VIKTIG: Forskere over hele Europa er bekymret for at folk ikke får i seg nok jod. Mangel på jod kan gi store skader. Seniorforsker Lisbeth Dahl forteller hvordan enkelte matvarer kan styrke hjernen din. Video: Marie Røssland Vis mer

VÅRE NYE SPISEVANER SKAPER TRØBBEL:

Forskerne slår kostholdsalarm: Hjernen i fare hos annenhver nyfødt

Forskere fra 27 land krever strakstiltak. Trodde du jodmangel var noe de slet med i andre land, må du tro om igjen.

(Dagbladet): Lav IQ, dårligere språkutvikling, atferdsproblemer og dårligere finmotorikk. Dette kan skje med barnet dersom mor mangler jod. Og det er dette som skjer akkurat nå.

ALVORLIG: Unge kvinner og gravide har nå så lite jod i kroppen at barna kan lide under det, ifølge Lisbeth Dahl ved Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet
ALVORLIG: Unge kvinner og gravide har nå så lite jod i kroppen at barna kan lide under det, ifølge Lisbeth Dahl ved Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet Vis mer

Situasjonen er så alvorlig at jodforskere fra 27 europeiske land slår felles alarm.

- Halvparten av alle nyfødte står i fare for å ikke nå sitt potensial i utviklingen av hjernen på grunn av jodmangel hos mor, sier seniorforsker ved Havforskningsinstituttet, Lisbeth Dahl.

Hun representerer Norge i Iodine Global Network, et forskernettverk som onsdag 18. april undertegner et felles opprop med krav om strakstiltak for å motvirke jodmangel i Europa. Oppropet er basert på det EU-finansierte prosjektet EUthyroid. Med enkelte unntak, som Island, er jodmangel et problem over hele Europa.

- Vi ser en svært alvorlig trend, sier Dahl.

Gjelder Norge

I ytterste konsekvens kan jod-mangel føre til hypotyreose. I følge Store medisinske leksikon er symptomene mangeartede og at utvikler seg vanligvis langsomt. Økt søvnbehov, lav energi, svekket hukommelse og konsentrasjonsevne og depresjon. Tilstanden kan hos eldre lett forveksles med senil demens.

Mange forbinder jodmangel med struma, et stort problem i Norge på 1950-tallet, som man fikk bukt med ved å tilsette jod i kyras kraftfôr. De færreste av oss tenker på jod som et problem i dag.

NYE KOSTVANER: Mindre melk og meieriprodukter og laks framfor hvit fisk er noe av grunnen til jodmangelen hos nordmenn, ifølge førsteamanuensis Sigrun Henjum. Foto: Oslo Met
NYE KOSTVANER: Mindre melk og meieriprodukter og laks framfor hvit fisk er noe av grunnen til jodmangelen hos nordmenn, ifølge førsteamanuensis Sigrun Henjum. Foto: Oslo Met Vis mer

- I Norge har vi tenkt at jodmangel ikke angår oss. Selv helsepersonell har trodd dette. Studier tyder på at jodmangel er på frammarsj i Norge og er mye mer utbredt enn hva man har vært klar over, sier Sigrun Henjum, førsteamanuensis ved fakultet for helsefag på Oslo Met (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus).

Henjum står bak de to nyeste norske studiene på jodstatus blant gravide og ammende kvinner. En av studiene omfatter 800 kvinner.

Henjum fant at hele 8 av 10 av de gravide kvinnene fikk i seg for lite jod. Funnene er i tråd med data fra Mor-Barn undersøkelsen som ble gjort for noen år siden.

I tillegg har Henjum undersøkt jodstatus blant unge kvinner, og hele 2 av 3 hadde for lavt jodinntak.

- Alle funn peker i samme retning. Unge kvinner som kan bli gravide, vet verken at de har jodmangel, eller hvilke konsekvenser dette kan få for barnet. Befolkningen må informeres, sier hun.

«Mange gravide kvinner vet ikke at de trenger mer jod i svangerskapet. De vet heller ikke at selv mild jodmangel kan gi skade hos fosteret barnet.» Seniorforsker Lisbeth Dahl, Havforskningsinstituttet

Jod er et viktig grunnstoff som vi får blant annet gjennom drikkevann og mat. Jod er nødvendig for at vi skal produsere skjoldbruskhormoner, som igjen regulerer stoffskifte, vekst og utvikling.

Kan for lite

- Mange kvinner vet ikke at de trenger mer jod enn ellers i svangerskapet. De vet heller ikke at selv mild til moderat jodmangel kan utsette barnet for nedsatt hjernefunksjon og redusert IQ, sier Lisbeth Dahl som forsker på ernæring ved Havforskningsinstituttet.

Den første fasen av svangerskapet er mest kritisk.

- Fosteret har ingen mulighet til selv å bidra. Først i halvgått svangerskap kan fosteret selv produsere skjoldbruskhormoner, sier hun.

