I en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) presenteres ny forskning som viser at mikroplast i drikkevann ikke utgjør noen helsetrussel for mennesker.
Studien er gjort etter at det er påvist mikroplast i både springvann og flaskevann i store deler av verden. Også i Norge.
Analysen er en oppsummerende rapport basert på eksisterende studier. På bakgrunn av dette mener forskerne at det ikke er vitenskapelig påviselig at mikroplast som er større enn 150 mikrometer vil tas opp i kroppen. Opptak av mindre partikler antas også å være «begrenset».
Nytt plastforbud: - Et paradoks
Rapporten understreker samtidig at mer forskning må til for å bedre kunnskapen om den eventuelle helserisikoen mikroplast representerer. Blant annet må man utvikle standardiserte metoder for å bedre målinger av mikroplast i vann. På den måten blir det enklere å sammenlikne studier.
I tillegg peker rapporten på hvor viktig det er å undersøke effekten av renseteknikker.
Tar forbehold
Samtidig som WHO erklærer mikroplast i vann som lite farlig, tar de til orde for å redusere plastforurensning for å bedre miljøet og «redusere menneskelig eksponering».
- Det haster å skaffe kunnskap om hvordan helsa påvirkes, for mikroplasten er overalt - inkludert i drikkevannet vårt, sier Dr Maria Neira som leder avdelingen for folkehelse i FN.
Ikke overrasket
- Som forsker er jeg ikke overrasket over konklusjonen, sier Martin Wagner. Han er professor ved NTNU med mikroplast som spesialfelt.
Wagner understreker at rapporten nettopp er ute og at han ikke har hatt tid til å gjennomgå alt materialet, men baserer seg på konklusjonene i rapporten.
- Rapporten er grundig, men jeg må understreke at den er basert på den svært begrensede kunnskapen vi sitter på. Og det gjelder særlig hvilken effekt mikroplast har på menneskers helse. Her vet vi rett og slett for lite.
Mikroplastfunn i havsalt
Han mener også at FN kan forvirre litt med farene som mikroplast representerer fordi de bare tar for seg vann:
- Drikkevann representerer kanskje ikke det største problemet her. Sannsynligvis er mikroplast i luft og mat mye mer alvorlig. Selv om vi slett ikke vet så mye er nok mikroplast i luft og mat en langt større kilde til eksponering for mikroplast enn drikkevann.
- Jeg må understreke at vi faktisk vet svært lite om hvor mye mikroplast som finnes i vann, mat og luft. Det er det som er fakta, framholder forskeren overfor Dagbladet.
- Jeg kan bare spekulere, men når vi ser hvor mye mat som pakkes i plast sier magefølelsen at matvarer er en større kilde til mikroplast enn vann. Særlig virker det som om springvann har svært lave verdier - i alle fall sammenliknet med flaskevann.
McDonald's innrømmer sugerør-tabbe: Kan ikke gjenvinnes
- Vi vet at mikroplast er funnet i sjømat, havsalt, øl og honning. Vi trenger mer informasjon om andre mattyper som kjøtt, brød og melkeprodukter. Jeg antar at vi vil finne høyere verdier her - og det er sannsynligvis ikke gode nyheter.
- Jeg er enig med WHO at mikroplast i drikkevann ikke bør gi stor grunn til bekymring. Men, når vi vet hvor lite vi vet, er det også grunn til å være forsiktig.
Kan tas opp i kroppen
Bjørn Einar Grøsvik er forsker ved Havforskningsinstituttet og har forsket mye på mikroplast.
- Kan mikroplast tas opp i kroppen?
- Ja. Men, det blir fort forvirring når man snakker om mikroplast. Selv om det uansett er snakk om små partikler, så er mikroplast-begrepet litt upresist. Det finnes store og små mikroplast-partikler. Om man ser på de største, viser mye forskning at de ikke tas opp i cellene. Men, om man ser på de aller minste partiklene, så er de på en størrelse som cellene kan ta opp.
- Hva vet vi om de aller minste partiklene?
- Inntil nå har vi manglet gode måleinstrumenter for å fange opp de minste partiklene. Derfor har studier om mikroplast hatt varierende nytteverdi. Det er i ferd med å bedres nå, sier Grøsvik til Dagbladet og legger til:
- De partiklene som cellene kan ta opp er veldig små, men til gjengjeld kan de komme i høye konsentrasjoner. Dyreforsøk viser at dersom konsentrasjonene er svært høye, så går det ut over helsa på ulike måter.
- Hva slags helseeffekter dreier det seg om?
- I dyreforsøk har vi sett at mikroplast i høye doser kan skade eller påvirke ulike kjemiske prosesser i cellene, vevsstrukturer og atferd.
- FNs rapport er en presentasjon av den beste kunnskapen på feltet. Det betyr at vi ikke har grunnlag for å komme med motsatte konklusjoner. Men, de fleste er enige om at kunnskapsgrunnlaget bør bli mye bedre.
