GYTEOMRÅDE: Lofoten og Vesterålen er gyteområder for skreien, en norsk-arktisk torskefisk som er svært populær. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
GYTEOMRÅDE: Lofoten og Vesterålen er gyteområder for skreien, en norsk-arktisk torskefisk som er svært populær. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

Lakselusgift i Lofoten

Fiskeriministeren beskyldes for giftblemme: - Er veldig klar over hva han har gjort

Fiskerne fortviler når ministeren åpner for dumping av lakselusgift i Lofoten: - Uakseptabelt!

Fiskeriminister Harald T. Nesvik har nå besluttet å åpne for fri dumping av lusegift i gyteområdene i Lofoten og Vesterålen, skriver Toine C. Sannes i Miljøpartiet De Grønne (MDG) i et innlegg i Fiskeribladet.

- Denne regjeringen har en havpakke med mange fine ord, men jeg ser ikke noen sammenheng med de fine ordene og den politikken som føres: At man har tenkt å tillate å dumpe giftstoffer i de mest gyterike områdene i landet, sier en kampklar Sannes til Dagbladet.

Fredag sendte MDG et skriftlig spørsmål til Fiskeriministeren, der de ber ham revurdere og spesifisere at gyteområdene i Lofoten og Vesterålen vernes.

- MDG er på ville veier når de påstår at jeg nå åpner for å dumpe lusegift i Lofoten og Vesterålen, sier Fiskeriminister Harald T. Nesvik (FrP) til Dagbladet.

Gyteområder og gytefelt

Bakgrunnen for Sannes' kommentar er det som i utgangspunktet var ment som en innstramming i reglene for bruk av legemidler mot lakselus.

Regelverket er i utgangspunktet en innstramming, men ett ord setter gyteområdene i Lofoten og Vesterålen i en usikker situasjon: Gytefelt.

FØRE VAR: Fiskeriminister Harald T. Nesvik (FrP)
FØRE VAR: Fiskeriminister Harald T. Nesvik (FrP) Vis mer

De nye reglene stiller krav til bruk av såkalte bademidler i anlegg som ligger i reke- eller gytefelt - eller nærmere enn 500 meter fra slike anlegg. I slike anlegg kan bademidler kun brukes når behandlingen gjøres i brønnbåt, ikke i merd med presenning. Behandlingsvannet med lusemidler må deretter transporteres bort fra anlegget.

Og det er nettopp her striden pågår:

For der fiskeridepartementet har tatt grep for å definere og verne mindre lokale «gytefelt» har Lofoten og Vesterålen, der hele 40 prosent av skreistammen drar for å gyte, blitt definert som et «gyteområde», og er dermed ikke omfattet av forbudet mot dumping av lakselusmidler.

- Dette har de gjort helt bevisst. Han er veldig klar over hva han har gjort nå, sier Sannes.

Gytefelt er felt som er definert av Havforskningsinstistuttet. Forskerne har tatt prøver av vannet, og der de finner nok egg, defineres som gytefelt. Det er disse som nå er vernet.

- I Lofoten og Vesterålen, der det gytes mest i Norge, der har det gytt torsk til alle tider. Dette er noe «alle vet», så det har aldri vært behov for at det skulle komme noen havforskere og telle egg, og det har aldri blitt offisielt klassifisert som et gytefelt, men omtales som et gyteområde.

I den nye forskriften er gyteområder ikke nevnt med et ord, og det er ikke noen restriksjoner på dumping av lakselus i gyteområder.

- Her står oppdretterne helt fritt til å tømme giften rett i hodet på torsken, sier Sannes oppgitt.

- Er det sånn regjeringen praktiskerer havforskning, da har jeg vanskelig for å forstå at man kan være seriøs i forpakning av havet.

- Har strammet inn

Fiskeriminister Nesvik er oppgitt over kritikken.

- Tvert imot har vi nå strammet inn reglene for hvor vann med legemidler mot lakselus kan tømmes. Vi innførte 2017 forbud mot tømming av lusebehandlingsvann fra brønnbåter i eller i nærheten av reke- og-eller gytefelt. Nå innfører vi forbud også mot å behandle mot lakselus i merd i oppdrettsanlegg som ligger i eller i nærheten av slike felt, sier han til Dagbladet.

