SENSOR I TANNA: En sensor som festes i en tann kan overvåke matvanene dine, for eksempel inntak av salt, sukker og alkohol. Informasjonen kan så lastes opp til din telefon. Foto: SilkLab, Tufts University
SENSOR I TANNA: En sensor som festes i en tann kan overvåke matvanene dine, for eksempel inntak av salt, sukker og alkohol. Informasjonen kan så lastes opp til din telefon. Foto: SilkLab, Tufts UniversityVis mer

Den lille dingsen som revolusjonerer helse-data

Forskernes gave til alle som skal slanke seg: Den leser alt du spiser

- Nyttig om du er på diett eller har diabetes, sier norsk postdoktor. Ingeniørene mener sensorene også vil kunne oppdage sykdom gjennom spytt.

(Dagbladet): Nylig annonserte ingeniører fra Tufts University i Boston, at de har laget små biosensorer som festes på tennene. De små sensorene overvåker helse og spisevaner, basert på inntak av salt, sukker og alkohol. Informasjonen sendes direkte til brukerens mobil.

Ved å lage en biosensor som sitter på tennene, mener Tufts-ingeniørene at de kan ta målinger fra spytt, og på den måten samle data over hva som har blitt spist og hvordan kroppen har reagert.

- Sensorene består av følsomme elementer som responderer på ph og glukose, og som overfører målingene enten trådløst, eller fysisk ved å skifte farge og form. Ved å kalibrere alle disse svarene kan vi finne ut av hva som skjer i munnhulen eller på overflaten av tennene, sier Fiorenzo Omenetto, en av ingeniørene bak prosjektet, til Digital Trends som først omtalte saken.

Omenetto mener sensorene ikke bare kan overvåke spisevaner, men også tannhelse og fysiologiske tilstander som utmattelse gjennom prøver av spyttet. Han presiserer imidlertid at da må sensoren få bedre sensitivitet.

- Nyttig for diabetikere

MÅ BLI BEDRE: Nina Bjørk Arnfinnsdottir ved Insititutt for klinisk og molekylær medisin mener sensorene må bli bedre og mindre for å få skikkelig gjennomslag. Foto: Arnfinn Johnsen
MÅ BLI BEDRE: Nina Bjørk Arnfinnsdottir ved Insititutt for klinisk og molekylær medisin mener sensorene må bli bedre og mindre for å få skikkelig gjennomslag. Foto: Arnfinn Johnsen Vis mer

Nina Bjørk Arnfinnsdottir, postdoktor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, forteller at selv om dette ikke er banebrytende teknologi, er det nytt at Tufts-ingeniørene har klart å skalere ned størrelsen på sensoren slik at den kan få plass på en tann.

- I tillegg hevder forskerne at ved å bruke hydrogel og endre dens kjemiske egenskaper, så vil sensoren kunne måle mange ulike ting.

Dersom sensitiviteten til sensoren økes, mener Arnfinnsdottir det trolig vil være mulig å oppdage sykdommer som kan detekteres i spyttet.

- Sensoren skal også kommunisere med smarttelefoner. Dette kan gi brukeren en sanntidsoppdatering på for eksempel dagens sukkerinntak, som kan være nyttig om du er på diett, eller har diabetes.

Flere utfordringer

Postdoktoren tror derimot at tannsensoren vil få en utfordring dersom den skal over i masseproduksjon. Hun påpeker at produktet foreløpig kun er en, «proof of concept»-sensor, og at selv om den lar seg lage i et spesialisert universitetslaboratorium, så betyr ikke det at det er økonomi til å produsere i store mengder.

- Sensitiviteten må også videreutvikles hvis den skal brukes til å måle annet enn sukkerinnhold i mat. De måler glukosekonsentrasjoner i gram per liter, som er godt nok for å måle sukkerinnhold i jus. Men vil de oppdage sykdomsmarkører i spytt, må sensoren være langt mer sensitiv.

Arnfinnsdottir tror levetida til sensoren også kan bli en utfordring. Hun henviser til forskningsartikkelen, hvor sensoren klarer seg opptil ei uke i saltløsning på et laboratorium. Men for at produktet skal bli interessant for forbrukere, mener hun sensoren må holde lenger enn det.

- Interessant potensial

FØLGER UTVIKLINGEN: Harry-Sam Selikowitz, rådgiver i Tannlegeforeningen, følger utviklingen med stor interesse. Foto: Kristin Aksnes, Den norske tannlegeforenings Tidende
FØLGER UTVIKLINGEN: Harry-Sam Selikowitz, rådgiver i Tannlegeforeningen, følger utviklingen med stor interesse. Foto: Kristin Aksnes, Den norske tannlegeforenings Tidende Vis mer

- Spyttets bestanddeler er et nyttig diagnoseverktøy, og en ikke-invasiv og rimelig prøvetakingsmetode med minimalt ubehag for pasienten. Gjennom spytt kan vi identifisere mennesker med risiko for orale og systemiske sykdommer. Eksempelvis har vi sett inflammasjonsmarkører i salvia, og vurdert sammenhengen mellom periodontitt og Diabetes Type 2, sier Harry-Sam Selikowitz, rådgiver for Tannlegeforeningen og leder for Vitenskapskomiteen i FDI World Federation. Han understreker derimot at diagnosetester basert på saliva (spytt) må utvikles mer.

