OFTE DYR VIN: At de fleste vinene er fra dyre Burgund og at maten spriker litt for mye på Bass, gjør at de ikke får fem på terningen. Men, tidvis er det strålende. Foto: John T. Pedersen
OFTE DYR VIN: At de fleste vinene er fra dyre Burgund og at maten spriker litt for mye på Bass, gjør at de ikke får fem på terningen. Men, tidvis er det strålende. Foto: John T. PedersenVis mer

Restaurantanmeldelse:

Først mageplask, så strålende: - Helt tullete

Bass byr på flott mat og god vin. Og et par stygge mageplask.

Først mageplask, så strålende: - Helt tullete

Hva dundrende gangsterrap, eksklusiv burgundervin, hipsterbriller og tidvis strålende mat har til felles? Jo, de er alle viktige bestanddeler på Bass, den hypede og svært populære gourmetrestauranten øverst på Grünerløkka. Det er nemlig en restaurantopplevelse utenom det vanlige som venter den som benker seg i det stadig vekk proppfulle lokalet. Der kokkene tør å servere akkurat det de vil – uavhengig av stilart og kulturell kontekst.

OFTE SÆRT: Mange av rettene er sære, mens andre er helt strålende.
OFTE SÆRT: Mange av rettene er sære, mens andre er helt strålende. Vis mer

- Mye av det fungerer, sa Fredag etter endt måltid.

Men la til: - Og noe av det funker … ikke.

La oss spole tre timer og 13 retter tilbake. Etter at en smertefullt hipp kelner anbefalte å gå for alt på menyen «hvis du er middagssulten» – er det uvanlig å være det på restaurant? – var det en underlig kvartett som ankom bordet: Utsøkte østers, med følge av lime og Tabasco. Meget god spekeskinke, av ukjent opphav og identitet. Nydelig Thybo, en fyldig og sødmefylt dansk kumelkost. Og et stort fat med kyllingnuggets som viste seg å være smak- og meningsløse.

- Tamme og kvapsete.

- En helt tullete rett.

OFTE PROPPFULT: Restaurant Bass øverst på Grünerløkka er svært populært.
OFTE PROPPFULT: Restaurant Bass øverst på Grünerløkka er svært populært. Vis mer

Robinson og Fredag konkurrerte nærmest i å skjelle den ut, så irriterte var de over frityrhaugen på bordet. For ettersom måltidet skulle skride fram, fulgte en gryende mistanke om at de «kule» kyllingnuggetsene rett og slett ble servert for at gjestene skulle bli sånn noenlunde mette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men selv om porsjonene her er farlig små, er mye av maten strålende, konstaterte Fredag noen retter seinere.

Det hadde vært rå kveite, flott balansert med pepperrotkrem, reddik og soppulver, og en overraskende god rett på nepe, med herlig rik klippfiskmajones og dill. En svært konsentrert og salt suppe på blåskjell og knutekål skapte mer avmålt begeistring.

- Men det er en artig lek med både nynordisk og mer tradisjonell franskinspirert matlaging her, slo Robinson fast da kelneren – hvis humør ble bedre utover kvelden – annonserte at det var tid for …

OFTE REKORD: Musikken var tidvis plagsom, mener anmelderne, men mye av maten er det litt lite av.
OFTE REKORD: Musikken var tidvis plagsom, mener anmelderne, men mye av maten er det litt lite av. Vis mer

- Grøt?!?

Jo, grøt skulle det bli. På sellerirot, med sjøgress (!) og eple.

- Jada, det er sært. Men også overraskende godt, mente Fredag.

«Sært» var stikkordet også for neste rett. Men denne gangen i ordets aller verste forstand. Retten ved navn «Tartaco» var nettopp det: tartar med tacosmak. En artig idé, vil kanskje noen si. Men innen matlaging er det ganske mange artige ideer som med fordel kunne forblitt i kladdeboka.

- Surt og ubalansert. Med en harsk kryddersmak baki der, jeg får nesten Piffi-vibber, sa Robinson etter noen munnfuller.

- Fælt, sa Fredag.

- Bare fælt.

Da var det mer fart i en indrefilet med sitron og sjampinjong-emulsjon. Kjøttet var nydelig stekt, og retten var perfekt balansert med syre og umami.

- Men se på den porsjonen, da, sa Robinson og tittet ned på fire stakkarslige kjøttskiver på tallerkenen – på deling.

Mantraet gjentok seg da piggvar med hvitvinssaus ankom – en nydelig rett, i litt for liten utførelse. Etter et stykke Fønix blåmuggost fra Stavanger, og gode desserter (ananas-is og kokoskrem, og en fluffy versjon av sitronterte med bringebær), var Robinson og Fredag likevel måtelig mette.

Utørste var de også, etter rikt inntak av hvit og rød burgunder. Vinkartet på Bass består nemlig av 85 % burgunder fra tusen kroner og oppover.

- Helt topp om du har greit med penger og interesse for Burgund, sa Fredag. – Men kanskje ikke så topp om du ikke har det?

Vinkartet er også svakt på eldre viner, og har en overvekt av årgangene fra 2013 til 2015.

- Men de skal ha ros for å ha gode flasker tilgjengelig på glass, skjøt Robinson inn.

Ute på fortauet slet begge to med å finne en rød tråd gjennom måltidet.

- Det er mye flott matlaging ute og går. Og så noen skikkelige mageplask, mente Fredag.

I bakgrunnen dundret fortsatt restaurantens foretrukne rap-bonanza gjennom høyttalerne.

Robinson smilte lurt.

- Før neste besøk: Kan det være lov å be om litt mindre Bass i monitor?