MÅ HA KJØTT: Forskere ved OsloMet har studert hvorvidt nordmenn er villige til å endre spisevaner for miljøets del. Særlig menn mener at man må ha kjøtt om man skal ha en skikkelig middag. Foto: NTB Scanpix
MÅ HA KJØTT: Forskere ved OsloMet har studert hvorvidt nordmenn er villige til å endre spisevaner for miljøets del. Særlig menn mener at man må ha kjøtt om man skal ha en skikkelig middag. Foto: NTB ScanpixVis mer

Gjorde eksperiment i Oslo-butikker:

Folk bryr seg ikke om klima-endringer: - En skikkelig middag inneholder kjøtt

Har du begynt å velge andre matvarer med tanke på generasjonene som kommer etter deg?

I en artikkel i tidsskriftet Nature Climate Change tok en gruppe forskere tidligere i år til orde for at vi i dag trolig undervurderer risikoen klimaendringene utsetter oss for.

Se for deg at du - enten det er sol, styrtregn eller høstflom ute, suser inn i matbutikken din med handlevogna foran deg og lista med det du pleier å kjøpe i hodet: Så, plutselig, ser du et oppskriftshefte som framhever helsa som begrunnelse for å spise mer grønnsaker. I en annen butikk blir det samme heftet brukt som begrunnelse for å redde klimaet. Hva velger du - og er du komfortabel med å endre noe i det du spiser til middag for at klimaet skal bli bedre?

- Basert på tidligere undersøkelser mistenkte vi at folk i liten grad lar sine valg i butikken styres av hva som er best for miljøet, og tallene fra undersøkelsen støtter opp om dette, forteller Marthe Hårvik Austgulen.

FORSKER: Marthe Hårvik Austgulen og kolleger ved Oslo Met står bak den nye studien.
FORSKER: Marthe Hårvik Austgulen og kolleger ved Oslo Met står bak den nye studien. Vis mer

Hun er en av forskerne bak den nye studien om nordmenns villighet til å endre spisevaner for miljøets del fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet. Studien er basert på en spørreundersøkelse, fokusgruppeintervjuer og et butikkeksperiment.

- Et tydelig funn er at forbrukeren i liten grad vet hvilken mat i butikken som er klimavennlig, og hvilken som ikke er det. Mange har lite kunnskap om at å redusere - eller kutte - kjøttforbruket er tiltaket en kan gjøre som matforbruker som har størst klimaeffekt - og da snakker vi spesielt rødt kjøtt. På motsatt ende av skalaen befinner grønnsaker og korn seg, som har lavest fotavtrykk med tanke på klimaet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange menn vil ha kjøtt

- Studien avslører at nordmenn i liten grad vil droppe kjøtt fra handlelista?

Document

Matdetektivene

Matdetektivene ikon

Lurer du på noe om maten du spiser eller det du drikker? Har du opplevd noe rart når du har blitt servert ute på byen?

- Ja, informasjonen som er gjort kjent om kjøttets uheldige påvirkning på klimaet, har ikke hatt stor betydning på folks forbruk. For noen år siden lagde jeg en studie om hvordan kjøtt og miljø dobbeltkommuniseres i norske aviser. På den ene siden sto landbruksorganisasjonene og på den andre miljøorganisasjonene. Begge fortalte ulike historier, og gjorde det vanskelig for forbruker å vite hva man skulle stole på, medgir hun overfor Dagbladet.

Forsker Laila Aass ved Fakultet for biovitenskap på Norges universitet for miljø- og biovitenskap (NMBU) mener at fokuset på kjøtt - og mat generelt - er et feilspor i klimadebatten.

- Nasjonalt råd for ernæring har vurdert alle kostrådene ut fra et bærekraftperspektiv, og konkluderte med at å inkludere en viss mengde kjøtt i kostholdet både er helsemessig gunstig og bærekraftig, sier Aass.

