FEIL: Ikke bruk denne til annet enn kalde ting, råder Mattilsynet. Boksen har samme plastmateriale som Tupperware og kan uten helserisiko brukes om igjen, til kald og varm mat, mener plasteksperter, matforskningsinstituttet Nofima, emballasjeindustrien og iskremprodusenter som Diplom-Is. Foto:Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
FEIL: Ikke bruk denne til annet enn kalde ting, råder Mattilsynet. Boksen har samme plastmateriale som Tupperware og kan uten helserisiko brukes om igjen, til kald og varm mat, mener plasteksperter, matforskningsinstituttet Nofima, emballasjeindustrien og iskremprodusenter som Diplom-Is. Foto:Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Norsk plastekspert ut mot Mattilsynet: Isbokser, plastflasker og melkekartonger kan gjenbrukes uten risiko

Forsker: -Norske myndigheter feilinformerer om plastemballasje

Forskningsprosjekt viser at du kan gjenbruke brusflaska og bruke isboksen til matrester.

- At Mattilsynet går ut med slik informasjon, er uforståelig. All forskning viser noe annet. Selv bruker jeg både isbokser og plastflasker om igjen, uten å være det minste redd.

KRITISK: Plastekspert Ole Jan Myhre mener Mattilsynet gir feil informasjon om plastemballasje til norske forbrukere. Foto: NORNER
KRITISK: Plastekspert Ole Jan Myhre mener Mattilsynet gir feil informasjon om plastemballasje til norske forbrukere. Foto: NORNER Vis mer

Plastekspert Ole Jan Myhre i det plast-tekniske instituttet Norner i Stathelle reagerer sterkt på Mattilsynets advarsel mot å gjenbruke plastemballasje.

Isbokser, rømmebeger eller bærkurver er i utgangspunktet ment for engangsbruk og bør ikke gjenbrukes med andre næringsmidler enn det de opprinnelig var fylt med, mener Mattilsynet.

Advarslene ble nylig gjengitt i Dagbladet.

- Jeg mener det er feil det Mattilsynet kommer med, sier Ole Jan Myhre

- Faktisk burde man oppfordre til gjenbruk nå som det er mye fokus på sirkulær økonomi. Å gjenbruke en isboks er to til ti ganger bedre for miljøet.

«Vi mener at vår emballasje er helt trygg. De stoffene det advares mot finnes ikke i våre bokser.» Anne Borgen Sturød, Markeds- og produktutviklingsdirektør i Diplom-Is.

Diplom-is: Vår boks trygg

Iskremprodusenten Diplom-is forstår ikke på hvilket grunnlag Mattilsynet advarer.

- De stoffene det advares mot finnes ikke i våre bokser. Vi mener at vår emballasje er helt trygg. Når du har spist opp isen, bruk den til bærplukking eller til matrester, sier, Anne Borgen Sturød, Markeds- og produktutviklingsdirektør i Diplom-Is.

Ifølge Borgen Sturød er dagens iskrembokser laget av akkurat samme materiale som bokser solgt for å oppbevare mat i, for eksempel Tupperware-bokser.

- Du kan vaske boksene i oppvaskmaskin og oppbevare mat i dem, både i kjøleskap og fryser. Det eneste de ikke tåler er mikrobølgeovn, sier Borgen Sturød.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nofima-forskning: Helt trygt

Ole Jan Myhre har jobbet med petrokjemi og plastemballasje i 20 år, utgitt vitenskapelige artikler om plast og er godt kjent med internasjonal lovgivning på området.

Myhre understreker at han er opptatt av miljø og helse og ikke ønsker å bidra til helserisiko.

TRYGT: Nofima-forsker Isabell Lien ledet prosjektet som testet norsk matemballasje. - Emballasjen som brukes på mat i Norge og EU er trygg å gjenbruke. Bruker du hodet, og for eksempel ikke varmer mat i en isboks i mikroen, er det ingen grunn til ikke å bruke emballasjen på nytt. Foto: Nofima
TRYGT: Nofima-forsker Isabell Lien ledet prosjektet som testet norsk matemballasje. - Emballasjen som brukes på mat i Norge og EU er trygg å gjenbruke. Bruker du hodet, og for eksempel ikke varmer mat i en isboks i mikroen, er det ingen grunn til ikke å bruke emballasjen på nytt. Foto: Nofima Vis mer

Han avviser at han har kommersielle eller andre personlige interesser i å gå ut offentlig.

- Det som er viktig for meg er at folk får riktig informasjon, sier han.

Matforskningsinstituttet Nofima har sammen med Norner, ulike industriselskaper, matprodusenter og grossister, nylig gjort et større forskningsprosjekt på norsk plastemballasje.

Hva Nofima selv skriver om prosjektet kan du lese her.

27 emballasjer for ulike matprodukter ble analysert for å sjekke om emballasjen kunne smitte over på maten. Alle holdt myndighetenes krav med god margin.

