SKYLDER PÅ HUSHOLDNINGENE: Anja Bakken Riise mener ministeren villeder folket med statistikkbruken.
SKYLDER PÅ HUSHOLDNINGENE: Anja Bakken Riise mener ministeren villeder folket med statistikkbruken.Vis mer

Feil å legge skylden på husholdningene:

Full krangel om matsvinn: - Ministeren villeder folk

Nei, det er ikke husholdningene som er verst, sier lederen i Framtiden i våre hender.

Er det industrien eller er det deg og meg hjemme i husholdningene?

Nå hersker det full forvirring om hvem som faktisk synder mest.

Statistikken som myndighetene bygger på, viser at husholdningene er verstingen i klassen. Husstandene står for «godt over halvparten av matsvinnet», het det i pressemeldingen fra regjeringen i 2017 i forbindelse med en bransjeavtale mellom myndigheter og private aktører som ble inngått under i fjor.

Framtiden i våre hender (FIVH) mener nå at denne statistikken ikke stemmer:

- Ministeren villeder folk når de bruker dagens statistikk til å konkludere med at forbrukerne kaster mest, sier Anja Bakken Riise, leder for FIVH.

IKKE BRA NOK: Anja Bakken Riise mener det er ikke er grunnlag for å si at husholdningene kaster mest mat. Foto: FIVH
IKKE BRA NOK: Anja Bakken Riise mener det er ikke er grunnlag for å si at husholdningene kaster mest mat. Foto: FIVH Vis mer

Bakken Riise peker på det hun mener er store mangler i statistikken.

- Jordbruk, oppdrettsnæring, kantiner, restauranter og kafeer er ikke tatt med, bare av den enkle grunn at det ikke finnes offisielle tall på matsvinn fra disse aktørene.

I kartleggingen som FIVH har utført, vises det til statistikk fra Danmark og Sverige. I Danmark er det for eksempel gjort beregninger på at så mye som 35 prosent av matsvinnet kommer fra primærnæringer, storkjøkken, hoteller og restauranter.

- I Norge finnes det ikke statistikk på dette, sier Bakken Riise.

- Problemet er at tallene ikke gir grunnlag for å konkludere med at forbrukerne kaster mer mat enn matbransjen. Likevel brukes denne statistikken som argument mot en matkastelov som vil pålegge butikker og matindustri å gi bort mat de ikke får solgt.

- Nybrottsarbeid

- Dette er et nybrottsarbeid og vi jobber med å bedre statistikken. Vi må hele tiden utvikle statistikkene og gjøre dem presise. Dette gjøres ut fra faglige vurderinger, og mange sektorer er involvert, sier miljøvernminister Ola Elvestuen (V) til Dagbladet.

Nå gleder ministeren seg over at flere forplikter seg gjennom bransjeavtalen mellom matbransjen og myndighetene:

- Vi vil at flere knytter seg til bransjeavtalen. Vi ser at dette er et godt virkemiddel for å redusere matsvinnet.

NYBROTTSARBEID: Miljøvernministeren er enig i at man må jobbe for å bedre statistikkene. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
NYBROTTSARBEID: Miljøvernministeren er enig i at man må jobbe for å bedre statistikkene. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix Vis mer

- Det er også verdt å legge merke til at den bransjeavtalen vi har i Norge, vekker internasjonal oppmerksomhet. Både Danmark, Storbritannia og Sverige ser på landet vårt og hvordan vi går foran og inspirerer til arbeidet om redusert matsvinn, sier Elvestuen.

Utarbeider ny statistikk

Anne Marie Schrøder i Matvett.no, som er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn (som blant andre eies av NHO), mener på sin side at matbransjen er på rett vei:

- Vi skal gi FIVH rett i at det historisk ikke er ført statistikk over matsvinn i de omtalte bransjene, altså landbruk, sjømatindustri og serveringsindustri, sier Schrøder.

BEDRE TALL: Anne Marie Schrøder i Matvett mener matbransjen er på rett vei til å lage bedre statistikk for matsvinn. Foto: Matvett
BEDRE TALL: Anne Marie Schrøder i Matvett mener matbransjen er på rett vei til å lage bedre statistikk for matsvinn. Foto: Matvett Vis mer

- Men, det som ligger i bransjeavtalen er nettopp å sikre god statistikk også fra disse sektorene før 2020. SSB jobber nå med mål om å utarbeide metoder for å sammenstille nasjonal statistikk fra hele verdikjeden som vi skal bruke i kampen mot matsvinnet.

- Er husholdningene den største synderen?

- I dag kjenner vi tallene fra matindustri, dagligvare og forbruker. Av det vi har oversikt over stammer 61 prosent fra husholdningene. Fra 2020 skal det produseres offisiell statistikk på matsvinn i Norge fra alle ledd i verdikjeden, som følge av forpliktelsene som ligger i bransjeavtalen. Selv om det knyttes en viss usikkerhet til tallene, tyder alt likevel på at husholdningene står for over halvparten av matsvinnet i Norge. Samtidig vet vi at det er i husholdningene at dette svinnet har sunket minst, med omtrent 10 prosent fra 2010 til 2016.

- Hva tenker dere i Matvett om en matkastelov?

- Vi tenker at en matkastelov ikke er nødvendig, men om den skal ha noe effekt, må den forsterke arbeidet med bransjeavtalen. Den kan bidra til å sørge for at alle bedrifter i matbransjen tilslutter seg målene i avtalen, og måler og rapporterer på matsvinnet sitt samt jobber med tiltak, både i egen virksomhet og i samarbeid med andre.

Bakken Riise er sikker på at ny statistikk vil vise at matsvinnet i industrien er større og viser til våre naboland:

- På grunn av manglende statistikk, er det grunn til å anta at bransjen kaster mer mat enn forbrukerne i Norge. Hvis for eksempel norsk jordbruk- og fiskerisektor kaster noe i nærheten av like mye mat som de gjør i Sverige og Danmark, er det matbransjen som er verstingen og ikke forbrukerne, sier og hun og legger til:

- Det er bra at det fra 2020 skal produseres offisiell statistikk i alle ledd, men dette gjelder bare de bedriftene som signerer bransjeavtalen – som er en frivillig avtale. Derfor trenger vi en avtale som gjelder alle.

KrF: - Vi trenger et taktskifte

Tore Storehaug i KrFs stortingsgruppe mener det er bra med oppmerksomhet om matsvinn:

- Det er betimelig at FIVH påpeker hvordan de norske talene stemmer dårlig med land vi sammenlikner oss med. Det er særlig viktig at vi får mer oppmerksomhet både om valgene til hver enkelt av oss gjør - og det store svinnet som i dag skjer i bransjen, sier Storehaug.

- Vi trenger et taktskifte i kampen mot matsvinn dersom vi skal nå målene vi er forplikta på gjennom FN sine bærekraftsmål. Da haster det å få kjennskap til det reelle omfanget og å få på plass forpliktende tiltak som gjør at maten blir spist og ikke kasta, sier Storhaug til Dagbladet.