Fritt fiske i norsk farvann:

Frykter danske trålere: - Svært alvorlig

Det er fritt fram for å fiske etter truede arter i norske farvann. - Ingen lov hindrer dette fisket, sier forsker.

SNØRET I BUNN: Mer avansert teknologi gjør at trålere kan fiske i stadig dypere farvann utenfor den norske kysten. Forskerne er bekymret fordi fisket her ikke er regulert. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB
SNØRET I BUNN: Mer avansert teknologi gjør at trålere kan fiske i stadig dypere farvann utenfor den norske kysten. Forskerne er bekymret fordi fisket her ikke er regulert. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

I vinter kunne Dagbladet avsløre at danske fiskere i en årrekke har fisket etter kveite i norsk farvann på vinterstid, på tross av at kveite er fredet fra desember til april.

Mens fiske etter kveite er forbudt på vinterstid i norske farvann, er det ingen reguleringer for fiske etter skater i den norske delen av Skagerrak. EU har de siste årene strammet inn reglene for dette fisket i sitt farvann. Ettersom det er fritt fram i norske farvann, har dette fisket blitt attraktivt for trålerne. Særlig danske trålere har vist stor interesse.

Skater er stor fisk som er fjerne slektninger av haiene. Det er bare de såkalte «vingene» som egner seg som menneskemat.

SKATER: Flere av de norske skateartene er utrydningstruet, men fisket på skater er ikke regulert. Foto: Fredrik Myhre/WWF
SKATER: Flere av de norske skateartene er utrydningstruet, men fisket på skater er ikke regulert. Foto: Fredrik Myhre/WWF Vis mer

Havforskningsinstituttet (HI) uttrykker nå bekymring for at det frie fisket vil ende med at Skagerrak tømmes for de sårbare fiskeartene.

- Flere skatearter er på den norske rødlista (over truede arter, red.anm.), og andre er svært sjeldne i fjorder og kystnære strøk – der de tidligere fantes, sier Even Moland. Han er forsker ved HI.

- Skagerrak er egentlig et dyphav i miniatyr. Disse dype områdene har hittil vært minst utsatt for fiske og det finnes stadig gode forekomster av skater. Nettopp derfor er dette området interessant for trålerne, forklarer han til Dagbladet.

- Hva er sjansen for at havet kan tømmes for skater?

- Skatene som lever i de aller dypeste delene av Norskerenna – ned mot 700 meters dyp – er trygge inntil videre. Men bunntråling foregår stadig dypere og det finnes ingen lov eller forskrift som hindrer dette i Skagerrak.

IKKE LENGER SKATEPARADIS: Skatene langs kysten av Sør-Norge trues nå av stadig dypere fiske. Det er heller ikke reguleringer på plass, forteller Even Moland i HI. Foto: Havforskningsinstituttet
IKKE LENGER SKATEPARADIS: Skatene langs kysten av Sør-Norge trues nå av stadig dypere fiske. Det er heller ikke reguleringer på plass, forteller Even Moland i HI. Foto: Havforskningsinstituttet Vis mer

- Hva tenker du om at det er fritt fram for skatefiske i Norge, men ikke i EU?

- I EU forsøker man å ta hensyn til at nær halvparten av alle skater og haier i europeiske farvann vurderes å være utryddingstruet. EU har derfor innført en svært lav kvote for bifangst av disse artene. Norge bør ta mål av seg å sikre at slike sårbare arter har tilstrekkelige store fristeder og robuste bestander i våre farvann, sier Moland.

I EU har man strammet inn kvotene for fiske etter skater. Ett grep er at en fiskebåt bare kan ta med seg 80 kilo skate per tur. Det er også en begrensning på åtte tonn i året. Det gjelder altså i områder hvor EU regulerer - i norske områder er det fritt fram.

- Om du skulle gi ministeren vår noen råd – hva ville det vært?

- I denne sammenhengen kan det passe å minne om målsettingen om at fiskeriforvaltning bør bevege seg i en økosystembasert retning. Hensikten med slik forvaltning er å ta vare på alle funksjoner i økosystemet samtidig som vi benytter muligheten til å høste bærekraftig fra de fiskebestandene som kan tåle fiske over tid.

- Få avkom

Molands kollega peker på hvor sårbar bestanden er:

- Det største problemet er den lange generasjonstida med få avkom som skatene har. Hvis bestanden er nedfisket, tar det mange tiår med totalfredning før den kommer seg igjen, forteller Rupert Wienerroither som også jobber i Havforskningsinstituttet.

