I HAVGAPET: Myken ligger langt ut i havgapet i Nordland fylke. For Jan Hellstrøm var det kjærlighet ved første blikk. Nå lager han whisky sammen med resten av øyas beboere. Foto: Myken Destilleri
I HAVGAPET: Myken ligger langt ut i havgapet i Nordland fylke. For Jan Hellstrøm var det kjærlighet ved første blikk. Nå lager han whisky sammen med resten av øyas beboere. Foto: Myken DestilleriVis mer

Jan Hellstrøm lager whisky på øya Myken

Eyvind Hellstrøms bror hadde bestemt seg for å forlate Norge for godt. Men et ark forandret alt

Jan Hellstrøm lager whisky langt ute i havgapet i Nord-Norge.

(Dagbladet): - Jeg skulle egentlig ikke vært her, sier Jan Hellstrøm.

Nei, planen var å nyte pensjonisttilværelsen i Italia. Han og kona hadde sett for seg late dager under Middelhavets sol. De hadde til og med funnet vingården de skulle kjøpe i Toscana.

UT MOT HAVET: Jan Hellstrøm er seiler i blodet. Da han oppdaget Myken begynte straks drømmen om Toscana å falme. Foto: Espen Rikter-Svendsen
UT MOT HAVET: Jan Hellstrøm er seiler i blodet. Da han oppdaget Myken begynte straks drømmen om Toscana å falme. Foto: Espen Rikter-Svendsen Vis mer

En tur til Nord-Norge snudde opp ned på alt. Nå lager han whisky på ei i øy langt ute i havgapet.

Til sammen bor det 14 mennesker på øya Myken. I dag er alle mer eller mindre involvert i geskjeften som lager «håndverkswhisky».

- Kona mi og jeg fant Myken for 17 år siden. Vi besøkte slekta hennes som bor inne ved Svartisen i Nordland. Det slo oss hvor vakkert dette området er og vi begynte å titte etter fritidshus i området, forteller han.

Jan er broren til hele Norges superkokk, Eyvind Hellstrøm. At også Jan nå gir seg i kast med å glede nordmenns ganer var aldri planen.

- Det var ingenting som tydet på at jeg skulle begynne å destillere whisky her. Men eventyret startet likevel med at vi fant denne øya.

Ut mot havet

- En ting var klart fra begynnelsen: Jeg skulle ikke ha et hus oppunder Svartisen. Jeg er jo seiler og må ut mot havet! Så, mens vi venter på rutebåten på et av disse fergeleiene, fikk jeg tilfeldigvis øye på en brosjyre. Der kunne jeg lese om Myken fyr, mimrer Hellstrøm.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Så vi tok båten ut i havet. Da vi kom fram skjønte vi det umiddelbart: Det er jo her vi vil være! Vi leide fyret ei uke og siden har vi i grunnen vært her.

Før Jan ble whisky-maker har han tidligere jobbet som administrerende direktør for Verdipapirsentralen. At de falt pladask for Myken endret umiddelbart planene om å «gjøre som andre IT-og finansfolk», nemlig ta styreverv og jobbe som konsulent. Helst med sete i Toscana.

VAKKERT: Nordlyset flommer over øya. - Det er jo her vi vil være, tenkte Hellstrøm da han kom hit første gang. Foto: Destilleriet
VAKKERT: Nordlyset flommer over øya. - Det er jo her vi vil være, tenkte Hellstrøm da han kom hit første gang. Foto: Destilleriet Vis mer

- Jeg spurte meg selv: jeg fortsette å jobbe med finanser? Nei, det kan jo bare gå nedover, ler han.

- Jeg kjente at jeg fortsatt hadde masse krefter og påganglyst. Jeg ville gjøre noe spennende. Og skape noe.

INGEN BILER: Det finnes ikke biler og bare én eneste liten vei på hele øya. Foto: Espen Rikter-Svendsen
INGEN BILER: Det finnes ikke biler og bare én eneste liten vei på hele øya. Foto: Espen Rikter-Svendsen Vis mer

- Hva gjorde du da?

