TESTER NORSK FROKOST: Hva vil den franske ambassadøren synes om kaviar, makrell i tomat og brunost? Og vil han smake på tranen? VIDEOREDIGERING: Ørjan RylandVis mer Vis mer Vis mer

Jean-François Dobelle elsker gåselever, froskelår og snegler, men nå har han fått en ny favoritt: Makrell i tomat!

Frankrikes ambassadør: - Hva! Er ikke Mills russisk kaviar?

Den matglade, franske ambassadøren falt for makrellen i tomaten da Dagbladet inviterte ham på norsk frokost.

- Hmm... Interessant, sier Jean-François Dobelle (62), og klemmer forsiktig en klatt tubekaviar ned på asjetten.

- Det er ikke russisk kaviar, bare så du vet det, skyter hans politiske rådgiver, Véronique Minassian, forklarende inn fra sidelinjen.

KAVIARDEBUT: Etter å ha blitt advart om at det ikke dreier seg om russisk kaviar, klemmer ambassadøren forsiktig en liten kaviarklatt ned på asjetten.
KAVIARDEBUT: Etter å ha blitt advart om at det ikke dreier seg om russisk kaviar, klemmer ambassadøren forsiktig en liten kaviarklatt ned på asjetten. Vis mer

- Hva? Er ikke Mills russisk kaviar, repliserer Dobelle, og smiler lurt tilbake.

Klokken har såvidt passert åtte, og Frankrikes ambassadør til Norge har nettopp ruslet ned trappen fra det private området i residensen på Drammensveien i Oslo. Nå sitter han ved bordet i den elegante spisestuen, klar for frokost. Men istedenfor den sedvanlige, beskjedne yoghurten og det tørre toaststykket med skinke - ambassadøren er på slankekur - ser menyen litt annerledes ut denne morgenen.

Blant sølv, porselen og sprø croissanter på den nystivede damaskduken står frokostmat av det heilnorske slaget: Makrell i tomat, kaviar på tube og brunost. Grovbrød, knekkebrød, melk og tran.

Ikke kaviar hver dag

Da Dagbladet inviterte Frankrikes ambassadør, Jean-François Dobelle, i selskap med ambassaderåd Anne-Laure Jeanvoine og ambassadekokk Joël Albin-Amiot, til å teste den norske måten å starte dagen på, var han ikke vond å be. For ham, som for franskmenn flest, er mat og drikke en essensiell og gledesfylt del av livet.

BON APPÉTIT: Tre franskmenn, kaviar, tran, brunost og makrell i tomat.
BON APPÉTIT: Tre franskmenn, kaviar, tran, brunost og makrell i tomat. Vis mer

- Jeg er nok til og med over gjennomsnittet opptatt av mat, medgir Dobelle.

Ikke så rart, for mat har stått sentralt i den juristutdannede franskmannens liv helt siden han var liten:

- Mens mine venner på barneskolen fikk en sjokolade eller en kake som belønning når de fikk gode karakterer på skolen, fikk jeg en rapphøne tilberedt av min mor. Det var det beste jeg visste.

Ambassadøren tygger forsiktig på en brødbit med kaviar, nikker og fastslår at det slett ikke smaker så verst. Men smaken er svært spesiell, synes han:

- Den smaker ganske salt. Men også søtt. Nei, kaviar er nok ikke noe jeg ville spist hver dag til frokost, men det er morsomt å ha prøvd det, sier han diplomatisk.

Kokken, Joël Albin-Amiot, har bodd mange år i Norge, og tipser om at kaviar smaker ekstar godt med agurkskiver. Han vet at dette er ambassadørens favorittgrønnsak.

- Når jeg en sjelden gang kokkelerer på hjemmebane for familien lager jeg ofte agurksalat. Den er populær, forteller Dobelle, og ramser opp ingrediensene:

- Agurk, yoghurt, balsamicoeddik, timian, rosmarin, sennep, og crème fraîche.

SMAK OG BEHAG: Ambassaderåd Anne-Laure Jeanvoine, ambassadør Jean-François Dobelle og ambassadekokk Joël Albin-amiot er enige om at norsk og fransk frokost er to svært forskjellige ting.
SMAK OG BEHAG: Ambassaderåd Anne-Laure Jeanvoine, ambassadør Jean-François Dobelle og ambassadekokk Joël Albin-amiot er enige om at norsk og fransk frokost er to svært forskjellige ting. Vis mer

Om ikke det vokser akkurat agurk i kjøkkenhagen nederst på ambassadeeiendommen, et steinkast opp fra den glitrende Frognerkilen, så vokser det mye annet der, informerer ambassadøren:

- Det gleder meg å kunne servere mine gjester frukt, bær og grønnsaker fra egen hage. Vi dyrker alt fra poteter, gulrøtter, bønner og squash, til aprikos, jordbær og rips. Ja, til og med druer!

