Selskapet Avanieco på Bali i Indonesia har nå laget en plastpose av plantemateriale som løser seg opp i vann. I selskapets promoteringsvideo ser vi hvordan posen ender som en grønn, teaktig væske og drikkes opp (se video øverst i saken). Det er Kevin Kumala som har gründet selskapet.
Posene er nå et av flere produkter av plantematerialer som erstatter tradisjonelle plastprodukter. Historien om den «drikkbare plastposen» hylles av flere medier som tegn på at store endringer er på beddingen hva gjelder bruk av plast.
Kumala, som opprinnelig kommer fra Bali, returnerte til Indonesia etter ti år i USA og opplevde hvordan plastproblemene er i ferd med å ta helt overhånd. Han forteller i flere intervjuer og en TedTalk om hvordan han så plast som fylte strender og havet. Sammen med venner bestemte de seg for å ta tak i problemene og resultatet ble Avanieco, som nå har spesialisert seg på produkter som erstatter tradisjonelle plastprodukter som plastposer, sugerør, emballasje og til og med regntøy.
Guro Hauge jobber for miljøstiftelsen Zero som fagansvarlig for bygg og materialer. Hun synes en drikkbar plastpose er en interessant nyskapning:
- Søppelbergene i Indonesia viser hvor stort og akutt problemet er der. Og dette krever radikale løsninger. En plastpose som oppløses i varmt vann virker i utgangspunktet som en god løsning på Bali, men det er flere årsaker til at en slik ordning ikke nødvendigvis er bra i Norge
- Hvordan da?
Nedbrytbar plast ødelegger gjenvinning av ordinær plast. Norge har et godt gjenvinningssystem for plast. Særlig flasker, gjennom panteordningen.
- Og plasten gjenvinnes?
- Målet er å gjenvinne så mye som mulig av denne plasten - og å skape et såkalt sirkulært system. Vår utfordring er at mye av plasten sendes ut av landet, og at vi ikke bruker denne plasten i nye produkter på det norske markedet.
Ingen incentiver for gjenvinning
Zeros holdning er at ulike situasjoner krever ulike løsninger. Så selv om en vannløselig pose kan være en del av en kortsiktig løsning på Bali, er ikke det nødvendigvis gunstig her. Hauge peker på flere utfordringer ved det norske systemet og kommer med en klokkeklar oppfordring til politikerne, som akkurat nå sitter i regjeringsforhandlinger:
Jeg oppdaget den krøllete lappen i skolesekken: - Nå forstår jeg hvorfor han ikke sa noe
I dag er det ingen incentiver for å gjenbruke plast eller bruke fornybare løsninger. Vi mener at dette burde være en del av en ny regjeringserklæring. Om regjeringen setter seg som mål at, for eksempel, 30 prosent av all plastemballasje skal være gjenvunnet eller fornybar plast innen 2020, så skapes det et marked. Da vil vi både kunne redusere klimagassutslipp og hindre at plast havner på avveie.
- Oppsummert: Vi er gode på å samle inn plast, og det neste skrittet er å bruke plasten i Norge.
Folk lar seg opprøre av historier om hvaler som kveles av plast som dukker opp med jevne mellomrom. Dette smitter over på hvordan man ser på emballasje i butikkene. Det bekrefter Knut Lutnæs som er miljøsjef i Coop Norge:
- Mange ønsker en reduksjon av emballasjebruk. Dette er noe som engasjerer, og vi opplever at kundene, som er de som eier oss, stiller tøffe krav om å redusere emballasjebruken, sier Lutnæs.
- I sommer lanserte vi en ny emballasjestrategi som favner om de viktigste grepene i tiden som kommer. Vi har sagt at vi skal redusere bruken av plast med 25 prosent innen 2025. Med den farten vi nå har, er jeg sikker på at det vil skje mye før det.
- Hva er det viktigste som skjer nå?
- Vi ser en begynnende overgang fra fossil til fornybar plast. Og dermed en innfasing av biobasert plast.
- Får vi se spiselig emballasje 2019?
Dette lille grepet fjernet 1,2 tonn plast: - Lur løsning
- He-he … Jeg testet det allerede i 1994, men det var i praksis sagflis, som er nokså tungt fordøyelig og ikke så veldig snasent, for å si det sånn! Men, vi har sett forbedrede produkter. Hovedpoenget er kanskje ikke at de er spiselige, men at de kan brukes på nytt. Men vi skal absolutt ikke avvise muligheten!, sier Lutnæs og legger til:
- Vi må være klar over at å bruke landbruksareal eller matprodukter til å produsere emballasje er problematisk med tanke på at vi skal produsere mat til en voksende befolkning.
Skeptisk til nedbrytbar plast
Lutnæs er på bølgelengde med Zero når det gjelder ideen om sirkulær økonomi:
- Coop skal over i den sirkulære økonomien. Råvarer som ikke passer inn i dette systemet funker ikke. Nedbrytbare produkter bryter altså med disse prinsippene.
- Skal de ikke være nedbrytbare?
Nei, vi er skeptiske til såkalt nedbrytbare plastløsninger. Det er fordi plasten, slik vi kjenner den i dag, ikke brytes med til annet enn mikroplast. Det skjer altså ikke organisk - og mikroplast er et voksende problem fordi det dukker opp i næringskjeden.
Nå: EU vil forby disse plastproduktene
- Hva tenker dere om alternativer til plast?
- Alternativer til dagens plast vil i overskuelig framtid utgjøre svært lite av det totale behovet. Ved å skape et lukket kretsløp vil plasten få verdi, noe som vil minske klimabelastningen så vel som forsøplingsproblematikken. Sammen med 40 aktører fra hele verdikjeden skal vi sammen utarbeide et veikart for hvordan næringen, i samarbeid med myndighetene, kan bidra til økt resirkulering av plastemballasje.
- Hva med reduksjon av plast?
Nedprising og samarbeid med Matsentralen
Dyveke Fjeld Elset er kommunikasjonsrådgiver for bærekraft i Norgesgruppen. I mars legger de fram en ny rapport om planer for arbeidet med disse spørsmålene framover. Hva gjelder matsvinn er de særlig fornøyd med to tiltak:
- Vi ser at nedprising av varer som snart går ut på dato og bedre merking av varer har hatt en god effekt på reduksjon av matsvinn i butikk. Vi har også veldig god erfaring med ordninger som Too Good To Go og donasjon til veldedighet. Vi arbeider også med å teste og innføre nye tekniske løsninger. Vi har også fornyet samarbeidet med Matsentralen som gjøre en kjempejobb med å distribuere overskuddsmat.
- Alle NorgesGruppens selskaper har satt seg et felles mål om å halvere sitt matsvinn innen 2025, så her vil det skje mye framover utover det som allerede er igangsatt. Vi ser optimistisk på 2019, men kan ikke utdype noe mer nå før års- og bærekraftsrapporten vår kommer ut i mars.