- Vi begynte faktisk med mat- og vinkurs!

- Det ligger i familien?

- Hehe… Ja, det kan du kanskje si.

Farvel Toscana

Drømmen om livet på vingården i Toscana begynte å blekne.

- Vi hadde faktisk kommet langt med planene. Gården vi hadde sett oss ut var riktignok en ruin. Men, vi hadde fortalt barna det og alt var klappet og klart, forteller Jan.

«- Søren heller, sitte i Italia som en annen zoombie.» Jan Hellstrøm

- Etter å ha sett Myken falt vingården helt igjennom. Vi begynte å tenke, sier han halvt alvorlig:

- Søren heller, sitte i Italia som en annen zoombie. Ikke kunne vi språket. Ikke kunne vi kulturen. Ikke tålte vi varmen. Og ikke kunne vi noe om å lage vin. Nei, vi måtte heller gjøre noe i det miljøet vi hadde litt tilknytning til. Nemlig Myken.

- Mange ser fram til pensjonsittilværelsen i Syden. Også vi. Men, vi begynte å frykte at vi skulle bli som en fremmed fugl. I verste fall en blir du sittende helt alene. Eller enda verre: i en norsk, alkoholisert getto, sier han.

LYKKETREFF: Jan Hellstrøm tenker at det var best både for Myken og ham selv at de fant hverandre. Foto: Espen Rikter-Svendsen
LYKKETREFF: Jan Hellstrøm tenker at det var best både for Myken og ham selv at de fant hverandre. Foto: Espen Rikter-Svendsen Vis mer

- Sånn kan man si at vi endte med å lage spriten i stedet for å drikke den, humrer han.

Trøndere i nød kommer med whisky

At det ble whisky var tilfeldig. Det var en natt med sterk vind og skikkelig møkkevær (i 2008) som skulle bli skjebnesvanger. En seilbåt ble tvunget til legge til kai på øya. Ombord er Roar Larsen og kona. De var på vei til Lofoten, men turde ikke krysse Vestfjorden i tøværet.

- Vi ble værende i fire dager. Akkurat som Jan falt vi pladask for stedet. Og neste gang vi kom til Myken var det for å bosette oss der, forteller Roar som også bor på Myken med kona.

MED BÅT: Mange som skal seile til Lofoten velger å ligger over på Myken før man setter kursen over Vestfjorden. Foto: Espen Rikter-Svendsen
MED BÅT: Mange som skal seile til Lofoten velger å ligger over på Myken før man setter kursen over Vestfjorden. Foto: Espen Rikter-Svendsen Vis mer

- I første omgang ble vi boende der i ett år. Så måtte vi tilbake til Trondheim for å tjene penger. Men, vi visste at det var Myken vi skulle bo på og det gjaldt å finne noe på denne øya vi kunne leve av.

På et tidspunkt hadde Roar fem sider med ideer over hva vi kan leve av.

- Det sier ikke så rent lite at den minst ville ideen var å lage et whisky-bryggeri.

Destilleriet kommer på plass

Roar hadde fått med sin whisky-elskende kompis Trygve Lunheim på laget. En kveld lanserte de ideen for Jan.

- De fortalte at de hadde en «bright idea». Det slo meg hvor naturlig det er med et destilleri her. Landskapet er jo forbløffende likt som de skotske whisky-øyene, sier Jan. Når de først var enige om ideen gikk det fort framover. De dro ikke til Skotland, men til et lite bryggeri i Sverige.

HENTET I SPANIA: Roar Larsen foran destilleringsutstyret som ble kjøpt i Spania. Foto: Espen Rikter-Svendsen
HENTET I SPANIA: Roar Larsen foran destilleringsutstyret som ble kjøpt i Spania. Foto: Espen Rikter-Svendsen Vis mer

- Den turen sparte oss for mye tid. Og mye penger, forteller Roar.

