(Dagbladet): Pasta carbonara, pasta bolognese, pasta med pesto. Pastarettene er mange og gode. Dessverre blir ofte den italienske nasjonalretten stemplet som «karboversting». Passer du vekta, har du kanskje fått høre at du bør holde deg unna.
Sektleder på diett tvang alle medlemmene opp og ned i vekt. Så slo politiet til
Er du en pastaelsker, får du imidlertid en skikkelig gladnyhet nå: En ny forskningsstudie publisert i BMJ Open, viser at å spise pasta tvert imot gjerne kan være en del av kostholdet ditt - selv om du slanker deg.
- Studien viser at pasta ikke fører til vektøkning eller en økning i kroppsfett, sier Dr. John Sievenpiper, lege ved ST. Michael's Hospital i Toronto og hovedforfatter av studien, til Independent.
2488 personer deltok i studien, og forskerne undersøkte hvordan pasta påvirket vekten og BMI-en. I gjennomsnitt spiste deltakerne 3,3 porsjoner pasta i uka i stedet for andre karbohydrater. De gikk også på lav glykemisk diett, altså mat som gir en jevn og langsom blodsukkerstigning.
Forskerne konkluderte med at de som spiste pasta som en del av den lavglykemiske dietten, faktisk gikk ned i vekt.
- Analysene viste et lite vekttap, så i motsetning til de eksisterende bekymringene, kan pasta helt fint inngå i et sunt kosthold, sier Sievenpiper.
Unødvendig frykt for karbohydrater
Jøran Hjelmesæth, professor ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og Universitetet i Oslo, mener forskningsartikkelen er av meget god kvalitet, og synes at forfatterne bruker anerkjente gode metoder for å vurdere kunnskapsgrunnlaget. Kunnskapsoppsummeringen er systematisk, og inneholder også en metaanalyse.
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Det er mange som feilaktig tror at man blir overvektig av å spise mye karbohydrater» Jøran Hjelmesæth
- Utgangspunktet er den økende irrasjonelle frykten for karbohydrater som preger mange mennesker i dagens samfunn, blant annet er det mange som feilaktig tror at man blir overvektig av å spise mye karbohydrater, og at man blir slank av å spise fett, sier han.
Noen smaker mest papp, andre smaker søtt
Dagbladet PlussEn stor svakhet er ifølge Hjelmesæth at forfatterne ikke fant en eneste randomisert kontrollert studie som undersøkte effekten på kroppsvekt av pasta alene, men i stedet bare som en del av et lavglykemisk kosthold, og at studiene hadde relativt kort varighet - i gjennomsnitt tre måneder. Dermed mangler man langtidsresultater, mener professoren.
- Pasta inneholder mye stivelse, men har likevel en relativt lav glykemisk indeks, hvilket betyr at blodsukkeret stiger ganske langsomt etter inntak, og pasta er jo også en vesentlig del av kostholdet i mange land, for eksempel en viktig del av den såkalte Middelhavsdietten, som jo er sunn, men kan også være en del av et sunt norsk kosthold og forenelig med de norske kostrådene.
Hjelmesæths totalvurdering er at studien kan bidra til å redusere den ubegrunnede frykten for karbohydrater, og at det er ingen grunn til å tro at pasta som en del av et sunt kosthold øker faren for overvekt.
- I tillegg støtter studien indirekte norske og internasjonale kostråd, samt tilhengere av Middelhavsdietten, som inkluderer pasta som en naturlig del av et sunt kosthold, sier han.
Så enkelt gikk de ned opptil 12 kilo på 6 uker
Dagbladet Pluss- Velg fullkornspasta
- I noen sammenhenger tror jeg pasta kan være et sunt alternativ, selv for dem som prøver å opprettholde eller gå ned vekt, mener Catia Martins, førsteamanuensis ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU.
- Den generelle regelen for å lykkes med vekttap, er at det totale energiforbruket må være høyere enn det totale energiinntaket. Husk uansett å velge fullkornspasta til fordel for hvit pasta, sier hun.
Anne Marie Skjølsvik, klinisk ernæringsfysiolog i Tine, støtter Martins' råd om å fokusere på pasta laget av fullkorn.
- I dagens kostråd er vi anbefalt å velge fullkornspasta, da det bidrar med litt mer fiber inn i kostholdet sammenliknet med vanlig. For å gjøre et sikkert pasta-valg i butikken, kan du se etter produkter med nøkkelhullsmerket når du er i butikken, sier hun.
Ser man på tallerkenmodellen, er vi anbefalt å dele tallerken inn i tre deler, hvorav en tredjedel skal fylles med poteter, fullkornspasta eller fullkornsris.
- Så det er helt greit å bruke pasta i hverdagskostholdet, men det viktigste vi alle bør tenke på, er hvor mye pasta det blir og hvor ofte vi spiser det – som alt annet. I Norge er det som regel proteindelen, som for eksempel kjøtt, fisk, kylling eller vegetabilske proteinkilder som utgjør hovedparten av tallerken, i motsetning til i Italia, hvor pasta utgjør hoveddelen av en middag, sier Skjølsvik.
Fedon: - Porsjonen som teller
Spesialist i indremedisin, Fedon Alexander Lindberg, sier at man godt kan spiste pasta selv om man slanker seg, men alt med måte.
- Man kan oppnå vektreduksjon på mange måter. Det vanskelige er å holde seg nede, sier han.
Lindberg forteller at en porsjon lys spagetti (100 gram, kokt vekt) har en glykemisk belastning på 10, og det samme har en porsjon kokt potet (100 gram).
- Derfor kommer alt an på porsjonen du spiser. Spiser du karbohydrater, som pasta, til alle dagens måltider vil du naturligvis ikke oppnå et vekttap. Holder du deg til én porsjon fullkornsspagetti på 100 gram (kokt vekt) til middag for eksempel, går dette som regel helt fint. Men husk at pasta er raffinerte karbohydrater, og ikke noe man bør spise for mye og for ofte, sier Lindberg.
Selv råder han aller helst til å velge belgfrukter, samlebetegnelsen på bønner, linser, erter og kikerter.
- Belgfrukter egner seg i mange slags retter, både kalde i salater, varme i alle slags kjøtt- og fiskeretter og er ypperlig som erstatning for poteter, ris og pasta til middagen.
Kort studievarighet
Forfatterne av studien sier selv at den kliniske signifikansen på vekten ikke nødvendigvis er stor, men likevel viser oppsummeringsstudien at pasta ikke bidrar til en vektøkning. Studiene som er inkludert har relativt kort varighet, mener Skjølsvik.
- Tre uker er kort tid for å undersøke vektendring, og det virker som om man har sammenliknet pasta mot matvarer som har høy glykemisk indeks, og at det dermed vil ha en annen virkning på kroppen. Det trengs flere studier og mer forskning for å kunne bekrefte resultatene nærmere, sier hun.
For å kunne si noe mer konkret om en matvares effekt på helsa, er det ifølge Skjølsvik også viktig å ta i betraktning det totale kunnskapsbildet man har, og da bør man også vurdere andre oppsummeringsstudier som denne.