Hotellfrokost er høydepunkt

To og et halvt år inn i treårsperioden i Oslo skal det vise seg at klassiske, norske frokosttradisjoner fremdeles er nokså ukjente for ambassadøren. Til tross for utstrakt reisevirksomhet og hyppige norske hotellopphold, går det gjerne i det trygge og det kjente. Egg, bacon og pølser, for eksempel.

- Jeg foretrekker den kontinentale og litt mer innholdsrike frokosten. På hotell i Norge er frokosten ofte høydepunktet. Jeg har til og med prøvd den prisbelønte frokosten på Scandic Nidelven i Trondheim. Den var intet mindre enn imponerende.

GOURMET: Den franske ambassadøren til Norge er spesielt begeistret for norsk sjømat, makrell i tomat inkludert.
GOURMET: Den franske ambassadøren til Norge er spesielt begeistret for norsk sjømat, makrell i tomat inkludert. Vis mer

Han er ikke spesielt fransk på dette området, innser han. I Frankrike er frokosten langt mer nøktern, i den grad den spises i det hele tatt.

- Flere franskmenn enn nordmenn dropper frokosten. I Paris klarer mange seg med en kaffe og en croissant i farten underveis til jobben, opplyser Dobelle.

Ambassadekokk Albin-Amiot spiser frokost bare i helgene. I uken består frokosten bare av en kaffekopp. Ambassadøren selv drikker utelukkende te, uansett når på døgnet. Kaffe drikker han bare når han er i Roma, for der er den etter hans mening eksepsjonelt god.

- Frokosten er ikke et viktig måltid for oss franskmenn. Lunsjen er vårt hovedmåltid. Der har vi helt andre vaner enn i Norge, langt fra nistepakken med påsmurte brødskiver, som jeg ser fremdeles er en tradisjon her i landet, sier ambassaderåd Anne-Laure Jeanvoine.

- Ja, lunsjen er nærmest hellig for franskmenn. En sosial begivenhet, som handler om så mye mer enn å spise. Man spiser aldri foran datamaskinen eller alene. Man deler et måltid og hygger seg med kollegene, kommenterer Dobelle.

De tillater seg å diskret minne om at de representerer en matkultur og et kjøkken som i 2010 fikk verdensarvstatus og plass på Unescos liste over «mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv».

SØTT OG SALT: Norsk frokost med franske innslag.
SØTT OG SALT: Norsk frokost med franske innslag. Vis mer

«Norges nasjonalpålegg»

Vi plasserer fatet med makrell i tomat foran ambassadøren, og ber ham prøve en bit. Kokken forklarer at pålegget skal legges på brødet, og tilføyer at han godt kan bruke agurk også her.

- Hva, er det vanlig med agurk på denne også? Bra!

Dobelle smører seg en blings, og tar forsiktig en bit, mens kokken forteller ham at dette nesten er for nasjonalpålegg å regne i Norge.

- Veldig godt. Dette likte jeg. Virkelig utmerket. Makrellen passer godt sammen med tomatsausen, sier han begeistret.

«NASJONALPÅLEGG»: - Dette er nesten som nasjonalpålegg å regne, sier kokken Joël Albin-Amiot til de to andre franskmennene om den hermetiserte makrellen.
«NASJONALPÅLEGG»: - Dette er nesten som nasjonalpålegg å regne, sier kokken Joël Albin-Amiot til de to andre franskmennene om den hermetiserte makrellen. Vis mer

Ambassaderåd Anne-Laure Jeanvoine har nettopp kommet til Norge, og lurer på om makrell i tomat spises hele dagen, eller bare til frokost?

- Dette er sikkert bra for å overleve den tøffe, norske vinteren, tror hun, og minnes et lignende pålegg fra barndommen i Frankrike.

Ambassadør Dobelle fastslår at han garantert kommer til å forsyne seg av makrell i tomat neste gang han ser pålegget på hotell.

- Nå vet jeg jo hva det er!

