NORSKTOPPEN: Mange av bestselgerne i sjokoladehylla kom før Annen verdenskrig. Foto: Mondelez/Freia
NORSKTOPPEN: Mange av bestselgerne i sjokoladehylla kom før Annen verdenskrig. Foto: Mondelez/FreiaVis mer

Toppris:

Forsker om Toppris-hemmeligheten: - Handler om én ting

- Det er bare gamlinger i sjokoladehylla.

Gratulerer til Toppris!

I år fyller sjokoladen 50 år.

Forsker om Toppris-hemmeligheten: - Handler om én ting

- Jøss, er den så gammel?, spør du.

- Japp! Og den er blant de yngste vi har.

Japp er fra 1949, for eksempel.

Å spise en Toppris var en av barndommens søte gleder. Ikke bare var sjokoladen god og hadde dette mystiske, knasende laget. Men, jammen var det ikke TO sjokoladebiter innenfor papiret - for prisen av én?!

Nesten for godt til å være sant.

Den var min favoritt. Og omtrent hvert skuddår smaker jeg på en, bare for å kjenne på en barnlig, nostalgisk glede. Når man tenker seg om: er det ikke litt rart at jeg kan spise meg nedover memory lane på den måten? At akkurat de samme sjokkisene fyller hyllene i dag, som for 50, 60 og nesten 100 år siden?

Toppris kom altså på markedet i 1969. Den holder seg godt. Det får'n si. Men, ikke spesielt mye bedre enn sine kompanjonger. Bare se her:

  • Freias selskapssjokolade 1895
  • Mandelstang 1897
  • Melkesjokolade 1906
  • Mokkabønner 1917
  • Firkløver 1926
  • Monolitt 1926 (for å feire byggingen av Vigelandsparken!)
  • Stratos 1936
  • Kvikk Lunsj 1937
  • Cuba 1938
  • Troika 1939
  • Japp 1949
  • Daim 1953
  • M 1957
  • Krembanan1957
  • Twist 1958
  • Caramello 1958

- Jøss, hele sjokoladehylla er full av gamlinger, jo!

- Ja, Toppris er som en ungsau å regne.

At alle er tilårskomne er desto mer oppsiktsvekkende når man vet hvor mye krefter som brukes på å skape nye varianter. Nidar, for eksempel, forteller at de lager 10-15 i året. Jeg ser for meg et helt team av konsulenter med mappene fulle av kundeundsøkelser, testpanel, brainstorming, markedsanalyser, kalkyler, prototyper og fokusgrupper.

Likevel, hele 80 prosent av nye produkter mislykkes.

Har vi med Norges mest mislykkede bransje å gjøre? Sjokoladeutviklerne? De har knapt lykkes med noe som helst de siste 50 åra. Hva skyldes denne innovasjonskollapsen?

Vet man ikke hva som er godt lenger? Det jobbes på spreng med å fylle ut Excel-ark, det strykes skjorter, jobbes fra hytta og pushes i sosiale medier.

Nidars siste suksess? Nidars melkesjokolade. Altså et produkt som ble lansert av konkurrenten for 113 år tidligere.

Det har stoppet opp.

Ble den siste sjokoladen funnet opp på 60-tallet? Hadde vi tilfeldigvis et knippe sjokoladegenier gående blant oss på 1900-tallets første del? Og fødes det ikke nye?

Eller er dagens produktutviklere rett og slett udugelige? Jeg må jo spørre.

Noen ganger lanseres et produkt som likner på originalen, for eksempel peanøttkube og nøttekube (eller taco-Grandiosa). Produsenten håper det selger, men er ofte fornøyd om man lykkes med å skape oppmerksomhet for hovedproduktet. Media vil gjerne teste og vurdere nyheter - og vi blir med på dansen.

Jeg spurte den høyt ansette forbruksforskeren Annechen Bahr Bugge om suksessen Toppris. Og hun sa at det handler om én ting:

- Noen har definert en tradisjon som en særlig vellykket innovasjon. Toppris er vel bare et eksempel på dette. «Kosemat» har gjerne et litt nostalgisk preg og man velger gjerne produkter og retter som vekker gode minner fra barndommen, gode opplevelser osv.

Det kan vi skjønne. Men, at ingen klarer å lage en god sjokolade? Det er tydeligvis ikke godt å skjønne godt ...