FYSISK AKTIVITET I SKOLEN: - Kunnskapsdepartementet forsøker å «vri seg unna» stortingsvedtaket om mer fysisk aktivitet i skoleverket, sier førsteamanuensis Ole Petter Hjelle. - Et nasjonalt vedtak om at skolen må «finne» tid til en times aktivitet vil sette lærere og skoler i en vanskelig situasjon, sier statssekretær Rikke Høistad Sjøberg. Foto: Høyskolen Kristiania / NTB Scanpix
FYSISK AKTIVITET I SKOLEN: - Kunnskapsdepartementet forsøker å «vri seg unna» stortingsvedtaket om mer fysisk aktivitet i skoleverket, sier førsteamanuensis Ole Petter Hjelle. - Et nasjonalt vedtak om at skolen må «finne» tid til en times aktivitet vil sette lærere og skoler i en vanskelig situasjon, sier statssekretær Rikke Høistad Sjøberg. Foto: Høyskolen Kristiania / NTB ScanpixVis mer

Kaller regjeringens politikk for «skolesvik»:

Forsker: - Ett knep gir barna dine bedre hukommelse

Ole Petter Hjelle mener at trikset som holder hjernen skarp og klar gjør at politikerne må tenke nytt om barnas timeplan.

I desember i fjor gjorde Stortinget et historisk vedtak hvor det ble bestemt at alle norske elever fra første til tiende klasse skulle få minst én time fysisk aktivitet per dag, i skolen. Dette vedtaket ble godt tatt imot i flere fagmiljøer innenfor helse og idrett, som Legeforeningen, NIF, Kreftforeningen og Aktivitetsalliansen.

I forbindelse med siste statsbudsjettet kommer det fram at Kunnskapsepartementet forsøker å unngå at vedtaket blir gjennomført, og i en kommentar fra statsbudsjettet framkommer det følgende:

«Departementet vil ikke anbefale at det blir innført ei ny obligatorisk ordning i skolen med fysisk aktivitet. Departementet anbefaler at det framover heller blir satsa på frivillige tiltak, erfaringsspreiing, dokumentasjon og forsvarlig evaluering av det som skjer ute i skolen.»

- Et svik

Ole Petter Hjelle er lege, forsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge og Høyskolen Kristiania hvor han ser på sammenhengen mellom fysisk aktivitet i skolen og barns fysiske og mentale helse og skoleprestasjoner. Han beskriver det hele som et «skolesvik».

- Dette er svært oppsiktsvekkende. Departementet spiller på at dette blir dyrt, at flere lærere og skoleledere er imot og at det er bedre å gå tilbake til det man gjorde tidligere, nemlig å prøve ut og dokumentere modeller som det kan være opptil hver skole å benytte, sier han.

Hjelle er forfatter av boka Sterk hjerne med aktiv kropp der han tar et kraftig oppgjør med inaktiviteten som råder i det norske skoleverket.

- Dette er et svik overfor våre barn fra politikernes side, sier han.

- Vanskelig situasjon

Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg forteller at Kunnskapsdepartementet er opptatt av fysisk aktivitet, og er enig i at det er bra for både helsa, læringen og mestringen til barna.

Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg. Foto: Marte Garmann
Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg. Foto: Marte Garmann Vis mer

- En del skoler og lærere gir elevene mulighet til å være fysisk aktive i løpet av skoledagen, enten med aktivitet i friminutt, turdager, utetimer, eller annet. Det er bra, og det finnes fleksibilitet i skoledagene til å få til dette. Men et nasjonalt vedtak om at skolen og lærerne må «finne» tid til en times aktivitet innenfor dagens timetall, vil sette lærere og skoler i en vanskelig situasjon, ettersom alle elevenes skoletimer er fagtimer og det allerede er omfattende krav til hvilket fagstoff elevene skal igjennom, sier hun.

Hvis Stortinget ønsker skoletimer til fysisk aktivitet utover det som allerede ligger i timetallet, vil det kreve mer tid og lærerressurser, ifølge Sjøberg.

- Da må det enten følge med penger til dette, eller så må Stortinget si hvilke timer de vil omprioritere, sier hun.

Etterlyser dokumentasjon

Videre i Statsbudsjettets kommentar står det:

«Dersom det kan dokumenteres gode effekter av denne type tiltak som klart er større enn eventuelle negative effekter, er det all grunn til å tro at slike tiltak vil bli mer og mer vanlige. I denne sammenhengen vil det også være mulig å satse på statlige stimuleringstiltak. Departementet mener ellers at det er viktig å vurdere andre sider ved skolehverdagen til elevene som gjør at det bli unødig lite fysisk aktivitet, for eksempel i friminuttene.»

- Det trengs ikke mer forskning for å fastslå at det er altfor mye fysisk inaktivitet i den norske skolen og at dette går utover barnas fysiske og mentale helse, inkludert skoleprestasjoner, påpeker Hjelle.

