LYTTET TIL FOLK: Voulez-vous goûter, vil De smake? Med denne frasen fikk masterstudentene Anders Winquist Stabursvik (v) og Ulrik Roste franskmenn til å uttale seg om norsk fenalår. Nå går salget så det suser. En sammenslutning av tre norske produsenter står bak satsingen. Foto
Håkon Sparre
LYTTET TIL FOLK: Voulez-vous goûter, vil De smake? Med denne frasen fikk masterstudentene Anders Winquist Stabursvik (v) og Ulrik Roste franskmenn til å uttale seg om norsk fenalår. Nå går salget så det suser. En sammenslutning av tre norske produsenter står bak satsingen. Foto Håkon SparreVis mer

Norsk eksportsuksess i Frankrike:

Ett spørsmål på gata avslørte 1000 år gammel norsk mathemmelighet

Salget av «fenaleur» tredoblet. 2018 gjennombruddsår i Frankrike.

(Dagbladet): Helt siden vikingtida har nordmenn gumlet saltet og tørket sauekjøtt. Det tok rundt 1000 år før noen fikk ideen å prøve ut den særegne maten lenger sør. Nå peker pila rett til værs for fenalår i Frankrike, mye takket være to studenter.

- Den morsomste masteroppgaven jeg kunne hatt, sier Anders Winquist Stabursvik om tida da han delte ut smaksprøver og mottok synspunkter om fenalår i Frankrike.

- Dere tvinger oss til å tenke nytt og våge, oppsummerte fenalårprodusentene da de to studentene la fram sine resultater fra master'en i entreprenørskap og innovasjon .

Gjennombrudd i 2018

- Vi gikk rett inn i løvens hule, uten blygsel. Det var lurt, viste det seg. 2018 blir et gjennombruddsår, sier Svein Andreassen, merkesjef i Tind i Grilstad, en av produsentene som hyret inn de to NMBU-studentene for å kartlegge franskmennenes reaksjoner.

Med «løvens hule» mener Andreassen gourmethovedstaden Paris, stedet for matdelikatesser fra hele verden. Andreassen dro dit i 2014, sammen med to andre norske produsenter. De ville gjøre fenalår fra Norge til internasjonal delikatesse, på linje med serranoskinke fra Spania og parmaskinke fra Italia.

Selvtillit har hjulpet mange, for eksempel den lille produsenten Tingvollost som gikk til topps i oste-VM i Spania. Det samme gjelder i dette tilfellet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lyttet til folket

Tre varianter av fenalår ble testet på franskmenn i Lyon og i Paris. En del av smaksprøvene gikk ikke hjem. «Spekemat av sau?» Mange syntes det smakte stramt. De marinerte variantene av lam vakte mer begeistring.

HARD KONKURRANSE: Norsk fenalår tok opp konkurransen med spanske og italienske skinker, og klarer seg. Foto: Marte Christensen/ NTB Scanpix
HARD KONKURRANSE: Norsk fenalår tok opp konkurransen med spanske og italienske skinker, og klarer seg. Foto: Marte Christensen/ NTB Scanpix Vis mer

Produsentene Bjorli Fjellmat, Nortura og Tind (en del av Grilstad) lyttet og tilpasset seg.

Tok grep ga suksess

To grep fikk det til å løsne.

- Mindre salt og lenger modningstid. Det var det som skulle til. Nå er folk kjempebegeistret, sier Andreassen.

Ved å bruke beste råvare, være gjerrig med saltet og la fenalåret henge opptil åtte måneder, økte salget fra 300 kilo i 2016 til 900 kilo i 2017. Seinere har produsentene blant annet tilsatt blåbær og rosmarin, til fransk applaus.

- Vi justerer smaken kontinuerlig, sier Per Berg, styreleder og daglig leder i Fenalår fra Norge.

I år vil tre tonn «fenaleur» fortæres i Frankrike, privat og på restaurant.

Andre land vil også ha

Ryktene om sauedelikatessen brer seg. Spania, Tyskland og Italia har henvendt seg, det samme gjelder Japan og Kina.

- Vi har flere titalls interessenter, sier Andreassen.

TYPISK NORSK. Sau og lam er nærmest ukjent som spekemat i Frankrike. I Oslo har fenalåret sin egen spesialbutikk, Fenaknoken. Eirik Bræk har flere utenlandske enn norske kunder og instruerer dem gjerne i hvordan de skal «angripe» et lår.
- Fenalår ser ut som et Norgeskart. Det beste er å begynne å skjære ved Steinkjer, sier Bræk. Foto: NTB Scanpix
TYPISK NORSK. Sau og lam er nærmest ukjent som spekemat i Frankrike. I Oslo har fenalåret sin egen spesialbutikk, Fenaknoken. Eirik Bræk har flere utenlandske enn norske kunder og instruerer dem gjerne i hvordan de skal «angripe» et lår. - Fenalår ser ut som et Norgeskart. Det beste er å begynne å skjære ved Steinkjer, sier Bræk. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Produsentsammenslutningen ansetter nå en eksportansvarlig for å øke kapasiteten internasjonalt. Også i Norger strømmer utlendingene til for å kjøpe fenalår.

