SVINAKTIG GODT: Knut, Tina, Morten, Frank og Siv koser seg med chips, skolebrød og marsipankake flere ganger i uka. - Griser har godt av en mer variert kost enn kun kraftfôr, sier bonde Sigbjørn Haug ved Midtre Ekren Gård. Foto: Kristin Marcussen Kongel
SVINAKTIG GODT: Knut, Tina, Morten, Frank og Siv koser seg med chips, skolebrød og marsipankake flere ganger i uka. - Griser har godt av en mer variert kost enn kun kraftfôr, sier bonde Sigbjørn Haug ved Midtre Ekren Gård. Foto: Kristin Marcussen KongelVis mer

SVINN TIL SVIN:

Frøya (9) får marsipankake og godsaker hver dag: - Tror det er lørdag hele uka

Bonden på Midtre Ekren Gård i Snertingdal gir bort overskuddsmat til grisene sine.

- Siden i vår har Midtre Ekern Gård fått overskuddsmat fra Coop Prix i Snertingdal, og det går mye i kaker og annet snacks som grisene liker, sier butikksjef Tove Skiaker.

Grisene får ofte servert overskuddsmaten på fredager og i helgene. Da er det helgekos for de utegående grisene.

- Akkurat sånn som for oss mennesker, sier Skiaker.

GRISEMAT: Overskuddsmat gis til glade griser ved Midtre Ekern Gård. Her er Frøya på ni år. Foto: Kristin Marcussen Kongelf
GRISEMAT: Overskuddsmat gis til glade griser ved Midtre Ekern Gård. Her er Frøya på ni år. Foto: Kristin Marcussen Kongelf Vis mer

Butikken har gitt overskuddsmat til bønder over en lenger periode, og «bløtkakeordningen» kom i stand i vår da bonde Sigbjørn Haug tok kontakt med butikken.

- Vi sorterer ut frukt, grønt, brød og bakervarer fra øvrig matavfall. For dyrene er dette mat med høy fôrverdi. Bøndene vet selv best hvilken type mat som er egnet for deres dyr, sier hun.

Kake flere ganger i uka

Bonde Sigbjørn Haug henter overskuddsmat tre ganger i uka, og både han og grisene er storfornøyde med ordningen.

- Det blir kastet mye altfor mye mat, og vi er glade for at vi kan få utnytte muligheten ved å fôre grisene med noe av det som blir til overs. Det er en vinn-vinn-situasjon, sier han.

Bonde Sigbjørn Haug og kona Kristin Marcussen Kongelf. Foto: Privat
Bonde Sigbjørn Haug og kona Kristin Marcussen Kongelf. Foto: Privat Vis mer

Ifølge Haug er det aldri snakk om dårlig mat, og grisene kommer løpende hver gang det dufter bløtkake.

- Det er veldig stas med kake og chips, selv om de er glade i grønnsaker og frukt også. Griser har godt av en mer variert kost enn kun kraftfôr, sier han.

I Coop er det etablert en nullvisjon for matkasting, og målet er at all mat og drikke skal benyttes, ikke kastes. Et av tiltakene er nedprising av varer som er i ferd med å gå ut på dato.

- Dette har vært en suksess, og gjort at vi har fått redusert svinnet med flere hundre millioner kroner. Men uansett hvor flinke vi er med bestillingsgrutiner og nedprising, vil det alltid være noen varer som må kastes på grunn av dato eller skader. Dette går til gjenvinning og biogass, men når vi fikk besøk av Haug og Midtre Ekern Gård som ønsket seg overskuddsmat syntes vi det var en god ide. På denne måten slipper vi å kaste mat, sier Skiaker.

Siste utvei

- Det er bra at maten butikkene ikke får solgt kommer til nytte. Men utgangspunktet må alltid være at mat som produseres for mennesker, spises av mennesker. Noe annet er en sløsing av ressurser, Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

Leder av Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.
Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
Leder av Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix Vis mer

Å gi bort mat til dyrefôr bør derfor være absolutt siste utvei før maten går til biogass eller annen gjenvinning, mener hun.

