer som gir energi. Norsk øl-historie er også en beretning om David mot Goliat.

Det skummer i øl-Norge

De siste årene har vi hatt en eventyrlig vekst av bryggerier. Før kunne ølfolk med letthet ramse opp samtlige norske bryggerier. Nå er det ingen som har oversikt lenger.

Norge er nemlig som en svamp. Først må vi klemmes, skvises og krystes helt tørre - før vi plutselig kan ekspandere. Men, da går det fort.

Den rivende utviklingen har sin kime i at noen prøvde å skvise Norge til en monokulturell øl-ørken. Og de lykkes:

Lavpunktet var 1987. Da hadde vi ynkelige 15 bryggerier i hele landet. Gigantene hadde misbrukt sin makt gjennom hele et drøyt århundre.

Bryggerihistorien kan sammenlignes med en vanntank med et par haier og en masse småfisk. Haiene er de største bryggeriene - og de spiser den ene etter den andre.

Med bare 15 bryggerier, lagde noen av dem spennende øl for å skille seg ut og hevde seg i konkurransen?

På ingen måte.

Alle forsøkte etter beste evne å lage prikk like øl. Av typen pils. Det eneste som skilte ett øl fra et annet var fargen på etiketten. Smaksforskjellen var det bare et knippe eksperter som påberopte seg å kjenne.

Frydenlund og Ringnes? Tuborg og Carlsberg?

Så og si identisk øl ble servert til et likegyldig publikum som i årevis ble snytt for hva denne makeløse drikken egentlig kan tilby av spennende smaker.

Norges første øl

Ingen bryr seg om norsk ølhistorie. De færreste som tråkker over den lille trekanten på hjørnet av Trondheimsveien og Thorvald Meyers gate, ofrer det en tanke: Her står du på historisk grunn. Dette er nemlig inngangen til Norges første bryggeri. Schous bryggeri.

INGENTING MED ØL GJØRE: Ruth Reese har fått plassen oppkalt etter seg, men har ingen verdens ting med øl å gjøre. Foto: NTB/Scanpix
INGENTING MED ØL GJØRE: Ruth Reese har fått plassen oppkalt etter seg, men har ingen verdens ting med øl å gjøre. Foto: NTB/Scanpix Vis mer

Hva heter denne lille plassen? Øl-plassen? Bryggeplassen?

Neida.

Den heter Ruth Reeses plass.

Hvem i all verden er Ruth Reese?

Reese var en afro-amerikansk kvinne, født og oppvokst i Alabama, artist og antirasistisk forkjemper som endte opp med å bosette seg i Norge. Navnet kom fordi man ville at Oslo skulle ha flere gater og plasser oppkalt etter kvinner.

Greit nok. Men, det er hjelpeløst at denne solfylte plassen, dessverre omkranset av støyende trikker og biltrafikk, ikke er viet større oppmerksomhet. Bare en nedstøpt plakett ville hjulpet. Det er nok beviset på at vi ikke har øl-kultur.

Så kan man spørre seg om vi har noe å være stolte av. For å parafrasere Torgrim Eggen (da han ble bedt om å skrive norsk filmhistorie):

«Norge har en lang ølhistorie. Allerede Schous bryggeri kunne ikke brygge øl.» Christopher Sjuve

Norge har en lang ølhistorie. Allerede Schous ølbryggeri kunne ikke brygge øl.

De etterlignet tyske typer og klarte aldri å skape et særpreg. Likevel er Schous bryggeri viktig i norsk sammenheng. Mest fordi etableringen på begynnelsen av 1800-tallet utløste en tsunami av nye bryggerier. Å brygge øl var ikke en kunst for de få. På alle gårder av en viss størrelse var det 100-årige tradisjoner for å brygge øl. Det var ikke vanskelig å få fatt i bryggekompetanse. På midten av 1800-tallet hadde Norge nærmere 350 bryggerier. Siden toppen sank tallet jevnt og trutt. Helt til nullpunktet på midten av 1980-tallet.

Nå har vi nok en gang over 100 bryggerier. Samtidig brygger flere og flere utesteder eget øl. Den forflatningen av bryggekultur og undertrykkingen av øl-innovasjon vi ble utsatt for skal endelig kompenseres. Den idiotiske ideen om at øl bare skal bestå av «øl, malt, humle og vann» har forlengst utspilt sin rolle.

Vi opplever en blomstrende bryggekultur og økende interesse. Det er flaut for en bar å ikke ha interessant øl å tilby. Det mest oppløftende av alt er at norske bryggerier hevder seg fint i konkurransen med utenlandske giganter. Da snakker vi altså om kvaliteten på varene.

Nå har vi endelig sjansen til å skape en ølkultur - det er på høy tid!

Prøv deg på trippel, quadrupel, kriek eller en surøl, du! Så skal du få kjenne hva som bor i det mest fascinerende av alle drikker.

Tilbake til Sogn: Det er nå over ti år siden Nøgne Ø og Haandbryggeriet startet det som skulle snu opp-ned på norsk øl-industri. Kanskje er det gründerne Mads Bækkelund og Gabriel Ossenkamp med sin «Norwegian Energy» som er starten på en omveltning av hele mineralvannsmarkedet? I Sogn er det plenty med kirsebær, moreller, epler, pærer og plommer. Det er bare å heie det fram!