Selikowitz synes Tufts-forskernes biosensorer virker interessante og har potensial. Spesielt fordi den muligens kan registrere sukkerinntak, som utgjør en felles risikofaktor for karies og andre ikke-smittsomme sykdommer.

- Når apparatet brukes er det viktig at fagfolk vurderer resultatene. Vi vil følge utviklingen med stor interesse, sier han.

- Ingen stor folkeoppslutning

MORSOMT: Tor Andreassen ved Norges Handelshøyskole følger nøye med på
MORSOMT: Tor Andreassen ved Norges Handelshøyskole følger nøye med på Vis mer

Tor Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole, mener tannsensorene er et morsomt tilskudd innenfor en voksende målekultur. Allerede finnes det applikasjoner og smartklokker som måler skritt, puls og søvnmønster, men professoren tror ikke den nye oppfinnelsen vil få stor folkelig oppslutning. Kun innenfor bestemte grupper som allerede føler behov for å måle kroppens prestasjoner.

- Innovasjonsforskning viser at folk generelt er konservative til nye ideer. Dette er noe som skal festes innenfor kroppen, og mange vil nok føle at det ikke er naturlig, eller gir stor nytteverdi sier han.

Andreassen sier nøkkelen til suksess avhenger av hvor mye verdi et slikt instrument vil gi sammenliknet med hvor mye det vil kreve at brukeren endrer seg eller må gjøre.

- Desto mer innsats det krever og lavere oppnådd nytte, desto større sjanse for fiasko. En tannsensor må man trolig få installert hos en tannlege, og allerede der har vi et privat utlegg.

Frykter personvernsbrudd med tannsensorer

Etter å ha testet liknende produkter som scorer lavt på personvern, er Forbrukerrådet skeptiske til tannsensorer som overvåker spisevaner, og potensielt sykdom.

OPPTATT AV PERSONVERN: Anne Kristin Vie, fagdirektør i Forbrukerrådet, er opptatt av at forbrukerens data blir håndtert forsvarlig. Foto: Ole Walter Jacobsen
OPPTATT AV PERSONVERN: Anne Kristin Vie, fagdirektør i Forbrukerrådet, er opptatt av at forbrukerens data blir håndtert forsvarlig. Foto: Ole Walter Jacobsen Vis mer

Anne Kristin Vie, fagdirektør i Forbrukerrådet kjenner ikke til tannsensorene, men forteller at Forbrukerrådet har undersøkt liknende tjenester som blodtrykk- og blodsukkermålere og treningsklokker. Hun sier at enkelte produkter scoret bra på presisjon og brukervennlighet, men at de avdekket mangler når det gjaldt personvern og vilkår. Dette frykter hun kan bli tilfelle dersom tannsensorene skulle kommet på markedet.

- Enkelte produkter delte automatisk data til en skytjeneste som ble sendt til selskaper i utlandet uten at forbrukeren ble opplyst om det. Mange av tjenestene hadde også lange, uklare og uoversiktlige vilkår som kunne endres uten forbrukerens samtykke. Det er alvorlig, sier hun.

Etterlyser kvalitetskontroll

I et voksende marked hvor det kommer stadig nye produkter, etterlyser Forbrukerrådet et system for kvalitetskontroll. Vie foreslår en samleside hvor forbrukere kan gå, og enkelt få oversikt over hvilke produkter som kvalitetssikrer med hensyn til presisjon, personvern og vilkår.

- Leverandøren må sørge for at data om helsen vår ikke havner hos uvedkommende. Dette er spesielt viktig når det gjelder sensitive helseopplysninger.

Informert samtykke

INFORMERT SAMTYKKE: Forbrukeren må gi slike produkter et såkalt informert samtykke, understreker Canilla Nervik, seniorrådgiver i Datatilsynet. Foto: Datatilsynet
INFORMERT SAMTYKKE: Forbrukeren må gi slike produkter et såkalt informert samtykke, understreker Canilla Nervik, seniorrådgiver i Datatilsynet. Foto: Datatilsynet Vis mer

- Det viktigste når det gjelder personvern og et slikt produkt er at produsentene er sikre på at forbrukeren gir et informert samtykke. Folk skal vite hva de sier ja til, og hva opplysningene om dem brukes til, sier Camilla Nervik, seniorrådgiver i Datatilsynet.

Hun kjenner ikke teknologien bak tannsensorene, eller om det er tenkt at dataene skal bli sett av brukeren eller delt med flere.

- Ettersom dette er helseopplysninger, kan det tenkes at dataene vil deles med fagfolk. Hvor mange og hvem som skal se dette, må uansett omfattes av et samtykke, og være avtalt på forhånd.