KORREKT: - Vi må favne bredt og mener at våre råd er gode, sier Julie Tesdal Håland, seniorrådgiver i seksjon fremmedstoffer og EØS i Mattilsynet. Foto: MATTILSYNET
KORREKT: - Vi må favne bredt og mener at våre råd er gode, sier Julie Tesdal Håland, seniorrådgiver i seksjon fremmedstoffer og EØS i Mattilsynet. Foto: MATTILSYNET Vis mer
«Alle oppslagene i media om at matemballasje i plast er så helsefarlig, synes jeg blir å skyte spurv med kanoner» Isabell Lien, prosjektleder i Nofima og sekretariatsleder av Emballasjekonvensjonen.

- Resultatene er svært oppløftende. Materialene ble testet under tøffe betingelser, sier leder for prosjektet, Isabell Lien, prosjektleder i Nofima og sekretariatsleder av Emballasjekonvensjonen.

ADVARER: Slik advarer Matilsynet på sine nettsider. Skjermdump 16.8.17: DAGBLADET
ADVARER: Slik advarer Matilsynet på sine nettsider. Skjermdump 16.8.17: DAGBLADET Vis mer

Skyter spurv med kanoner

Hun understreker at Nofimas fremste fokus er å sørge for mattrygghet og at det er viktig å advare når det er nødvendig.

- Men alle oppslagene i media om at matemballasje i plast er så helsefarlig, synes jeg blir å skyte spurv med kanoner, sier hun.

- Det er forskjell på milligram, nanogram og pikogram. Vi må se nyansene.

Unødig frykt

Hennes inntrykk er at Mattilsynet tar høyde for alle mulige «feilbruk» og sikrer at mulige begrensinger til emballasjen (høy varme, sure matvarer etc) unngås 100 prosent.

- Mener du at advarslene kan bidra til unødig frykt?

- Ja. Bruker man hodet, bør matemballasje i plast kunne gjenbrukes uten helserisiko.

- Å bruke hodet er å ikke putte isboksen i mikroen, for eksempel. Det kan også være lurt å ikke putte olivenolje på flasker der det har vært vann. Oljer kan trekke andre stoffer ut av plasten enn vann gjør. Men noen stor fare snakker vi ikke om.

«Jeg mener det er feil det de kommer med.» Ole John Myhre

Forventer korrekt informasjon

Det danske mattilsynet, Fødevarestyrelsen, har liknende advarsler som det norske Mattilsynet på sine nettsider. Begge råder folk til å bruke emballasjen til samme type mat, dersom mant ønsker å gjenbruke.

Myhre mener dette er helt feil.

- Sammensetningen av en isboks er den samme som leverposteiboksen, som fylles varm, og boksene fra Tupperware. Det er ingenting i veien for å bruke en isboks til varm mat, sier han.

- De fleste vet at plast kan smelte ved høy temperatur og det gir seg selv hvor mye du kan varme opp en plastboks.

- Utdatert

Myhre mener at Informasjonen i beste fall er utdatert og dårlig kvalitetssikret.

«Hvorfor gå ut med advarsler mot stoffer som ikke lenger er i bruk?» Ole Jan Myhre, plastekspert

- Stoffene i dagens plastemballasje vært utprøvd i 20-40 år. Det er ikke funnet helsefare for mennesker forbundet med dem. Noen av stoffene det advares mot har aldri vært i nærheten av en isboks, sier han.

IKKE FARLIG: Det farlige stoffet bisfenol A finnes ikke i PET plastflasker og har aldri vært bruk til dette heller. Pet-flaskene er gjennomtestet. Ikke noe tyder på at de avgir farlige stoffer. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
IKKE FARLIG: Det farlige stoffet bisfenol A finnes ikke i PET plastflasker og har aldri vært bruk til dette heller. Pet-flaskene er gjennomtestet. Ikke noe tyder på at de avgir farlige stoffer. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Mer emballasjekontroll

Mattilsynet henviser til at mye emballasje kommer fra land utenfor Norge og EU. Myndighetene i EU/EØS, deriblant Norge, har blitt pålagt å føre importkontroll med produkter importert fra Asia. Særlig produkter importert fra Kina har vært et problem

- Mye av råvarene produseres i Østen. Det er omfattende og tidvis vanskelig å kontrollere alle stoffer som brukes. Mitt inntrykk er at produsentene er sannferdige, men det er huller i kunnskapen deres om europeisk regelverk og hva som kreves av dokumentasjon, sier Lien i Nofima.

Ole Jan Myhre er enig i at det finnes plastmaterialer man bør unngå fordi uheldige stoff kan avgis til maten. Et eksempel er bæreposer med resirkulert plast. Et annet er polykarbonat med bisfenol A, men dette stoffet er ikke lenger i bruk som emballasje.

- Det er større usikkerhet om plastemballasje produsert utenfor EU. Men all plastemballasje produsert for mat i EU skal være helt trygg å gjenbruke, sier han.