NMBU-forskeren mener at man ikke kan generalisere at kjøtt generelt er klimaversting:

- Ofte kommer storfe og sau dårlig ut med hensyn på klimabelastning. Men klimaforskning på husdyr er en ung vitenskap, og forskningen bringer nå stadig fram nye aspekter rundt beitedyr og klima som kan vise seg å snu opp ned på disse oppleste og vedtatte «sannhetene».

REAGERER: Forsker Laila Aass ved NMBU mener at klimaforskning på dyr fortsatt er ung vitenskap.
REAGERER: Forsker Laila Aass ved NMBU mener at klimaforskning på dyr fortsatt er ung vitenskap. Vis mer

I SIFOs undersøkelse ble respondentene bedt om å rangere fire tiltak fra mest til minst miljøvennlig. Forbrukerne rangerte reduksjon av produksjon og forbruk av kjøtt som tredje beste alternativ, mens å øke produksjon og forbruk av økologisk mat ble rangert som fjerde beste, og dermed det dårligste, alternativet. Norske forbrukere rangerte det å redusere matsvinn som det viktigste tiltaket for miljøet, deretter øke produksjon og inntak av lokalt produsert mat.

Kollektivt problem

Fokusgruppeintervjuene bekreftet at folk er skeptiske til hva de selv kan bidra med. Mange menn mente at «en skikkelig middag inneholder kjøtt», og de fleste var uvillige til å endre egne matvaner. De yngste kvinnene hadde mest tro på at de ville klare å endre spisevanene av hensyn til miljøet.

I studien kommer det fram at forbrukerne generelt er skeptiske til ideen om at det er kundenes ansvar å endre spisevanene for miljøets skyld.

- Hvem skal da ha ansvaret?

- Generelt er det vanskelig for enkeltpersoner å tillegge egne forbrukshandlinger spesielt stor effekt. Mange opplever dette som et kollektivt problem som krever kollektive løsninger, og flere i fokusgruppene våre ville helst at endringene skulle skje uten at de selv «så det».

Butikk-eksperiment

I de fire butikkene i Oslo hadde forskerne plassert ut ett oppskriftshefte hvor forsiden ble endret etter noen dager. Begge hadde til felles å inspirere til å spise flere grønnsakmiddager.

- Forskjellen var at vi på det ene framhevet at det hjalp helsa å spise mer grønnsaker, mens på det andre gagnet det klimaet. Resultatene viser begge heftene synes å ha en effekt på grønnsakssalget, men det sannsynligvis var oppskriftsheftet i seg selv som stod for effekten og ikke hvorvidt det ble motivert med helse- eller klimafordeler ved å spise mer grønnsaker, forteller forsker Marthe Hårvik Austgulen.

Statssekretær Atle Hamar i Klima- og Miljødepartementet har følgende kommentar hvorvidt denne studien vil påvirke hvordan myndighetene jobbet for å gjøre nordmenn medansvarlige i arbeidet for å redusere klimagassutslippene:

- Kan gjerne øke inntaket av plantebasert mat

- Denne regjeringa fører en politikk som gjør det enklere å ta grønne valg. Vi arbeider nå med en stortingsmelding om forbrukerpolitikk, der forbrukeren i det grønne skiftet er et tema. Landbruket er en viktig bidragsyter inn i det grønne skiftet. Målet for jordbruket i et lavutslippsamfunn er å produsere nok mat på en bærekraftig og effektiv måte, som gir lavest mulig utslipp av klimagasser og ivaretar naturmangfold. Bærekraftig arealbruk er et annet moment å trekke fram, påpeker Atle Hamar.

Statssekretæren vedgår at menneskeskapte klimaendringer, ved siden av naturmangfold, er vår tids største utfordring:

- En studie fra Vestlandsforskning viser at nordmenn er opptatt av dette. Vi ønsker i større grad enn før å ta gode informerte valg. I et folkehelseperspektiv er det å ha et allsidig kosthold viktig. Bra for hver og en av oss, bra for forebygging av helseskader, og bra for samfunnet. Det å ha et kosthold med god variasjon mellom plantebasert mat, fisk og kjøtt er et godt bidrag, og de fleste av oss kan godt øke vår andel plantebasert mat i vårt daglige kosthold.