RAMSLØK: Ugress, som ikke bare er spiselig, men også er full av smak. Du finner den mange steder akkurat nå. Foto: Dagbladet
RAMSLØK: Ugress, som ikke bare er spiselig, men også er full av smak. Du finner den mange steder akkurat nå. Foto: DagbladetVis mer

Ugress-utstilling i Botanisk Hage, strøm av bøker om spiselige planter og ny æra for ville vekster:

- Folk er blitt ville etter gratis mat fra naturen

En ny æra for spiselige vekster.

Rekker av biler langs grøftekanten der ingen pleide å stoppe før. Folk på tur med blikket stivt festet mot bakken. Sett noe av dette nylig?

Et hett tips er at du har hatt nærkontakt med «den nye folkevandringen».

I 2017 dropper du basilikum i pestoen når det er vår. I stedet lager du din egen pesto av ramsløk. Eller skvallerkål.

Er du usikker på hva du skal lete etter der ute, eller bare er nysgjerrig på ville vekster og «ugress»? Ta en tur til Botanisk hage i Oslo.

NYE TIDER: Planter vi i mange år rynket på nesa av, har igjen fått status.Unge og gamle, kokker og amatører: det er nå spiselige vekster som gjelder.Sjekk hva som vokser i din hage før du går over med gressklipperen. Foto: NTB SCANPIX Vis mer

Gratis mat utenfor døra

«Ugress er rett og slett planter som vokser på feil sted.» Anne Finnanger, seniorkonsulent

- Se her, disse lysegrønne skuddene av skvallerkål er bare å knipe av. Og bruke i mat, sier Hanne Lene Skjeklesæther, prosjektleder for utstillingen «Ugress - venn eller fiende?» som åpnet i Botanisk hage på Tøyen i Oslo i går.

Ramsløk, løvetann, brennesle og skvallerkål er ikke lenger mat for ugressnerder.

KLARE FOR INNRYKK: Seniorkonsulent Anne Finnanger (t-v) og prosjektleder Hanne Lene Skjeklesæther midt i utstillingen om ugress i Botanisk Hage. Her kan du se - og kjøpe - sjeldne gamle plansjer lære om et stort antall ugress-sorter.  Hva vet du for eksempel om russekål og bulmeurt? Foto: Tine Faltin        Vis mer

- Mye ugress smaker veldig godt - og har en spennende historie. Vi håper å få folk til å se på på ugress med nye øyne, sier Skjeklesæther, som i løpet av utstillingsperioden fram til oktober også kan friste med ugresshappenings og ugress-mat på menyen i kafeen.

Sanker, leser, spiser

Sammen med seniorkonsulent Anne Finnanger har hun de siste dagene hatt hendene fulle, av ugress. Begge ser en ny æra for spiselige vekster. En strøm av nye bøker om temaet. Eldre publikasjoner som trykkes i nye opplag og rives bort.

FRA FRØ TIL BLOMST: Ugress slik du kanskje ikke har sett det før. Foto: Botanisk hage Vis mer

- En bok fra 1941 om gratis mat av ville planter selger som bare det og et nytt lite hefte med utdrag ble utsolgt med en gang det kom, uten et eneste bilde, forteller Skjeklesæther.

Kokker i full mundur på leting etter mat i naturen har en stund vært et yndet fotomotiv.

Enhver restaurant med respekt for seg selv har ramsløk, granskudd og kanskje noen maur på menyen.

Michelinkokk Mikael Svensson fra restaurant Kontrast sanker sine ville vekster ved Kubaparken i Oslo, Maeemo-kokkene har sine steder, og kokkegjengen i Flying Culinary Circus sverger til Frognerparken. Og noen inviterer til sankefest. Restaurant Smalhans i Oslo inviterte nettopp til «Våryr utflukt» for å sanke nyttevekster.

NY VÅR: Selvsanking er blitt et hett tema for forlagene. Mange av oss vil ut og sanke maten selv. Foto: TINE FALTIN Vis mer

EU sanker

På utsiden av utstillingslokalet i Tøyen hovedgård finner du krukker og plansjer med ti spiselige ugress-sorter. Denne delen er tilknyttet et treårig internasjonalt EU-prosjekt kalt BigPicnic. Det handler om å utnytte naturressurser, kortreist mat og matsikkerhet. Vi er ikke alene om den nye interessen. Det skjer over hele Europa.