- Der det er mulig, er det en mye bedre løsning å donere den til veldedige formål, slik mange butikker i Norge gjør. Når det ikke er mulig, er det bra at overskuddsmaten går til griser og dyr, fremfor at den havner i søpla, sier Riise.

Framtiden i våre hender jobber for en «matkastelov» som blant annet skal pålegge dagligvarebutikker å gi bort overskuddsmat til veldedige formål så langt det lar seg gjøre.

SØTE GRISER: Grisungene på bondegården i Snertingdal får bløtkake og chips flere ganger i uka. Foto: Sigbjørn Haug
SØTE GRISER: Grisungene på bondegården i Snertingdal får bløtkake og chips flere ganger i uka. Foto: Sigbjørn Haug Vis mer

- En slik lov vil sikre at minst mulig mat går til spille, og at mest mulig av den maten som blir produsert, blir spist av mennesker. Butikkene har også et ansvar for å hjelpe forbrukerne med å redusere vårt svinn. Derfor bør de slutte med «3 for 2-tilbud» og prisdumping på ferskvarer, som gjør at vi kjøper mer mat enn vi trenger, som igjen fører til at vi kaster mer enn vi trenger, sier Riise.

Redusert matsvinn

- Når mat produsert for mennesker ender som dyrefôr regnes det fortsatt som matsvinn i Norge, og målet er alltid en best mulig ressursutnyttelse i hele verdikjeden. Dyrefôr er likevel regnet som god ressursutnyttelse når maten ikke kan konsumeres av mennesker, sier direktør for politikk og analyse i NHO Mat og Drikke, Terje Sletnes.

Terje Sletnes, direktør for analyse og politikk i NHO Mat og Drikke. Foto: Moment Studio
Terje Sletnes, direktør for analyse og politikk i NHO Mat og Drikke. Foto: Moment Studio Vis mer

Det finnes flere slike lokale ordninger, og ifølge Sletnes kan alle butikker levere brødvarer og frukt og grønt til dyrefôr hvis de er registrert som fôrprodusent.

- Ifølge Bransjeavtalen om redusert matsvinn skal matsvinnet reduseres med 15 prosent innen 2020, 25 prosent innen 2025 og 50 prosent innen 2030. Statistikken viser at vi er i rute med å nå dette målet, og så langt har over 60 bedrifter i hele verdikjeden tilsluttet seg målene i bransjeavtalen om å halvere matsvinnet innen 2030, i tråd med FNs bærekraftmål, sier han.

RESSURSPYRAMIDE: Slik ser Matvetts ressurspyramide ut. Den viser hvordan ressursene utnyttes best, også når maten blir definert som svinn.
RESSURSPYRAMIDE: Slik ser Matvetts ressurspyramide ut. Den viser hvordan ressursene utnyttes best, også når maten blir definert som svinn. Vis mer

Overskuddsmat

Det er mange rundt om i landet som gir overskuddsmat til gårder, men det er begrenset hva de har lov til å gi. Etter kugalskapen som blusset opp i Storbritannia i 2004 så ble det endringer på hva dyrene kan få av rester fra menneskemat. Leder folkebevegelsen «Spis opp maten», Mette Nygård Havre, synes det er viktig at mat som er produsert til mennesker blir spist av mennesker.

Leder av «Spis opp maten», Mette Nygård Havre.
Leder av «Spis opp maten», Mette Nygård Havre. Vis mer

- I matavfallspyramiden sier vi at det viktigste er at matsvinn ikke oppstår, altså at vi klarer å spise opp maten som produseres. Klarer ikke en butikk å selge unna maten til full pris, så er det neste å selge maten til redusert pris, sier hun.

Har butikkene fortsatt mat igjen kan dette doneres til gode formål, forteller Havre.