JAMBON SEC: Slik ser fenalåret ut i Frankrike. Foto: Fenalår fra Norge
JAMBON SEC: Slik ser fenalåret ut i Frankrike. Foto: Fenalår fra Norge Vis mer

- Butikken min er mer kjent ute i verden enn i Norge, forteller daglig leder Eirik Bræk i Fenaknoken i Oslo.

Bræk mener fenalåret er «fredsvåpenet» som gjør gode venner til bedre venner og uvenner til venner.

- Fenalåret ser ut som et norgeskart og er norsk i smak. Jeg tror det har store muligheter på den internasjonale arenaen for ren og ekte mat, sier Bræk.

Vil ha rein og elg

Franske forbrukere ble vist fire eksempler på profilering: Norsk natur, vikingtida, skandinavisk design og moderne norsk. Franskmennene gikk for ren, frisk norsk natur. Å satse på det naturlige imaget har vært riktig strategi.

Internasjonal etterspørsel etter «ekte mat» gir fenalåret ytterligere drahjelp. Det samme gjør topplasseringene til norske kokker i kokke-VM. Nå åpner franskmennene opp for flere norske produkter.

HEILNORSK: På pakka står det «Fenalår de Norvege». - Vi droppet å kalle produktet noe fransk. Nå vet mange hva «fenaleur» er, sier Svein Andreassen i Tind. Foto: Privat
HEILNORSK: På pakka står det «Fenalår de Norvege». - Vi droppet å kalle produktet noe fransk. Nå vet mange hva «fenaleur» er, sier Svein Andreassen i Tind. Foto: Privat Vis mer

- De ønsker spekemat av rein og elg også, sier Andreassen.

Det er bare å gi gass.

I Mellom- og Sør-Europa spiste hver person 4.6 kilo spekemat i fjor. I Norge inntok hver av oss rundt en halv kilo.

- Spekemat brukes til flere anledninger og hele året lenger sør, sier Andreassen.

Mat for alle

At fenalår er laget av lam, ikke svin, har gitt produktet en utilsiktet fordel.

- I motsetning til serrano- og parmaskinke, som er laget av svin, kan fenalår serveres alle, uansett religion, sier Andreassen.

Prisen for norsk fenalår i Frankrike er mellom 800 og 1000 kroner pr kilo, like mye som for den beste parmaskinka eller «pata negra» fra Spania.

Det er franskmennene villige til å betale, takket være et lite merke på emballasjen: EUs kvalitets- og opprinnelsemerkeordning, som beskytter produkter som Champagne og Roquefort.

Fenalår fra Norge ble Norges første landbruksprodukt med denne beskyttelsen i EU, hakk i hælene på norsk tørrfisk.

- Står dette merket på pakka forstår folk at dette er et særegent produkt, sier Andreassen.

Matministeren imponert

Matminister Jon Georg Dale er imponert over fenalårprodusentene.

- De har jobbet tålmodig og riktig, sier han.

- Ved å lytte til kundene er produktet utviklet slik at det har falt i smak.

Flere produkter gjør suksess i utlandet

IMPONERTE: Matminister Jon Georg Dale. Foto: Scanpix
IMPONERTE: Matminister Jon Georg Dale. Foto: Scanpix Vis mer

Bacalao og laks har fått selskap av fenalår som døråpneren for norsk mat ute. Blåmuggosten Kraftkar fra osteprodusenten Tingvollost på Nordmøre legges også merke til. Den ble for to år siden kåret til verdens beste ost. Det banet vei for at Bergen arrangerer oste-VM neste år.

I fjorårets oste-VM i London deltok 40 norske oster fra 17 norske osteprodusenter. Det ble ingen ny verdensmester, men 17 norske medaljer.

Vekk med beskjedenheten

Matminister Dale startet året med å lansere «Matnasjonen Norge», en satsing for å fremme norsk mat hjemme og ute. Han har stor tro på norske produkter -og strategien «rett inn i løvens hule, uten blygsel».

Rørosmat, Gudbrandsdalsmat, «Den gylne omvei» på Inderøy i Trøndelag og lokalmat fra Lofoten er noen av satsingene han følger tett.

Den tidligere sauebonden er sikker på at norsk lam, uansett form, har ei framtid internasjonalt. Å sette norsk lam på matkartet ut i verden er noe han håper å i husket for som matminister.

I en fersk norsk undersøkelse oppgir 56 prosent at de tror norsk mat har eksportpotensial. Nesten halvparten tenker at vi har lite å fare med. Dale tror de tar feil.

- Norske produsenter har ingen grunn til å være beskjedne. Norge kan helt klart tilby ren og trygg mat av høy kvalitet til kresne forbrukere ute i Europa.