PIPERVIKA SEAFOOD: Restaurantanmelderne har ikke mye godt å si om Pipervika Seafood. Foto: Christian Roth Christensen
PIPERVIKA SEAFOOD: Restaurantanmelderne har ikke mye godt å si om Pipervika Seafood. Foto: Christian Roth ChristensenVis mer

Anmeldelse av Pipervika Seafood

Fadese på Aker Brygge: - Hva er dette? Bunnfall fra frityrkokeren?

Fiskeskuret er blant Oslos dyreste - og dårligste - restauranter.

(Dagbladet): Glassburet med navnet Pipervika Seafood ble lansert som et slags svar på de populære fiskemarkedene i Bergen og Stavanger, og har fått en kremplass mellom Rådhuset og Aker Brygge. I tillegg til fiskedisk, tilbys et spiseri som hev­­der å servere mat med «nordiske aner basert på sesong og tilgjengelighet».

AKER BRYGGE: Beligenhenheten ser ut til å være det beste med restaurant Pipervika Seafood. Foto: Christian Roth Christensen
AKER BRYGGE: Beligenhenheten ser ut til å være det beste med restaurant Pipervika Seafood. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

Robinson og Fredag skred forventningsfullt inn i rektangelet, men merket den første skepsisen da fire slappe ­argen­tinske reker og noen skiver med størknet rekesalat, lyste mot dem fra den glisne disken.

Fadese på Aker Brygge: - Hva er dette? Bunnfall fra frityrkokeren?

- Vi får håpe dette ikke er representativt for utvalget i restau­ranten, sa Robinson.

Det skulle det vise seg å være.

Hos Pipervika bestiller du ved disken midt i lokalet. Der henter du deg også vann fra en kran. Skal du på do «må du bruke koden nederst på regningen» – som på Burger King.

- Vi har alt på menyen, begynte servitrisen i baren, og la til: Ja, bortsett fra ferske reker, østers og hummer. Og sushi­kokken er dessverre syk i dag.

Selv om over halvparten av menyen ikke var å få, tre gode timer før spiseriets oppgitte stengetid, burde det vel likevel være mulig å få seg et godt måltid?

- Da blir det krabbe, sa Robinson.

- Å. Det har vi heller ikke, sa servitøren.

IKKE PÅ BORDET: Hummer var bare en av de mange tingene på menyen som ikke kunne kjøpes den dagen våre anmeldere var på besøk. Foto: Christian Roth Christensen
IKKE PÅ BORDET: Hummer var bare en av de mange tingene på menyen som ikke kunne kjøpes den dagen våre anmeldere var på besøk. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

Robinson og Fredag endte opp med sjøkreps og kamskjell til forrett.

- Jeg gleder meg, tross en krøkkete start, sa Fredag.

Selv om de var helt alene i restauranten, tok det tid før maten kom.

- Med råvarer som trenger så lite flikking kan jeg ikke skjønne hva som skal ta sånn tid, sa Fredag og tittet bort mot en enslig kokk som nå var i gang med en blåselampe bak disken.

Det store kamskjellet kom omsider, lekkert dandert med lakserogn, men var overøst med kraftig brunet hvitløksmør.

- Det er ikke vondt, sa Fredag.

- Men det minner mer om franske snegler enn norsk sjø. Jeg kjenner ikke kamskjellsmaken i det hele tatt.

SKINNET BEDRAR: Anmelderne er mektig skuffet over maten. Foto: Christian Roth Christensen
SKINNET BEDRAR: Anmelderne er mektig skuffet over maten. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

Også sjøkrepsene hadde fått for mye varme og ble servert med en kraftig karrisaus.

- Krydderet smaker helt fint, men også her har kokken gjort for mye, sa Robinson.

«Brød» viste seg å være slående lik en sånn hvitløks­bagett man finner hos Kiwi. «Blandet salat» var et lass slappe salatblader med agurk og tomat à la matpakka på ungdoms­skolen. Eneste trøst var i glasset, der Riesling fra kvalitetsprodusenten Hugel i Alsace ble en dugelig støtte måltidet igjennom.

Til hovedrett valgte Robinson kveite på sjøgress, mens Fredag ville ha piggvar. Begge valgte skalldyrsaus ved siden av.

- Det kan da ikke bli så galt, sa Fredag.

Men galt ble det. Hovedrettene, til langt over 300 kroner per porsjon, understreket bare kjøkkenets tilkortkommenhet. ­Robinsons kveite var for mye dampet, og kom slett ikke med sjøgress som lovet. Derimot kom både kveite og piggvar med en blass og smakløs skalldyrsaus, et kaos av paprika, tempura­stekt asparges og voldsomme mengder av en slags tempura-­crumble som var sprayet ut over hele tallerkenen. Fredag var i ferd med å gi opp.

- Hva er dette? Bunnfall fra frityrkokeren?

Ingen ble lenger overrasket da servitøren besvarte dessert­bestillingen slik: «Sjokoladefondant? Det har vi dessverre ikke.» Men nå var Fredag lei.

- For å lage sjokoladefondant trenger du egg, mel, sjokolade, smør og sukker. Og en ovn. Hvordan er det mulig ikke å ha det?

- Det må vel bety at dessertene kommer fabrikkprodusert rett på døra, fryktet Robinson.

To livløse porsjoner sjokoladebavaroise bekreftet ­Robinsons mistanke. Makkverket kostet salige 155 kroner per stykk. Totalt kom regninga på over 2700 kroner. Fadesen var komplett.

- Dette er verste sort: Dyr og blinkende turistfelle, sa ­Robinson.

- Men selv en turistfelle må ha noe å lokke med, fortsatte ­Fredag.

- Nei, dette må være Oslos dårligste valuta for pengene.

SLAKTES: To eksperter fra Baker- og konditorlandslaget har testet årets godterikalendere. Det lønner seg å bruke mer enn 15 kroner, men spesielt én av kalenderne er mye dyrere enn den burde. Video: Henning Lillegård / Marie Røssland Vis mer