- Grossistene og butikklagerne har avtaler med matsentralene, og lokalbutikker ofte har en avtale med lokale hjelpeorganisasjoner som henter mat en gang i uka og som deles ut til noen som trenger det. Restaurantene har ofte avtaler med «Too Good To Go», og klarer dermed å selge overskuddsmat i stedet for å kaste den, sier hun.

På fjerdeplass i matavfallspyramiden kommer at man kan donere mat til dyrefôr.

- Det er viktig at butikkene finner løsninger for maten før den må gå til dyrefôr. Dersom dette er eneste utveien så er det et greit alternativ etter at man har priset ned og donert bort det man kan. Går det for mye søtsaker til grisene bør butikkene se på egne varegrupper. Kanskje det er på tide å redusere marsipankakene og tebrødene i butikkene, sier Havre.

Rema 1000: Priser ned

- Mange av kjøpmennene i Rema 1000 har slike avtaler med bønder i sine nærområder fordi det er viktig for oss å bidra der vi kan, sier kommunikasjonssjef i Rema 1000, Ann-Kristin Pettersen.

Ann-Kristin Pettersen, kommunikasjonssjef i Rema 1000.
Ann-Kristin Pettersen, kommunikasjonssjef i Rema 1000. Vis mer

Rema 1000 gjør også en rekke andre tiltak for å minimere matsvinn, ifølge Pettersen.

- Det å prise ned varer som nærmer seg utløpsdato, slik at minst mulig varer går til spille, er en måte å bidra på. En annen er at vi stiller overskuddsmat til rådighet for Matsentralen og veldedige organisasjoner. Vi har også endret krav til størrelse og utseende på grønnsaker for å unngå å kaste mat med like god smak, sier hun.

Kiwi: Mer bærekraftig

- I Kiwi er vi grønne, og fargen vår forplikter. Hver dag jobber vi for å påvirke samfunnet i en grønnere og mer bærekraftig retning, sier kommunikasjonssjef Kristine Aakvaag Arvin.

Ifølge Arvin, har matkasting alltid hatt høyt fokus i Kiwi.

Kristine Aakvaag Arvin, kommuniksjonssjef i Kiwi.
Kristine Aakvaag Arvin, kommuniksjonssjef i Kiwi. Vis mer

- I 2004 inngikk vi et nasjonalt samarbeid med Kirkens Bymisjon. Hver dag henter de mat med kort holdbarhet og serverer det på sine serveringssteder. Årlig gir vi bort mat for flere millioner kroner til Kirkens Bymisjon og andre veldedige organisasjoner, sier hun.

I 2016 begynte Kiwi med nedprising av varer med kort holdbarhet i alle sine butikker.

- Dette tiltaket har vært veldig populært blant våre kunder, spesielt blant studenter og andre med presset økonomi. Alt overskuddsbrød går dessuten til grisefôr.

Kombinasjonen av nedprising, avtaler med veldedige organisasjoner og gode rutiner og høyt fokus i butikk, har bidratt til at Kiwi har redusert eget matsvinn med over 30 prosent fra 2015 til 2017.

- Vi mener at dagligvarekjedene også har et ansvar for å hjelpe kundene å kaste mindre mat hjemme. Derfor har vi, som eneste lavpriskjede, tatt avstand fra kvantumsrabatter på mat. Undersøkelser viser at slike rabatter fører til hamstring, og vi vet at hver åttende handlepose havner i søpla her til lands. Når konkurrentene våre har kvantumsrabatter, setter vi ned enhetsprisen tilsvarende eller mer. Kundene slipper å kjøpe mer enn de trenger for å få en god pris. Vi kaller det «Kjøp 1, betal for 1», positivt for både helse, miljø og lommebok. Vi jobber også for å tilpasse størrelsen på pakkene for å møte alle kundegrupper, og har lansert «billig middag for én» og serien «vårt minste brød» tilpasset mindre husholdninger og moderne familier, sier Arvin.