Forsker: Tør vi spise dette?

TANGSALAT: Artikkelforfatteren oppfordrer oss til å smake på nye ting fra havet i sommer. Og han forsikrer at tang og tare ikke er giftig. Foto: Shutterstock
TANGSALAT: Artikkelforfatteren oppfordrer oss til å smake på nye ting fra havet i sommer. Og han forsikrer at tang og tare ikke er giftig. Foto: ShutterstockVis mer

Med jevne mellomrom slipper vi til forskere som er opptatt mat - på den ene eller andre måten. Denne ganger er det Sigurd Øines fra Nofima som skriver om den nye østersen som har etablert seg i våre farvann:

Av Arne Duinker, jobber som forsker på Havforskningsinstituttet og har spesialisert seg på blant annet algetoksiner i skjell.

OPPFORDRING: Arne Duinker oppfordrer alle til å spise nye ting fra havet i sommer. Foto: HI
OPPFORDRING: Arne Duinker oppfordrer alle til å spise nye ting fra havet i sommer. Foto: HI Vis mer

Min klare oppfordring til alle i sommer er å gå ut av din gastronomiske komfortsone – ta turen ned i fjæra, plukk med deg snegler og tang og gi deg selv en helt ny smaksopplevelse. Og jeg garanterer: det er helt ufarlig.

Vi trenger mer mat fra havet – og ikke bare fisk, krabbe og reker. Vi må lavere i næringskjeden for å få nok mat til en voksende verdensbefolkning: Skjell, snegler, tang og tare. Vi må spise sjømat som ikke har vært brukt til mat før.

Forsker: Tør vi spise dette?

Det krever at vi oppdager havet på ny. I Norge har sjømatnæringen vært dominert av fiskeri og fiskeoppdrett. Men i framtida bør vi satse også på fangst og dyrking også av det mer utradisjonelle slaget.

Dyrking av skjell og tare er på vei i Norge, men i en helt annen skala enn fiskeoppdrett. Noen aktører har så vidt begynt å lete etter gode fangster av små fisk og krepsdyr fra dypere vann, såkalte mesopelagiske arter. Selv om disse er tenkt brukt i fôr til dyr og fisk, er det godt mulig at disse en dag vil ligge på tallerkenen din.

Spørsmålet er om nordmenn er vågale nok til å smake nye typer sjømat?

De nordiske kokkene, i ånden av "new nordic cuisine", er i front. De utvikler en ny matkultur basert på kortreiste råvarer vi aldri har spist før. De leter og finner nye smaker i fjæra de tar med inn på kjøkkenet. Så spiser vi andre dette på restaurant og tenker at "dette var jo faktisk god mat". Men det er helt unødvendig å overlate godbitene til de profesjonelle kokkene alene. For dette er mat vi kan sanke selv. En rusletur i fjæra er nok!

Om våren er det en rekke smakfulle typer av tang, tare, rødalger og grønnalger å finne langs kysten vår. Nå på sommeren har jeg spesielt tre favoritter: Strandsnegler, sjø-spagetti (martaum) og strandkrabbene.

SPISELIG: Strandsnegler er spiselig - tør du prøve? Foto: Privat
SPISELIG: Strandsnegler er spiselig - tør du prøve? Foto: Privat Vis mer

Strandsneglene finner du nesten overalt; både inne i fjordene og helt ute mot havet. De grå sneglene, rundt en centimeter store, sitter på steinene og er lett å finne på lavvann. Dampede snegler smaker en mellomting mellom blåskjell og krabbe, og er nydelig, rask og sosial mat. Mange nordmenn spiser disse i Frankrike - men er skeptisk til å spise dem her hjemme. Skam dere!

Taren martaum, som jeg liker å kalle sjø-spagetti, ser du på mange badeplasser som klaser av brune tråder, som vokser opp fra sandbunn. Sesongen er mai-juni og litt inn i juli, kanskje litt lenger helt ut på kysten. Dra disse opp, riv av steinen som de er festet til og kveil opp rundt hånda. Du steker de i rapsolje til de blir sprø. Pass på å bruke lav temperatur på slutten. Da blir den ikke svidd. Smaker deilig, salt og sprø og passer godt til fisk, som du steker i den samme oljen etterpå.

Strandkrabbene finnes også over alt. Under steiner i fjæra, under bryggen, på ferd over sandbunnen. Du fanger de med håv eller en "krabbefanger" – en snor med en klesklype i enden med en knust strandsnegl i. Mange har smakt hummersuppe eller hummersaus, men strandkrabbesuppen er faktisk bedre!

Er vi klare for å kokkelere snegler og strandkrabber? Jeg vil heller spørre: Hva hindrer oss?

Kanskje tenker mange at det vi plukker fjæra kan være giftig. Vi har jo hørt og lest om giftige blåskjell. Der kan jeg heldigvis berolige: det er bare skjell som har algegifter i seg – og en sjelden, sjelden gang krabber. Sjekker du Mattilsynet sitt blåskjellvarsel før du sanker, er du som regel på trygg grunn her.

Snegler er ikke skjell. De lever av å skrape grønsken av steinene og blir ikke giftige. Strandkrabbene er trygge å spise hele året. Det finnes heller ikke giftige arter av tang og tare og andre spiselige alger i Europa. Bare gravide og ammende bør være litt varsomme, fordi tare er en av få matvarer som inneholder mer jod enn vi trenger.

IKKE VÆR PYSE: Forskeren mener vi bør våge å smake på mer fra havet. Foto: Erlend A. Lorentzen/Havforskningsinstituttet
IKKE VÆR PYSE: Forskeren mener vi bør våge å smake på mer fra havet. Foto: Erlend A. Lorentzen/Havforskningsinstituttet Vis mer

Se for deg at du har tatt turen til fjæra i sommer. Du og ungene har hatt god fangst av småkrabber, og du har samlet noen håndfuller med store, fine strandsnegl. Etter en dukkert kommer du opp med noen fine kveiler av sjø-spagetti.

Det er trygt å spise, enkelt å lage og det beste av alt: det smaker utrolig godt.

For femten år siden slo sushibølgen innover landet. Før var nok rå fisk utenkelig for mange – nå er det velsmakende hverdagsluksus for de fleste.Derfor tror og håper jeg at det bare er et tidsspørsmål før vi også setter tennene i nye delikatesser fra havet.

Er det forresten noen som har prøvd glassmanet? De skal visstnok kunne legges litt i saltlake og tørkes litt til de blir fastere i konsistensen. Kuttes i terninger og has i fiskesuppa.

Det gleder jeg meg til å teste i sommer.