Best suppe i Sandefjord

- Jeg har blitt servert mye god mat i min tid i Norge, spesielt fisk og sjømat. Skrei og kongekrabbe synes jeg er nydelig. Lunsjen på Maaemo var uforglemmelig, men den beste norske fiskesuppen jeg har fått, var hos Geir Skeie i Sandefjord. Han er en av de ekstremt talentfulle, norske kokkene som har gjort det svært godt i Bocuse d'Or-konkurransen i Lyon, erklærer ambassadøren.

SMAKSOPPLEVELSE: - Jeg har smakt smalahove, men for å være helt ærlig ble ikke det noen favoritt, innrømmer ambassadør Dobelle.
SMAKSOPPLEVELSE: - Jeg har smakt smalahove, men for å være helt ærlig ble ikke det noen favoritt, innrømmer ambassadør Dobelle. Vis mer

Det Dobelle derimot synes er forunderlig, er at han ikke oftere blir servert desserten som på annenhver fransk meny går under navnet «Omelette Norvégienne» - en "norsk omelett". I virkeligheten dreier dette seg om en isbombe, laget av sukkerbrød, iskrem og marengs, ofte flambert ved bordet.

- Dette er virkelig et paradoks, synes jeg, at denne desserten er totalt ukjent i Norge. Bare ett sted har jeg funnet denne klassikeren på menyen, og det var på Theatercafeen.

Brunosten er neste punkt på programmet i ambassadeboligen denne morgenen.

- Dette er en ostehøvel. En norsk oppfinnelse, redegjør Dobelles rådgiver fra sidelinjen, og legger høvelen klar på osten.

Ambassadøren snitter en plettfri skive, og legger den på speltbrødet. Kokken forklarer ham at dette nesten ikke er for ost å regne, og at den mest av alt smaker som karamell.

Dette gleder diplomaten, som litt beskjemmet nettopp har avslørt at han ikke er glad i ost.

- Blir jeg tilbudt ost fra et fat, sier jeg nei takk. Jeg har prøvd å like det, men får det ikke til. Er osten varmebehandlet, går det derimot bra. Soufflé og fondue, for eksempel, synes jeg er godt.

Ambassadøren takker også nei til all slags rå fisk og blodig kjøtt, forteller han.

- Sushi og carpaccio er ikke noe for meg. Jeg er nok ganske tradisjonell i matveien. Med fare for å framstå som en parodi på en franskmann, må jeg innrømme at mine favoritter inkluderer retter som froskelår, østers, snegler med hvitløk, boeuf bourguignonne og kalvefrikassé.

Brunosten får ingen lidenskapelig ny tilhenger i ambassadøren. Til det blir den for spesiell:

- I smak ligner ikke dette på ost i det hele tatt. Dessuten klistrer den seg til ganen. Vel vel. Alt i alt en hyggelig opplevelse.

- En merkelig ost

Anne-Laure Jeanvoine synes brunosten er merkelig. Den får henne til å tenke på et fransk pålegg, la confiture de lait, laget av melk og sukker som har kokt inn til en kremlignende konsistens.

- Jeg liker den! Vi franskmenn er overhodet ikke vant til smaker av denne typen. Nå skal jeg lete etter denne osten i butikken, sier hun, og skjærer seg enda en skive av den brune rariteten.

Kokken byr på varme croissanter og pains au chocolat, klassisk fransk kaffefølge.

- Og hva er det i den lille flasken der, spør ambassadøren, og peker på tranflasken.

SMAKSPANELET: Ambassaderåd Anne-Laure Jeanvoine, ambassadør Jean-François Dobelle og kjøkkensjef Joël Albin-Amiot.
SMAKSPANELET: Ambassaderåd Anne-Laure Jeanvoine, ambassadør Jean-François Dobelle og kjøkkensjef Joël Albin-Amiot. Vis mer

- Det er dessert, svarer kokken, som har lang fartstid i Norge, og utmerket godt vet hva den grønne flasken inneholder.

- Før i tiden smakte den virkelig ille, men nå for tiden er den ikke så verst. Du kan til og med få den med sitronsmak, fortsetter han.

Dagbladet prøver seg med en påstand om at det ikke blir norskere enn tran, men blir møtt med høylydte protester: Tran husker alle tre franskmennene fra barndommen, selv om skikken nærmest forsvant med forrige generasjon.

Ambassaderåden er den eneste som lar seg friste til en smak. Hun nipper forsiktig til noen dråper av den tyktflytende væsken.

- Det smakte ikke så ille som jeg hadde trodd, men liker norske barn virkelig dette? Det smaker veldig fett og litt fisk. Men joda. Det er til å holde ut, mener Jeanvoine.