- Det beste tipset var å kjøpe destilleringsutstyr i Spania. Det skotske var ti ganger dyrere og de kunne ikke levere før om tre år. Når vi i tillegg fikk alle forsikringer om at utstyret kunne lage varer i verdensklasse var det ikke noe å lure på, forklarer Roar.

Sosialt

Det er ingen rolig pensjonisttilværelse for Jan. Han forteller om 12-timers dager, men at det er veldig hyggelig. Og svært sosialt.

- Jeg treffer mer folk nå enn da jeg jobbet i Oslo. Hit kommer det whisky-turister fra hele landet. I sommer var det i snitt 20 besøk hver eneste dag. Mange seilere tar turen innom og ettersom ryktene går er det flere som kommer med rutebåten.

- Hva tenker broren din om geskjeften?

- Jo, Eyvind er en veldig sterk supporter av prosjektet. Vi lager litt gin også, og den skryter han fælt av. Han sier den har et streif av grappa i seg, flirer Jan.

- Lager dere mat til Eyvind når han kommer?

- Nei. Det går alltid gæærn't. Han tar regien. Alle blir satt i arbeid. Særlig setter han folk til å fiske. Makrell og sei. Og noen plukker tang.

- Å smake og lukte på whisky er krevende fordi det er så alkoholsterkt. For en som har vært opptatt av vin hele livet, var dette bokstavelig talt en sterk overgang. De siste årene har jeg brukt på å lære å lukte på nytt, sier og og understreker raskt:

- Til å holde på så mye som whisky, drikker vi forbløffende lite.

Oldemoren dukker plutselig opp

Den lille øya skjulte enda en overraskelse for Jan og kona:

- Plutselig en dag var det et hus til salgs. Det het Utheim. Og vi var nettopp på jakt etter et hus som kunne huse barn og barnebarn. Vi kjente jo selgeren godt og han fortalte kona om et bilde som hang på veggen der. Kanskje det kunne være noen du kjenner?, spurte han. Han visste jo at kona hadde slekt i område.

SENGEPLASSER: Det finnes til sammen omlag 30 sengeplasser for de som ønsker å besøke Myken. Foto: Espen Rikter-Svendsen
SENGEPLASSER: Det finnes til sammen omlag 30 sengeplasser for de som ønsker å besøke Myken. Foto: Espen Rikter-Svendsen Vis mer

- Det viser seg at det er oldemoren hennes som er avbildet.

Etter hvert fant de ut at oldemoren til kona døde i ung alder. Hennes barn (konas bestemor) måtte derfor flytte til onkel Johan på Myken.

- I familieselskaper hadde hørt om Johan i tide og utide, men da det viste seg at Utheim hadde vært hans, må måtte vi jo bare kjøpe huset!

Planen videre

Myken har nå i overkant av 30 sengeplasser, inkludert de på fyret og en innendørs campingplass. Flere vil de ikke ha. Det er ikke plass.

Planen er nå å få igang egen malting. Altså den prosessen som gjør det mulig å gjøre korn om til whisky. Og ikke nok med det. De håper også å komme igang med å dyrke spesielle kornsorter bare til whiskyproduksjonen. Prosjektene på Myken har lang tidshorisont:

WHISKY UNDER NORDLYSET: Hellstrøm mener at stedet er perfekt for å lagre whisky. Foto: Destilleriet
WHISKY UNDER NORDLYSET: Hellstrøm mener at stedet er perfekt for å lagre whisky. Foto: Destilleriet Vis mer

Er det litt galskap å gang med whisky som tar så lang tid når man er pensjonist?

- Hehe... Jo, whisky tar lang tid å lage. Jeg sier at jeg gjør dette for barnebarna. De har allerede fått sine tønner.

- Livet på Myken er veldig forskjellig fra livet i Oslogryta. Er det noe du savner?

Det blir først en lang, lang pause.

- Nei, det er egentlig ikke noe vi savner. Det er en drømmejobb.