BÆREKRAFTIG: Det vil koste mye om alt jordbruk skal legges om til økologisk, og det bør gå gradvis, slik som hos Per Odd Gjestvang på Nordre Vang gård på Toten, som Dagbladet besøkte et par år tilbake. De produserer økologisk stangselleri, knollselleri og vårløk, mens rosettkålen på bildet dyrkes konvensjonelt. Arkivfoto: Kristin Svorte
BÆREKRAFTIG: Det vil koste mye om alt jordbruk skal legges om til økologisk, og det bør gå gradvis, slik som hos Per Odd Gjestvang på Nordre Vang gård på Toten, som Dagbladet besøkte et par år tilbake. De produserer økologisk stangselleri, knollselleri og vårløk, mens rosettkålen på bildet dyrkes konvensjonelt. Arkivfoto: Kristin SvorteVis mer

Ny forskning på økologisk mat:

Forskerne fant kostholdet som kan redde oss: - Synd at Norge er en sinke

Mat- og landbruksminister Jon Georg Dale lover en ny strategi for økologisk landbruk.

(Dagbladet): Det er mange myter og store uenigheter omkring økologisk mat. Mye forskning er gjort på området, men konklusjonene spriker diametralt.

Et argument mot å drive økologisk landbruk man hører ofte, er at det ikke vil være nok mat til å brødfø alle dersom alt jordbruk var økologisk. Dette har nå blitt tilbakevist i to europeiske studier.

Den første, et samarbeid mellom flere østerrikske universiteter fra 2016, tok for seg fremtidsscenarier hvor ulike jordbruksformer ble vurdert, konkluderte med at økologisk mat er et mulig alternativ, dersom vi reduserer matsvinn - og kutter ned på kjøttkonsumet.

Nå er disse resultatene bekreftet i en bredere studie, der de østerrikske forskerne samarbeidet med universiteter og institusjoner i Sveits, Italia, Skottland og Tyskland, og bygget videre på de funnene i den opprinnelige studien.

Her tok de for seg bærekraften i et økologisk landbruk gitt ulike forutsetninger, og konkluderte med at økologisk mat er bærekraftig, om man reduserer matsvinn, kutter i bruk av kraftfôr, omdisponerer mat og halverer kjøttkonsumet.

- En konsekvens av at vi slutter med kraftfôr, er at konsumet av animalske produkter vil falle til en tredjedel av dagens nivå, sier Karlheinz Erb, professor ved Alpen-Adria-Universitetet i Klagenfurt, til Dagbladet. Erb er en av forskerne som har bidratt til begge studiene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Erb understreker viktigheten av å ikke stupe hodeløst inn i et skifte, og påpeker at dersom alle gikk over til økologisk jordbruk, uten noen strategisk plan, ville det kreve så store landområder at det ville nullet ut miljøgevinsten ved økologisk jordbruk.

Lover økostrategi

Dette er i tråd med tankene til den norske Mat- og landbruksministeren, som jobber med en økostrategi.

ØKOSTRATEGI: Mat- og landbruksminister Jon Georg Dale lover en ny strategi for økologisk landbruk. Foto: Elisabeth Dalseg
ØKOSTRATEGI: Mat- og landbruksminister Jon Georg Dale lover en ny strategi for økologisk landbruk. Foto: Elisabeth Dalseg Vis mer

- Norsk landbruk skal kunne produsere det som er etterspurt i markedet. Derfor er det viktig at vi også produserer de økologiske varene som norske forbrukere vil ha, sier Jon Georg Dale (FrP) til Dagbladet.

- Likevel er det slik at hvis vi skal produsere mat til verdens befolkning må fortsatt hovedtyngden av matproduksjon foregå konvensjonelt.

Han er ikke fremmed for å bruke insentiver for å øke økologisk produksjon.