- Det er ikke fritt frem å slippe badebehandlingsvann i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, eller i andre gyteområder for den saks skyld. Vi har i forskriften nedlagt noen absolutte forbud. I tillegg pålegger regelverket oppdrettere å vises særlig aktsomhet for å unngå uakseptable effekter på det omkringliggende miljø, og iverksette tiltak for å redusere negativ miljøpåvirkning ved bruk av lakselusmidler.

Dagbladet har bedt Nesvik om å bekrefte at gyteområder også skal omfattes, men hittil ikke fått et konkret svar på dette.

Sannes er ikke optimistisk:

- Denne næringen har bevist, igjen og igjen, at de ikke har et aktsomhetsprinsipp i sin bedrift.

Hvor skadelig er egentlig lakselusmidlet?

Fiskeriministeren viser til høringen om de nye reglene, ikke minst usikkerheten knyttet til påvirkning av reker og torskeyngel, og at de nå har strammet inn regelverket for å være føre var.

Ifølge forsker Ann-Lisbeth Agnalt i Havforskningsinstituttet er det ikke endelig påvist om eller hvilken effekt lakselus har på omgivelsene.

- Grunnen er at det er mange ulike legemidler som brukes i behandling av lakselus, og effekten varierer mellom ulike midler men også mellom ulike arter, sier hun til Dagbladet.

KAMPKLAR: Fiskeripolitisk talsmann i MDG, Toine C. Sannes.
KAMPKLAR: Fiskeripolitisk talsmann i MDG, Toine C. Sannes. Vis mer

- Effekter av oppdrett med laks er et komplisert bilde, hvor bruken av lusemidler er en del av helheten. Havforskningsinstituttet gjennomfører risikovuderinger av norsk fiskeoppdrett hvert år, og dette er et av temaene som blir behandlet.

Fiskeriministeren har likevel valgt å begrense utslippene.

- Det har kommet opp så mange bekymringer knyttet til påvirkningen av reker og torskeyngel, at det ville vært feil å ikke gjøre noe.

Han er imidlertid klinkende klar på ett område:

- Det er ikke aktuelt å innføre noe totalforbud mot bruk av lakselusmidler, som enkelte har tatt til orde for. Oppdrettsfisk kan få for mye lus og de kan bli syke. Når dyr blir syke, må de behandles.

- Dersom vi tar den enkle og populistiske varianten å forbyr utslipp av kjemikalier, så vil i mange tilfeller også forby behandling mot ulike sykdommer. Det forstår de fleste er urimelig.

KAMPKLAR II: Otto Gregussen, generalsekretær i Norges Fiskarlag.
KAMPKLAR II: Otto Gregussen, generalsekretær i Norges Fiskarlag. Vis mer

- Uakseptabelt!

- Dumping av lusegift i Lofoten er uakseptabelt! Det er det viktigste gyteområdet for skreien, en av verdens aller beste fisk, sier Otto Gregussen, generalsekretær i Norges Fiskarlag, til Dagbladet.

- Vi forutsetter at det ikke skal dumpes hverken lusegift eller noe som helst annet som kan ha konsekvenser for gytingen i Lofoten og Vesterålen, sier Gregussen.

- Lofoten er ikke beskyttet, men burde vært øverst på lista!

Vi vil aldri akseptere at det blir foretatt noen ting som helst i gyteområdene i Lofoten eller andre plasser som setter bestanden eller gyteprosesser i fare.

Dersom dette stemmer, at man skal påføre yngel fare - da legger vi til grunn at myndighetene kan dokumentere at dette ikke er skadelig

Det gjelder lofoten og overalt ellers.

Off-label

En annen årsak til at mange er skeptiske til bruk av lakseslusmiddel er at deler av bransjen har vært slumsete, viser en undersøkelse av bransjens bruk av legemidler som Mattilsynet gjennomførte fra 2015 til 2017.

Undersøkelsen avdekket at «off-label» bruk av lakselusmidlene var svært vanlig, altså bruk av midlene på en annen måte enn det som er godkjent av Statens legemiddelverk.

blant annet at midlene ble ofte brukt i for store doser, miljøhensyn ble oversett, lusmidlene ble gitt til fisk som var svekket, og rutinene for å formidle «karantenetid» for medisinert fisk var ikke gode nok.

- Bruk av legemidler «off-label» er ikke forbudt, men det skal være en nødløsning. I dag har det blitt vanlig ved behandling mot lakselus, sier fagdirektør Kristina Landsverk i en pressemelding fra Mattilsynet.