TØFF TID: Legen Fedon Lindberg vakte stor interesse og debatt med sin kostholdsfilosofi for 17 år siden. Den plutselige kjendisstatusen og medieopperksomheten krevde sitt, forteller han i dette intervjuet. Foto: NTB/Scanpix
TØFF TID: Legen Fedon Lindberg vakte stor interesse og debatt med sin kostholdsfilosofi for 17 år siden. Den plutselige kjendisstatusen og medieopperksomheten krevde sitt, forteller han i dette intervjuet. Foto: NTB/ScanpixVis mer

Fedon Lindberg fikk «sosial fobi» etter å ha blitt kjendis over natta

Fedon slet psykisk etter slankesuksess: - Jeg orket ikke å gå i butikken

Fedmeekspert Fedon Lindberg (55) om å bli behandlet som en kvakksalver av kolleger, om den sterke psykiske reaksjonen på all oppmerksomheten - og om svakheten for jazz og finnbiff.

(Dagbladet): - Jeg var overhodet ikke forberedt på det som kom, sier Fedon Lindberg, 17 år etter at han skrev slankeboka som slo ned som en bombe, og som nærmest over natta gjorde ham til et navn på alles lepper.

FIKK HJELP: Lindberg har lært seg å takle sin til tider kontroversielle status. Foto: Studio Dreyer Hensley
FIKK HJELP: Lindberg har lært seg å takle sin til tider kontroversielle status. Foto: Studio Dreyer Hensley Vis mer

- Noe av det verste var å bli behandlet som en kvakksalver av fagfolk i min egen bransje. I tillegg til plutselig og ufrivillig å bli superkjendis, bidro nok dette til at jeg fikk en sterk psykisk reaksjon, som jeg har jobbet lenge med i ettertid, sier han til Dagbladet.

Den opprinnelig greske legen, som kom til Norge som nyutdannet 23-åring i 1986, hadde skrevet bok om hva nordmenn burde spise for å gå ned i vekt; Naturlig slank med kost i balanse. Forlaget hadde forsiktig anslått et salgstall på et par tusen bøker. Det endte på rundt 170 000. Folk gikk mann av huse for å lære mer om «Fedon-dietten».

Advarte mot brød og poteter

I korte trekk fokuserte Lindberg på middelhavskost med mest mulig grønnsaker, noe mer proteiner, færre raske, raffinerte karbohydrater og minst mulig sukker. Men det var særlig hans råd om å kutte ned på fint brød og poteter, som kjapt sikret legen helsides oppslag og forsider i landets aviser og ukeblader. Meningene om hans budskap var mange og sterke. Ernæringsprofessorer ved landets universiteter trakk hans teorier i tvil for åpent TV-kamera.

Artikkelen fortsetter under annonsen

TILBAKE ETTER TØFF TID: Fedon Lindberg er bokaktuell og gleder seg over at han nå finner tilbake til sitt gamle jeg. Foto Nina Hansen / Dagbladet
TILBAKE ETTER TØFF TID: Fedon Lindberg er bokaktuell og gleder seg over at han nå finner tilbake til sitt gamle jeg. Foto Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Jeg ble beskyldt for nærmest å dikte opp ting, og for ikke å vite hva jeg holdt på med. Noen så på meg som en faglig trussel, for jeg var den første legen i Norge som tok opp fedmeproblematikken på denne måten.

Ifølge Lindberg hjalp det heller ikke at han var av utenlandsk opprinnelse:

- At debatten ble så polarisert og reaksjonene så sterke, kom nok også mye av at jeg ikke var født i Norge.

Uønsket kjendistilværelse

Kjendistilværelsen som fulgte i årene etter at boken kom ut i 2001 var tøff, forteller Lindberg.

- Jeg måtte akseptere at jeg ikke lenger levde en anonym tilværelse. Jeg ble kjent igjen over alt, og alle mente noe om meg. Det jeg sto for var svært omdiskutert og kontroversielt. Få stilte seg likegyldig. Enten var man for Fedon og det han sto for, eller så var man i mot. Ofte dreide det seg ikke om sak, men om person. Det manglet ikke på beskyldninger og kommentarer som gikk på min integritet, sier Lindberg.

Han beskriver perioden som intens og tung. Noe av det han syntes var verst, var å se seg selv på avisforsidene. Det endte med det han kaller for en «psykisk reaksjon», som fikk ham til å oppsøke profesjonell hjelp.

BARNDOM: Fedon Lindberg på et av de få bildene som finnes fra hans barndom i Aten. Foto: Privat
BARNDOM: Fedon Lindberg på et av de få bildene som finnes fra hans barndom i Aten. Foto: Privat Vis mer

- Jeg utviklet en slags sosial fobi. Den ga seg helt konkrete utslag. Mens jeg ikke hadde noe problem med å holde offentlige foredrag eller være med i TV-debatter, klarte jeg ikke å gjennomføre dagligdagse ting som å gå en tur i parken, gå i butikken eller på restaurant.

Jobbet seg gjennom reaksjonen

Lindberg sier at han i dag i det store og det hele har funnet tilbake til sitt opprinnelige jeg, og at han har kommet seg godt gjennom tida som har fulgt.