Hallusinerende og erotisk

På innsiden av veggene, fordelt på to små rom, får du mer juicy informasjon. Her er planter du helst ikke vil ha nær kroppen. Ikke brennesle, nei, men for eksempel den giftige klinte-planten, den som måtte skilles fra hveten, ellers ble maten giftig.

Her møter du også bulmeurten, en plante som skal ha gitt truseløse hekser hallusinasjoner av erotisk art, gjerne i lufta på kosteskaftet.

RØTTER: Emil Korsmo viet hele livet til å forstå - og bekjempe - ugress. Plantenes røtter tok han vare på Det kompliserte rotsystemet er nøkkelen til å forstå plantenes standhaftighet - og hvorfor det er så vanskelig å bli kvitt ugress. Foto: Tine Faltin Vis mer

Ugress-historie

Mens russekålen kom til Norge med mel fra øst, nærmest ved en feiltakelse, ble skvallerkålen importert til Norge for å kurere rike mennesker, stort sett menn, som etter stort inntak av fett, kjøtt og alkohol hadde påført seg sykdommen podagra.

Da skvallerkålen først var kommet, spredde den seg ukontrollert og ble en plage i folks hager.

«Alt» kan være ugress

Et spørsmål mange stiller er hva som kjennetegner ugress.

OPPSKRIFTHEFTE: Finner du veien til ugress-utstillingen i Botanisk hage kan du lære både om spiselige og giftige planter. De spiselige vokser utenfor. Har du lyst til å sanke og prøve ugress i maten, finnes eget oppskrifthefte. Foto: BOTANISK HAGE  Vis mer

- Ugress ikke er noen egen botanisk kategori, sier Finnanger.

- Ugress er rett og slett planter som vokser på feil sted. Alle typer planter, selv den fineste orkide, kan være ugress, hvis den er uønsket der den vokser.

Hvorfor noen planter i sin tid ble uønsket handler om dyrking og dyr.

- Hvis giftige eller sterkt luktende planter fikk vokse på beitemarkene, gikk det utover dyra. Ramsløk måtte vekk fra beitemarkene fordi melka fikk sterk smak av løk. Ønsker man grønnsaker i åkeren, må det være grønnsakplanter der, ikke alt mulig annet.

Lidenskapelig ugressbekjemper

Utgangspunktet for utstillingen er sjeldne plansjer signert en mann som viet hele livet til ugress. Emil Korsmo (1863-1953) var den første som delte ugressene inn i biologiske grupper. Hans mål var ikke å spise dem, men ta knekken på dem, gjerne med kjemikalier. Korsmo var professor i herbologi ved Norges landbrukshøgskole og «ugresskonsulent» på statslønn i Landbruksdepartementet.

STOPP LITT: Kanskje hagen kan by gode råvarer til kjøkkenet? Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX  Vis mer

Å motta pengegaver var kjærkomment for vitenskapsmannen. Kunstgjødselprodusenten Norsk Hydro var en viktig støttespiller og finansierte på 1930-tallet trykkingen av 90 plansjer som skildrer livssklusen ugressplantene.

Plansjene ble mye brukt i klasserom og på universiteter i store deler av verden, ikke bare i Norge.

I løpet av 2. verdenskrig ble trykkplatene ødelagt i et bombeangrep. Å trykke flere er derfor ikke mulig. På 1990-tallet ønsket Norsk Hydro å kaste originaltrykkene som lå på på lager. En gruppe ansatte fikk istedet lov til å overta dem. Trykkene har i disse årene ligget lagret på en låve. I forbindelse med utstillingen er plansjene nå til salgs.

Meldeskokksoufflé og løvetannknopper

Er du ikke interessert i plansjer, men derimot smaken av ramsløk eller mer eksotisk ugress, har utstillingen sitt eget oppskriftshefte med kjente ugressretter som ramsløkpesto og neslesuppe. Vil du servere en litt uvanlig meny på nasjonaldagen, kanskje du skulle gå for meldestokksoufflé eller løvetannknopper?

Les også:

Ramsløk - sunn og mer populær enn noensinne

Her koster det over 8000 kroner å spise ugress

Dette er den aller beste måten å lage kylling