Reidar Säfvenbom er førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole, seksjon for kroppsøving og pedagogikk. Han mener derimot at det er lite dokumentasjon på effekt av fysisk aktivitet i skolen i Norge.

Førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole Reidar Säfvenbom. Foto: Nih
Førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole Reidar Säfvenbom. Foto: Nih Vis mer

- Effekter er ofte målt ut fra gjennomsnitt. Det er uheldig. Vi vet lite om effekt spesielt på dem som i utgangspunktet ikke er så glad i aktivitet og som misliker kroppsøving - og som er den viktigste målgruppa til Helsedirektoratet, sier han.

Säfvenbom mener at dersom mer forskning på fysisk aktivitet i skolen skal utføres, bør denne forskningen inkludere aksjonsforskning der lærere og elever involveres aktivt i prosessen.

- Det vil i større grad harmonere med hva som faktisk er gjort ved de skoler som ser ut til å lykkes med lokale prosjekter.

Ungdom

- Preliminære resultater fra REPAC indikerer at inaktivitet ikke er inaktive ungdommers største problem. For disse vil det måtte oppleves som merkelig at staten først og fremst skal få de mer fysisk aktive, på toppen av andre utfordringer de måtte ha, sier Säfvenbom.

Statssekretær Sjøberg opplyser om Kunnskapsdepartementet nå gjennomfører et forskningsprosjekt om fysisk aktivitet for ungdomsskoleelever.

- Den kunnskapen vil vi bruke videre i utviklingen av norsk skole. Dette er et anmodningsvedtak fra Stortinget og vi har gjort en grundig vurdering av det. Vår vurdering er at vedtaket ber skolene «finne» tid til et tiltak som i realiteten koster over to milliarder kroner å gjennomføre, uten at det følger med noen penger, sier hun.

- Departementet har anledning til å varsle dersom vi mener det er tungtveiende årsaker til at vedtaket ikke bør følges opp. Det er dette vi nå gjør.

Sitter på rumpa

Hjelle argumenterer med at økt mengde fysisk aktivitet i skolen er det viktigste, mest effektive og billigste folkehelseverktøyet.

- Norske barn sitter altfor mye på rumpa i skolen. For mye inaktivitet bidrar til å avlære viktigheten av bevegelse og lek for barna våre, sier Hjelle.

Nasjonale myndigheter anbefaler barn og ungdom å være i variert fysisk aktivitet minst en time hver dag, og at aktiviteten bør være av moderat eller høy intensitet. Minst tre ganger i uka bør aktiviteten være med høy intensitet, og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet.

Helsedirektoratet mener skolen er en viktig arena for fysisk aktivitet for barn og ungdom.

- Fysisk aktivitet kan ha positiv effekt på skoleelevers læringsutbytte, fysiske og psykiske helse og skolens læringsmiljø, sier divisjonsdirektør Linda Granlund.

- Mer fysisk aktivitet i skolen vil i tillegg kunne være et viktig verktøy for å redusere og utjevne sosiale helseforskjeller i samfunnet. Gjennom skolen når vi alle, uavhengig av sosial klasse, sier Hjelle.

«Skolens 60»

Professor Geir Kåre Resaland ved Høgskulen på Vestlandet har forsket på fysisk aktivitet i skolen i 15 år. Han mener det er gode grunner for en nasjonal innføring av daglig fysisk aktivitet i skolen, men forutsetningen for å lykkes er å utvikle en modell som skolene opplever som meningsfull.

- De potensielle fordelene med én times daglig aktivitet for alle elever er betydelige, men det samme er utfordringene med å tilpasse et framtidig vedtak i skolehverdagen, sier han.

Professor Geir Kåre Resaland.
Professor Geir Kåre Resaland. Vis mer

Nesten uansett hvor mye samfunnet investerer i fysisk aktivitet i skolen, vil det lønne seg over tid, ifølge Resaland.

- I Helsedirektoratet sin rapport fra 2014 viser at den potensielle velferdsgevinst ved å innføre 60 minutter daglig bevegelse for alle elever i et livsløpsperspektiv er 27 ganger tiltakskostnadene, sier han.

Resaland foreslår at vi i fase én lar skolene selv velge fra en stor «bevegelsesmeny» som inkluderer kroppsøving, fysisk aktivitet, fysisk aktiv læring, femminutters aktive avbrekk i klasserommet, aktiv hjemmelekse, friminuttsmodeller, fysisk aktivitetsmodeller og andre former for bevegelse i skoledagen.

- En måte å tenke på dette er å lage en variant av Helsedirektoratets kampanje «dine 30», som er ment å inspirere folk flest til å flette inn 30 minutter med aktivitet i hverdagen, sier Resaland, og foreslår «Skolens 60».

Resaland er trygg på at skoler vil utvikle mange gode modeller for fysisk aktivitet i skolehverdagen, og at Norge i framtida, i en fase to, vil kunne bli et pionerland i arbeidet for å utvikle en mer aktiv skoledag for elever.