Full guffe før og etter Fender

Play It Loud er en utstilling med 130 forskjellige instrumenter fra rockens spede begynnelse fram til i dag. Rickenbacker så deilig!

SLOWHAND: New York er mye, og nesten alltid er det minst tre utstillinger som er verdt å få med seg. Nå blant annet PLAY IT LOUD som tar for seg rockens mange gitarer og andre instrumenter. På The Met. Gitaren som blir studert er tilhører en mann ved navn Eric Clapton, godt brukt med kallenavnet Blackie. Foto: Tom Stalsberg.
SLOWHAND: New York er mye, og nesten alltid er det minst tre utstillinger som er verdt å få med seg. Nå blant annet PLAY IT LOUD som tar for seg rockens mange gitarer og andre instrumenter. På The Met. Gitaren som blir studert er tilhører en mann ved navn Eric Clapton, godt brukt med kallenavnet Blackie. Foto: Tom Stalsberg.Vis mer

Satans gave til oss troløse, er det rock, er det roll, er det blues, er det høy lyd, er det gamle sanger, er det jazz, er det sologitarer?

Ja, men først litt om Red Hook Lobster Pound i Brooklyn, et nytt favorittsted for en ganske så sunn lunsj. Ja, sunn hvis du ikke peiser på med for mye mayo og forfriskende pilsnerøl vel og merke. Nabolaget Red Hook er forresten lett å komme til også hvis du av en eller annen grunn har et slags landligge på Manhattan, med ei ferge fra Pier 10 som seiler ut rett nedenfor griskhetens katedraler på Wall Street.

Båtturen tar kort tid, men du rekker å se Frihetsgudinnen trone flott i det fjerne og oppleve en stri strøm av mennesker i alle valører. De som går, løper og sykler over Brooklyn Bridge. Vi som dem fra Dumbo, rett under brua.

Red Hook har også ei lang og interessant linje som strekker seg tilbake til fattigdom med tidligere norske sjøfolk på 1920-tallet. Mange norske sjøulker strandet her, blant annet etter børskrakket. De levde som fortvilte, tørste og fattige hjemløse i et område som de kalte «Ørkenen Sur» (The Bitter Desert).

For fire år siden laget NRK en dokumentarfilm om våre gamle sjøfolk og deres knallharde liv, akterutseilt over dammen.

Play It Loud. Et greit motto for en hel verden, den som dessverre er så grunnstøtt at det kanskje er på tide å ta fram de gamle refrengene igjen og synge «We Shall Overcome» en gang til. No, nei og niks. Dette hjelper ikke en skit mot religiøs idioter. Be til Gud eller Allah lissom? Særlig. Når hjalp det noensinne, sinne? Ja. Yes. Si.si.

Når skal alle forresten alle verdens religioner nedlegges? Husk det er 40 år siden «Life of Brian» kom ut, bannlyst i Norge selvsagt. I New York vises denne satirise perlen av en film ved flere kinoer, og vi leser også et lite klasseessay som skuespiller, Sanjeev Bhaskar, (nylig sett i den norske påskekrimmen «Nedgravde hemmeligheter») hadde i britiske The Telegraph for ett år siden under tittelen «Why Monty Python´s `foul, disgusting and blasphemous` Life of Brian wouldn´t get made today».

Norske myndigheter, da som nå, var av det særs moralistiske slaget, og sammen med Irland og noen steder i Storbritannia -også steder og byer som ikke hadde kinosaler- ble altså filmen nektet vist. Svenskene benyttet den gangen dette til blant annet å lage en fiks og frekk reklame med teksten «så morsom at den er bannlyst i Norge».

I dag ville en slik Brian-film medført, nei, våger ikke å skrive det. Bøyer derfor nakken og ber til Mammon om 7 rette på lotto og flere selfies av skiløpere og bilder norske påskefjell og afterski. Jesus gikk ikk på Golgata i påsken, han gikk fra hytte til hytte.

Derfor, gi meg «The Judean People´s Front» og «The People´s Front of Judea». NÅ!

Så til Play It Lound på The Met (The Metropolitan Museum of Art). Dette museet har nå den første store utstillingen av de mange og rare og spesielle instrumentene som skapte, og som fortsatt preger, vår rock and roll-historie.

Den dagen vi var innom var det langhårede køer av folk som ville se arbeidsutstyret (gitarene) til blant annet Jimmy Page, Clapton, Stevie Ray, Chuck Berry, Springsteen, Prince, Keith Richards og selvsagt den største, Jimi Hendrix. Luftgitarsolo for fred.

Vi studerte rytmekassegitaren til Elvis og den hvite til sister Rosetta Tharpe. Kikket i munnspillkofferten til Paul Butterfield, fikk en nær-Beatle-opplevelse med gitarene til Lennon/Harrison/McCartney og det nydelige trommesettet til Ringo (Ludwig 1963).

I tillegg diverse blåseinstrumenter, plakater, noe vinyl, klær og et fort av hammondorgler, og Moog, fra den salige kaptein Keith Emerson. Vi stirret lenge på et slitt piano som ventet på galskap og rockabilly, det til Jerry Lee Lewis, før vi siklet forbi ei rekke med bassgitarer som får de fleste til å holde en ganske steady beat sammen med Carol Kaye.

Vi har ikke glemt «This Machine Kills Fascist» (Woody Guthries Gibson). Rock & Roll Hall of Fame er medarrangør. Rickenbacker, Fender og Gibson, riff & takk. En slik utstilling kunne også jålete kunst-Norge også skrape sammen, hvis de kanskje ønsker å få inn noen andre enn den samme menneskeklikken innom, måned etter måned. År etter år til vi dør ut og The End.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.