Er du gravid og verken har spist hvit fisk eller drukket melk i svangerskapet? Da er forskernes råd at du får i deg jod fram til fødsel og sikrer deg selv og barnet jod når du ammer.

SE VIDEO ØVERST I SAKEN: Seniorforsker Lisbeth Dahl forklarer hvorfor jod er så viktig for oss alle - og hvilken type mat som er lurt å spise!

Mindre melk og sushirevolusjon

Nordmenn har tradisjonelt fått i seg jod gjennom melk, melkeprodukter og fisk. Særlig hvit fisk er god kilde til jod.

En del av jodmangelen kan forklares med at mange spiser mindre av denne typen mat og drikker mindre melk.

- Med sushirevolusjonen begynte veldig mange å spise laks, en fisk med lite jod sammenliknet med hvit fisk som torsk. Den hvite fisken ble glemt. I tillegg velger flere enn før å utelate melk og meieriprodukter i kostholdet og vi har fått en økende gruppe veganere, sier Sigrun Henjum ved Oslo Met.

Alternativer for kumelk som ris, soya eller havremelk er ikke tilsatt jod.

JOD: Melk og melkeprodukter er den viktigste kilden til jod i norsk kosthold. Foto: Esten Borgos/NTB Scanpix
JOD: Melk og melkeprodukter er den viktigste kilden til jod i norsk kosthold. Foto: Esten Borgos/NTB Scanpix Vis mer

- Vi kan jo si at alle må spise mer fisk og drikke mer melk, men løsningen er ikke så enkel, påpeker Lisbeth Dahl.

- Man må spise betydelige mengder for at dette skal være de eneste jodkildene. Dessuten vet vi at ikke alle spiser fisk eller drikker melk. Det må vi bare ta inn over oss, sier hun.

U-land på jod

En del land tilsetter jod i salt for å hindre jodmangel, men i de fleste europeiske land er dette frivillig.

I Norge blir det bare tilsatt jod i en type bordsalt, og i så små mengder at det monner lite.

Forskning tyder på at jod virker best dersom man får det i seg gjennom maten, og ikke som kosttilskudd.

SUNN: Slik liker vi å se småbarna; våkne, lærenemme og oppmerksomme. Om ikke unge kvinner sikres bedre jodtilgang, står barna i fare, frykter forskerne. Foto: SHUTTERSTOCK
SUNN: Slik liker vi å se småbarna; våkne, lærenemme og oppmerksomme. Om ikke unge kvinner sikres bedre jodtilgang, står barna i fare, frykter forskerne. Foto: SHUTTERSTOCK Vis mer

- Vi tenker at vi bor i et i-land og får nok mat og alt vi trenger av næringsstoffer, men i denne sammenhengen er det vi som henger etter. På verdensbasis er jodifisering av salt en anerkjent metode som brukes med stort hell, sier seniorforskeren.

Jod i saltet

STØTTER OPPROPET: Liv Elin Torheim, professor og leder av nasjonalt råd for ernæring. Foto: Sonja Balci / OsloMet
STØTTER OPPROPET: Liv Elin Torheim, professor og leder av nasjonalt råd for ernæring. Foto: Sonja Balci / OsloMet Vis mer

Forskerne ber om strakstiltak og krever at både bordsalt og industrisalt blir tilsatt jod.

- Salt er veldig universelt. Derfor vil det kunne nå alle, sier Dahl.

- Samtidig roper leger og ernæringsforskere i alle land på at vi skal spise mindre salt. Hvordan henger dette sammen?

- Det behøver ikke være noen motsetning. Vi sier ikke at man skal spise mer salt. Vi sier at det saltet du spiser skal være tilsatt jod. Jod smaker ikke noe, så du behøver ikke øke mengden.

Støtte fra norske myndigheter

Oppropet fra forskerne er viktig, mener Liv Elin Torheim, professor ved Oslo Met og leder av Nasjonalt råd for ernæring.

- Jodmangelen som er avdekket er så stor at problemet ikke kan overlates til enkeltindividet. Det er behov for at myndighetene tar grep, sier Torheim.

Torheim ønsker høyere nivå av jod i norsk bordsalt og felles europeiske regler på området.

Nasjonalt råd for ernæring ga i 2016 ut en rapport der et av forslagene er å tilsette mer jod i bordsalt og jodifisere deler av saltet som blir brukt i matproduksjon. Vitenskapskomiteen har nylig satt i gang et arbeid med å vurdere dette.

- Det er positivt, men oppmerksomheten rundt problemet er for liten og tidsperspektivet for langt, sier Dahl, som viser til at Danmark de siste åra har tatt problemet på alvor.

- Vi må få det inn på radaren vi også. En svært stor andel unge kvinner har for lavt jodinntak i en viktig og sårbar periode i livet. Derfor må tiltakene komme fort.