EN SINKE: Per Espen Stoknes i MDG mener regjeringa er en sinke når det kommer til økologisk matproduksjon. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
EN SINKE: Per Espen Stoknes i MDG mener regjeringa er en sinke når det kommer til økologisk matproduksjon. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix Vis mer

- Vi bruker betydelige midler over jordbruksavtalen for å stimulere til økt økologisk produksjon, og i jordbruksoppgjøret i 2017 ble det bevilget 170 millioner til økologisk landbruk. Utover det vil vi komme tilbake med en økostrategi hvor det vil vurderes flere tiltak.

Trenger en offensiv

Per Espen Stoknes, stortingsrepresentant for MDG, er ikke overrasket over forskningen:

- Forskningsfunnene gjør det vanskeligere for trege politikere å vri seg unna det egentlige spørsmålet: Hvordan skal vi legge til rette for en reell satsing på miljøvennlig og økologisk matproduksjon?

- Hva tenker du om regjeringens politikk på området?

- Regjeringa er en sinke i den økologiske utviklingen. Stadig flere ønsker seg ren mat uten sprøytemidler og kunstgjødsel, som ikke ødelegger jorda den dyrkes i, sier Stoknes.

- Dersom økomat skal bli like stort som i Danmark og Sveits, trenger vi en offensiv satsing også i Norge. Dale tar også feil når det gjelder etterspørsel etter norskproduserte, økologiske varer. Vi er jo faktisk avhengig av i importere for å dekke opp, sier MDGs representant.

Stoknes mener også at regjeringen løper fra målet om at 15 prosent av produksjonen bør være økologisk:

- Rapporten fra Riksrevisjonen viser at man ikke har nådd målet på 15 prosent. Her har ikke regjeringen lagt nok trykk bak. Og de løper nå ifra målsettingen. Man skulle jo tro at en minister fra FrP var opptatt av å sikre norske arbeidsplasser, sier Stoknes til Dagbladet.

Ikke umulig, men fryktelig vanskelig

Bjørn Lomborg, president for tenketanken Copenhagen Consensus Center, har vært en av dem som har uttalt seg mye om at økologisk mat ikke er bærekraftig, blant annet i en kronikk i Aftenposten der han skriver at «Økologisk landbruk i global skala vil føre til at milliarder av mennesker ikke får mat».

- Jeg mener ikke at det er umulig å gå over til 100 prosent økologisk landbruk, men jeg synliggjorde de utrolige kostnadene dette vil påføre både folk, økonomien og miljøet, sier Lomborg til Dagbladet.

ØKOSKEPTIKER: Kostnadene ved å gå over til fulløkologisk landbruk vil bli for store, sier Bjørn Lomborg til Dagbladet. Foto: Emil Jupin
ØKOSKEPTIKER: Kostnadene ved å gå over til fulløkologisk landbruk vil bli for store, sier Bjørn Lomborg til Dagbladet. Foto: Emil Jupin Vis mer

- Nesten halvparten av verdens befolkning er avhengig av mat som blir produsert med kunstig gjødsel, som ikke er tillatt i økologisk jordbruk. Så en endring fra dagens én prosent økologisk til 100 prosent økologisk vil i hovedsak måtte finne en annen måte å brødfø disse på, en utfordring som vil være både stor - og dyr.

Dette sammenfaller for så vidt med studienes funn.

- Disse studiene som ser på om økologisk er gjennomførbart, sier tydelig at det ikke er det i seg selv. De peker likevel på at dersom vi reduserer etterspørselen etter mat dramatisk, er det mulig å benytte seg av denne ineffektive og dårlige landbrukspolitikken. Det betyr ikke at det er en god politikk, sier Lomborg.

Han peker på flere svakheter ved økologisk landbruk; det er dyrere, det krever større arealer, det er ikke sunnere - og det betyr ikke nødvendigvis bedre dyrevelferd.

- Det vil være ekstremt kostbart å bytte til økologisk landbruk (kanskje omtrent 1,300 milliarder dollar i året) og det vil få store miljømessige kostnader, ved beplantning av landområder som burde være naturlige.100 prosent økologisk vil kreve et område som tilsvarer alle skogene i USA, eller hele regnskogen i Amazonas.

Spis grønnere

Noe av det viktigste vi må gjøre dersom vi bytter til økologisk landbruk, er å halvere kjøttforbruket. Dette er den maten vi spiser som belaster kloden mest.

Et så stort kutt tviler Lomborg sterkt på at er gjennomførbart, til tross for at han selv er vegetarianer.

- Ser vi på hvem som er vegetarianere i dag, er det bare 75 millioner som har valgt det selv. Dette tallet vil øke gradvis med økt velstand og utdannelse. Likevel: Resten av verdens 1 450 millioner vegetarianere er det fordi de må. Disse vil spise kjøtt så fort de har råd til det.

Lomborg peker på en annen miljøkonsekvens ved å skifte til økologisk, som er sitert i studien: Landbruksareal. Ved å bytte til økologisk landbruk, vil vi trenge 33 prosent mer areal.

- Dette vil si at man må øke globalt jordbruksareal med 5,5 millioner kvadratkilometer, noe som tilsvarer å måtte hogge ned hele Amazonas-regnskogen for å dyrke mer mat. Dette er åpenbart ikke bærekraftig - og idiotisk.

På den annen side; dersom vi klarer å kutte matsvinn med 25 prosent og halvere kjøttkonsumet, vil vi trenge 22 prosent mindre landbruksareal - og kan frigi disse områdene til å dyrke skog.

Dele på godene

Karlheinz Erb, en av forskerne bak de to studiene, tror likevel den største utfordringen er fordelingen av maten.

- Omtrent en milliard personer er underernærte. Samtid spiser en halv til en milliard for mye. Det gjør det enda vanskeligere når man skal redusere totalkonsumet. For noen må redusere mye - for at andre skal få den maten de trenger.

En så drastisk endring i livsstil er ikke gjort over natta - ei heller på frivillig basis.

I tillegg til omfordelingen av goder og kjøttkutt må vi kaste mindre mat. Heller ikke dette er gjort over natta.

For eksempel kaster vi 190.000 brød hver eneste dag. Er du en av dem? Se alt det gode du kan lage med brødrester.

Det samme gjelder dyr: Vi vil helst spise indrefileten, og glemmer å benytte oss av alt det andre gode kjøttet fra dyrene vi slakter.

Mer økologisk = mindre kjøtt

Å gå over til fulløkologisk landbruk kan også være mer sårbart for Norge og andre land som ikke er selvforsynte.

- Det er helt sikkert mulig med stor vekst i økologisk landbruk, så det er et stort potensial, men vi kan ikke være selvforsynt med fôr og mat i Norge - økologisk eller ei. Vi vil alltid være avhengig av import. Men det vi kan produsere i landet burde vi kunne greie etter økologiske prinsipper sier Steffen Adler, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Ifølge Adler er enkelte produksjoner enklere å legge om, blant annet flermagede dyr som spiser grovfôr som gress, for eksempel storfe- og melkeproduksjon.

- Enmagete dyr, som kylling og svin, har helt andre krav til fôr, og her vil vi ha større utfordringer om vi vil gå over til økologisk landbruk.

I dag importerer vi mye soya til fôr fra Sør-Amerika, men dette er ikke mulig i økologisk produksjon. - Det vil bli svært arealkrevende å erstatte dette med lokalprodusert fôr.

Flere vegetarianere blant økotilhengerne

Ifølge Adler er det en positiv sammenheng mellom å spise økologisk og å spise mer plantekost.

- Undersøkelser i Tyskland viser at de som har en biodynamisk eller økologisk diett også spiser mindre kjøtt, forteller Steffen Adler, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

- Er dette overførbart kan man fort øke selvforsyningsgraden her hjemme, også med økologisk landbruk, sier Adler.