KREVER TIÅR: Om fiskebestanden nedfiskes, tar det tiår før det kommer seg igjen, sier Rupert Wienerroither. Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet
KREVER TIÅR: Om fiskebestanden nedfiskes, tar det tiår før det kommer seg igjen, sier Rupert Wienerroither. Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet Vis mer

- Det er helt klart at det har konsekvenser for økosystemet hvis en topp-predator forsvinner eller blir alvorlig mindre. Vi har for eksempel sett at nedfisking av steinbit har ført til en oppblomstring av kråkeboller som igjen førte til en reduksjon av tareskog. Bærekraftig høsting er et slagord man bruker og hører ofte nå for tiden, spesielt når det gjelder det marine miljøet, forklarer Wienerroither.

- Det å «tømme» havområder for skater er akkurat det motsatte av bærekraft og må aldri være aktuelt. Selv om skatene kanskje ikke er målarten for dette fiskeriet så er for høy bifangst av skater et problem som kan bli alvorlig over tid og det må ikke ignoreres, sier han.

Danske trålere

Etter at EU-kvotene for skatefiske ble strammet ytterligere inn, ser vi at danske fiskere lander store mengder skater i danske havner som er fisket i norsk farvann.

Statistikken er imidlertid ikke enkelt tilgjengelig. I en e-post fra Fiskeridirektoratet får vi vite at det finnes «ingen informasjon om danske landinger av skate i Norge i perioden 2019-2021».

Et innblikk i fangsttallene kan man likevel få gjennom de danske fiskeauksjonene. Her framgår det at det fram til juni i år var fisket 28 tonn «skatevinger». Det er vanlig å gange vekten av vinger med 2,5 for å få total fiskevekt - altså 70 tonn skater. Danskenes kvote er åtte tonn, så det er nærliggende å tro at resten er fisket i Norge.

I tillegg kommer skater som registreres under «andre arter».

- Vil overholde reglene

- Der er i EU nedlagt forbud mod fiskeri af skade, netop fordi arten er truet, sier Uffe Sveistrup. Han er sjefskonsulent ved det danske Fiskerikontrolkontoret.

- Når danske fiskere fisker i norsk farvann, skal de naturligvis overholde norske regler. Det er de norske myndigheder som kontrollerer, håndhever og ellers fastsetter forvaltningstiltak for fiskeriet i norsk farvann, påpeker Sveistrup.

- Fra dansk side er vi ofte i dialog med norske myndigheder om problemstillinger av felles interesser. Vi er naturligvis åpne for å drøfte fiskeriet efter skater hvis de norske myndigheder skulle ønske det, skriver Sveistrup i en e-post til Dagbladet.

- Svært alvorlig

At det er fritt fram for å fiske rødlistede skater i norsk farvann får Geir Jørgensen i Rødt til å reagere.

- Vi ser svært alvorlig på at det foregår uregistrert trålfiske av en rødlistet, truet art som skate, sier han. Jørgensen er fiskeripolitisk talsperson i Rødt.

VURDER TOTALFORBUD: Geir Jørgensen (R) ber regjeringen vurdere totalforbud mot skatefiske. Foto: Stortinget
VURDER TOTALFORBUD: Geir Jørgensen (R) ber regjeringen vurdere totalforbud mot skatefiske. Foto: Stortinget Vis mer

- Nå må Skjæran og Støre bli ferdig med festtalene og få satt en umiddelbar stopper for denne miljøkriminelle virksomheten. Fiskerimyndighetene må seriøst vurdere totalforbud mot bunntråling i Skagerrak om det ikke lar seg gjøre å bringe fiskeriaktiviteten inn på et bærekraftig spor, sier Jørgensen til Dagbladet.

Vern av kveite - ikke skate

På spørsmål om regjeringen har planer om å innføre bedre vern av de utryddelsestruede skatene, svarer fiskeri- og havminister Bjørn Skjæran følgende:

INGEN PLANER: Fiskeri - og havminister Bjørnar Skjæran har i dag ingen planer om å frede skatene i Skagerrak. Foto: Torstein Bøe / NTB
INGEN PLANER: Fiskeri - og havminister Bjørnar Skjæran har i dag ingen planer om å frede skatene i Skagerrak. Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer

- Per i dag har vi ikke fredningsbestemmelser for skate slik som for kveite. Men dersom de vitenskapelige rådene tilsier at det er nødvendig med en strengere forvaltning av skate, så er det selvsagt noe vi vil ta stilling til.

Skjæran understreker at etter Dagbladets avsløringer i vinter har regjeringen nå opprettet dialog med danske fiskerimyndigheter.

– Det er nødvendig å forbedre forvaltningen av kveite. Jeg har bedt om at Danmark som EU-medlem jobber for et liknende tiltak for beskyttelse av kveite i gyteperioden som vi har i Norge, sier Skjæran.

Norge og Danmark har også blitt enige om å se på ulike andre tiltak for å beskytte kveite, deriblant stengte områder.

Det gjelder i så fall for kveite - ikke skate.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer