Lærer norsk i matbutikken:

Før gikk kundene rett forbi Kadija på Kiwi. Så oppdaget de fire ord

Man lærer ikke norsk av å fylle på varer.

SMART KNAPP: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie besøker Kadija Mahmed (48) som jobber på Kiwi Økern i Oslo. Her lærer innvandrere norsk samtidig som de jobber. Video: Elisabeth Dalseg og Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer Vis mer

- Før skyndte folk seg folk forbi. Nå er det mange som stopper og slår av en prat.

Siden i fjor sommer har somaliske Khadija Mahmed (48) vært i kombinert arbeids- og språkopplæring på Kiwi Økern. Hun har utført vanlig butikkarbeid4; fylt på varer, sørget for at alt ser bra ut i frukt- og grøntavdelingen, ryddet og holdt orden.

SMART JAKKEMERKE: Det er ikke stort, men det har gjort en verden av forskjell for somaliske Khadija Mahmed.
SMART JAKKEMERKE: Det er ikke stort, men det har gjort en verden av forskjell for somaliske Khadija Mahmed. Vis mer

Butikkarbeidet fløt lett. Språktreningen gikk det litt tråere med. Til tross for at hun fikk norsktimer på jobb, sammen med andre kollegaer i språkopplæring, ble det ikke til at hun fikk snakket så mye på jobb. Det er litt begrenset hvor mye epler, pærer og hermetikkbokser har å si.

- Det var fint å komme i arbeid, men jeg fikk ikke pratet så mye på jobb. Nordmenn er jo litt reserverte, det er ikke vanlig å snakke med folk man ikke kjenner, sier Mahmed til Dagbladet.

De små, dagligdagse utvekslingene var heller ikke alltid like enkle. Om en kunde først spurte om noe, og Mahmed lette etter ordene, fant de gjerne en annen butikkmedarbeider å spørre. Det samme skjedde om hun slet med å skjønne hva de sa.

I desember endret det seg, og Mahmed er ikke i tvil om hvorfor. Hun fikk et jakkemerke - en button - med følgende påskrift: «Jeg lærer meg norsk - Snakk med meg».

Og folk snakket.

Dobbel gevinst

Det hele begynte på Toten, forteller Kristine Aakvaag Arvin, kommunikasjonssjef i Kiwi. Der tok noen innvandrere i kombinert arbeidsutplassering og språkopplæring de første «Snakk med meg - jeg lærer norsk»-jakkemerkene i bruk.

REPORTASJE: - Vi fikk ideen til jakkemerket av en reportasje på NRK, sier Kristine Aakvaag Arvin. Foto: Kiwi
REPORTASJE: - Vi fikk ideen til jakkemerket av en reportasje på NRK, sier Kristine Aakvaag Arvin. Foto: Kiwi Vis mer

Jakkemerket var et samarbeidsprosjekt mellom Kompetanse Norge, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og voksenopplæringen på Vestre Toten, og kunne brukes av alle som var i språkopplæring i kommunen.

- Da vi så en av våre medarbeidere med en slik button i en reportasje på NRK var vi ikke i tvil: Dette måtte vi gjøre mer av, sier Arvin til Dagbladet.

Kiwi fikk raskt produsert opp liknende merker, og distribuerte til alle butikker med ansatte i språkopplæring. Merkene er litt annerledes enn de originale, de har byttet om på setningene, og de kommer i de karakteristiske grønne Kiwi-fargene.

MERKET: Ser du dette merket, er det bare å slå av en prat.
MERKET: Ser du dette merket, er det bare å slå av en prat. Vis mer

Butikksjef Sigri Hylland (33) på Kiwi Økern har 24 ansatte fra 13 forskjellige land. To av dem er i språkopplæring, fem har fått jobb gjennom NAV. Norsk er felles språk.

- Det er et krav å kunne norsk eller være i norskopplæring for å jobbe i Kiwi, sier Jan Paul Bjørkøy, administrerende direktør i Kiwi.

Det er mange måter å lære norsk på i butikken, og selv om melkekartonger og hermetikkbokser ikke snakker, er det god læring i å lese på etiketter og hyllekanter, forteller Hylland.

Ulike støtteordninger, tilrettelegginger og oppfølging fra kommune og NAV er imidlertid essensielt for å få det til å gå rundt.

- Må lære norsk

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie ser på en forbedring av eksisterende tilskuddsordninger - og kjentgjøre de som allerede eksisterer. Målet er enkelt: Flere skal i arbeid.

HENTE ERFARINGER: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie med Khadija Mahmed og Yosef Habtemariam som begge er på kombinert arbeids- og språkopplæring på Kiwi.
HENTE ERFARINGER: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie med Khadija Mahmed og Yosef Habtemariam som begge er på kombinert arbeids- og språkopplæring på Kiwi. Vis mer

- Det er urovekkende mange i arbeidsdyktig alder som ikke er i jobb, sier Hauglie til Dagbladet.

Hun tror flere kunne vært i jobb om man hadde tilrettelagt bedre. Hun er på Kiwi for å høre på erfaringene deres, ikke bare de i språkopplæring, men også butikksjef - og kjedesjef Jan Paul Bjørkøy.

Sistnevnte er opptatt av å tilrettelegge både for dem som faller litt utenfor de forventede systemene. Det gjelder ikke bare innvandrere, men også folk som har droppet ut av skolen.

- Det følger jo med noen utfordringer, men det er også store gleder, sier Bjørkøy.

I disse litt utsatte gruppene har Kiwi funnet mange lojale medarbeidere, forteller han.

- Fin å vise til

Mahmed hadde bodd i Norge i 19 år da hun begynte på Kiwi. Hun har oppdratt fire barn, den eldste er nå på videregående. Endelig var det hennes tur.

- Etter 19 år var det på tide å lære ordentlig norsk!

Hun synes kunder med østlandsdialekt er greie å forstå, men sliter til gjengjeld litt mer med brede dialekter fra Nord-Norge - og Bergen.

- Folk snakker litt saktere og tydeligere nå, sier Mahmed. - De er litt mer tålmodige.

- Og så er knappen fin å vise til om det er noe jeg ikke skjønner, supplerer Yosef Habtemariam.

Habtemariam har vært i Norge i fire år, og har vært i arbeid i flere av dem, blant annet på Fretex.

Han synes merket har vært med på å tø opp litt reserverte nordmenn, og senket terskelen for småprat i butikken. Det er mest de litt eldre som prater, forteller de. De trengte kanskje selv en oppfordring for å ta kontakt, og kan gjerne famle litt om samtalen skal bevege seg utover om det finnes mer av en vare på bakrommet.

Det kan Mahmed bekrefte.

- Nordmenn snakker ikke så mye. Men jeg, jeg er ikke sjenert, ler Mahmed.

Ikke bare språk

Det er ikke bare språkopplæringen som er viktig når innvandrere er på arbeidstrening, forteller butikksjef Hylland. De må også lære seg arbeidskultur.

- Punktlighet kan variere mye, og det kan ta litt tid for noen å skjønne at dette er veldig viktig i norsk arbeidskultur.

Samtidig tar det tid for noen å venne seg til den folkelige og hverdagslige tonen med overordnede.

- Noen kaller meg konsekvent for «sjefen», selv om jeg prøver å si at de kan kalle meg for Sigri, ler Hylland.

- Det er mange som har veldig stor respekt for autoriteter.

- Mange undervurderer jobbens sosiale betydning, sier Anniken Hauglie.

Integrering i samvirkelagene

Hos Coop er det samvirkelagene som i hovedsak står for integrering. Kommunikasjonssjef Silje Verlo Alisøy trekker spesielt fram Madla Handelslag og Coop Mega på Madla.

Det hele startet i 2013, da Coop Mega Madla ansatte to damer i 50-åra fra Etiopia og Eritrea. De fikk jobb i kassen på Coop Mega Madla, som er en stor butikk med mye kunder hele dagen.

- Dersom man skal lære norsk, er det viktig å bli satt i situasjoner der man faktisk får snakket med kundene. Ofte blir nok ansatte som ikke snakker norsk satt til oppgaver som varepåfylling. Men man lærer ikke mye norsk av å snakke med varene, sier Sissel Merete Torkelse, personalsjef i Madla Handelslag.

Ansettelsen av de to damene viste seg å være en stor suksess, og ble starten på et integreringsarbeid som resulterte i at Madla Handelslag ble tildelt IA-prisen i 2016. Prisen for beste bedrift innenfor inkluderende arbeidsliv fikk de for sin innsats for å få flere unge inn i arbeidslivet. Siden 2013 har 300 personer fått tilbud om arbeidstrening hos Madla handelslag, hvorav omtrent 100 av dem er innvandrere som har fått språkopplæring.

- Vi har søkt dessuten søkt tilskudd hos NAV om mentorordning. Innvandrere som får jobb hos oss får derfor en ansatt som følger de hele veien, og passer på at de får den oppfølgingen de måtte trenge, sier Torkelse.

Rema rekrutterte fra fotballag

- Troen på enkeltmennesker er en sentral del av kulturen i Rema 1000, og vi har flere gode tiltak for å hjelpe folk med innvandrerbakgrunn til å bli integrert i samfunnet. Flere av våre kjøpmenn driver språkopplæring der flyktninger får trening i språket og arbeid i butikk, sier Mette Fossum i Rema til Dagbladet.

Hun trekker spesielt fram Atle Bringsås på Rema 1000 Seljord, som har drevet språkopplæring i flere år.

- Vi var initiativtaker til integreringsprosjektet «Fotballkompis», Norges første fotballag for flyktninger. Flere av spillerne fikk jobb i butikker hos oss gjennom prosjektet, sier Fossum.