- I ettertid forstår jeg at min reaksjon hadde like mye å gjøre med min opplevelse av det som skjedde, som det som skjedde. Jeg har lært meg at jeg ikke kan forandre på hva folk sier og gjør, men at jeg kan gjøre noe med mitt eget reaksjonsmønster.

GRESK FAVORITT: - Bønnesuppen fassolada må kunne kalles for en gresk nasjonalrett, sier Fedon Lindberg. Bilde fra hans nye kokebok. Foto: Anne Valeur
GRESK FAVORITT: - Bønnesuppen fassolada må kunne kalles for en gresk nasjonalrett, sier Fedon Lindberg. Bilde fra hans nye kokebok. Foto: Anne Valeur Vis mer

Lindberg rynker litt på nesen over at han er tildelt klistremerket «slankedoktor». Han ser ikke på seg selv på denne måten:

- Jeg tok fatt i et viktig, kjempealvorlig og kostbart helseproblem den gangen. Da jeg begynte var ikke fedme en gang anerkjent som en sykdom. Det fantes ingen behandling eller tilbud innenfor det offentlige.

Lindbergs metode

Lindberg mente den gang, som i dag, at folk i stor grad kan påvirke sin egen helse.

- Etter min oppfatning kunne vi verken da eller nå løse helseproblemene utelukkende med medikamenter. Befolkningen selv er en viktig del av løsningen. Mye kan gjøres gjennom kosthold og livsstil. Dette var utgangspunktet for boka og alt som hendte videre.

I dag er han stort sett fornøyd med både karriere og liv forøvrig.

AKTUELL: Lindbergs nye kokebok er en praktisk oppfølger av fjorårets basisbok om samme tema: Naturlig slank med tarm i balanse.
AKTUELL: Lindbergs nye kokebok er en praktisk oppfølger av fjorårets basisbok om samme tema: Naturlig slank med tarm i balanse. Vis mer

- Man har selvsagt sine gode og dårlige dager, men det er flest gode. Hvis jeg kunne forandre på noe, måtte det være arbeidstempoet. Jeg skulle gjerne hatt et større talent for å kunne ta det helt piano. Jeg har en uro og et driv i meg, som gjør at jeg fort får dårlig samvittighet hvis jeg tar det rolig.

Lindberg prioriterer uansett tid til to helt spesielle lidenskaper: matlaging og reising. Han røper at matlagingen gir ham stor glede og foregår etter svært faste rutiner:

- For det første har jeg til enhver tid full kontroll over hva jeg har i fryser og spiskammers. Vi snakker på regnearknivå. Jeg vet ned til minste detalj hva jeg har på lur, og jeg vet hva jeg må handle inn. Haha, jeg er nok over gjennomsnittet systematisk, men slik sparer jeg både tid og penger, og handler mat bare en dag i uka, smiler han.

Krydderfetisj

På søndagene finner han fram forkle, kniver og krydder, og koser seg hjemme på kjøkkenet i Frognerleiligheten. Ofte lager han da både kveldens middag, og mat til uka som kommer.

- Jeg setter på litt god musikk, aller helst jazz, i hvert fall ikke hardrock eller rap, og lager mat i timevis. Aller best har jeg det når jeg kan eksperimentere og være kreativ ved kjøkkenbenken.

Lindberg pendler jevnlig mellom familien i Aten og klinikken i Oslo. Noen uker her og noen uker der. Når han er i Norge har han et tøft tidsskjema. Da er det greit med alt som er gjort når det er tid for middag etter endt arbeidsøkt.

- Dessuten har jeg det som vel nesten kan kalles for en krydderfetisj. Jeg elsker å gå på markeder, og jeg reiser masse. Skapet mitt er fullt av krydder av typen mange sikkert ikke har hørt om en gang. Noen ganger må jeg selv google meg fram til hva jeg skal gjøre med det jeg har kjøpt.

Pinnekjøtt med ratatouille

Han tar ikke fem drakmer for å jazze opp en norsk tradisjonsrett. Pinnekjøtt kan godt stå på menyen, men du skal ikke se bort ifra at kjøttet serveres i en gryte sammen med fransk ratatouille.

- Jeg er faktisk veldig glad i mange typer norsk tradisjonsmat. Finnbiff er noe av det beste jeg får. Gjerne i gresk variant, med overraskende grønnsaker. Ribbe og pølser, derimot...

Høyt oppe på lista over favorittaktiviteter står også reising. Siste opptelling avslørte at Lindbergs pass har vært med til hele 93 ulike land. Neste tur går til Thailand.

Lurer du på hvorfor mannen heter Lindberg? Da han kom til Norge i 1991 skjønte han fort at Fedon Chatzipanagiotou ikke var var like lett som «Hansen». Ved hjelp av norske venner fant han fram til det velklingende navnet Lindberg. Folkeregisteret ordnet resten.

Første trekk var bare å bruke fornavnet: «Dr. Fedon» sto det på navneskiltet hans i tiden som sykehuslege.

Og det er som «Fedon» aller kjenner han. Endelig kjenner han i igjen seg selv også.