Foto: Anita Arntzen
Foto: Anita ArntzenVis mer

Anmeldelse av restaurant Fyr

Fyrrig på fyr

Hipt og herlig på vestkanten.

- Bistronomi, er det en kombinasjon av Bistro og gastro­nomi?

Robinson og Fredag hadde tatt turen til vestkantens nyeste og hippeste restaurant, og nå lurte Fredag på hva navnet egentlig betød.

- Riktig, sa Robinson. – Og ideen er god, tanken sym­patisk. I ordet bistronomi møtes det folkelige og den gode matopplevelsen. Man skal altså kunne spise ekstremt god mat, uten at det koster skjorta, forklarte Robinson.

Konseptet ble oppfunnet av franske kokker, som valgte å etablere spisesteder utenfor de mest sentrale bystrøkene, for på den måten å holde prisnivået nede – samtidig som at nivået på maten forble høy.

- Vel, dette kan vel neppe gjelde her, sa Fredag, og så seg rundt i det rustikke, men elegante lokalet som ligger i den såkalte «Acne-villaen» i Hegdehaugsveien, et av de ­dyreste områdene i hovedstaden hva husleie angår.

Ingen hovedretter

En effektiv, oppmerksom ­– og engelskspråklig servitør fortalte at det ikke opereres med tradisjonelle for- og hoved­retter.

ØSTERS OG EPLE: Østersene serveres med en frisk eplegranité. Foto: Anita Arntzen
ØSTERS OG EPLE: Østersene serveres med en frisk eplegranité. Foto: Anita Arntzen Vis mer

- Rettene er et sted midt imellom, så tre–fire stykker, samt dessert bør holde. Det kommer helt an på hvor sultne dere er.

Fredag startet med østers med eplegranité (saftige og fine) og fortsatte med sjøkreps, som smakte godt, bevares. Men her begynte tvilen i forhold til den «rimelige» bistronomitanken å melde seg. 185 kroner for ett stk. middels stor utgave av skalldyret, er stivt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke mange rimelige alternativer på vinkartet, noe som forsterket tvilen om dette egentlig hadde noe med folkelig bistro å gjøre. Robinson og Fredag begynte med Chablis fra Moreau & Fils på glass, og gikk seinere over til en portugisisk Bioma tinto fra Niepoort Vinhos – som ifølge menyen ikke var tilgjengelig på glass. Da Robinson bemerket dette, kom det et blunk og et smil til svar.

Fyrrig på fyr

- Den innstillingen liker jeg, sa Fredag fornøyd.

Kvalitet i alle ledd

Robinson startet med asparges, både hvit og grønn, servert med posjert egg og en himmelsk lett, hvit saus med ramsløk, og «bonito», tørkede tunfiskskjell. Så enkelt, men samtidig så raffinert. Neste rett, cavatellipasta med musserongsopp og ost, framkalte også flere fine adjektiver.

- Så langt er dette gjennomført kvalitet i alle ledd, mente Fredag, og Robinson så ingen grunn til å protestere.

BESTE VESTKANT: Foto: Anita Arntzen
BESTE VESTKANT: Foto: Anita Arntzen Vis mer

Mye er sagt og skrevet om det opprinnelig japanske Wagyu-kjøttets fortreffelighet. Robinson har, etter flere møter med det avsindig dyre oksekjøttet, ennå til gode å hive seg på karusellen. Og vil heller ikke gjøre det etter å ha fått servert 100 gram av delikatessen på en rykende varm saltstein hos Fyr.

- Konsistensen er fortreffelig, smaken mild og god. Men kiloprisen på 3200 blanke kroner er hinsides. Nei, da foretrekker jeg heller kjøtt med litt mer karakter, konstaterte Robinson – som fikk nettopp dette med neste rett: grillet, langtidsmørnet entrecôte.

- Mer tyggemotstand, men også mye mer smak. Og til­behøret, luftig estragonskum, grillet mais, syltet sjalottløk og marg – nydelig!

Fredag var også godt fornøyd. Grillet skatevinge med hollandaise, lettgrillet hjertesalat og fennikel, bød på spennende og kompletterende smaker. Braisert kalvebryst og brissel med grønne erter, hestebønner og morkelsaus ble også svært godt mottatt.

Variert og nydelig

UPÅKLAGELIG SERVICE OG MAT: Robinson og Fredag lot seg imponere på Fyr. Foto: Anita Arntzen
UPÅKLAGELIG SERVICE OG MAT: Robinson og Fredag lot seg imponere på Fyr. Foto: Anita Arntzen Vis mer

- Delikat. Lekkert. Og nå begynner jeg sannelig å bli skikkelig mett, konkluderte Fredag.

- Men litt dessert er det alltid plass til?

Robinson nikket og bestilte hvit sjokolademousse med bringebær og sorbé på olivenolje – som hørtes merkelig ut, men smakte fortreffelig. Fredag gikk for rabarbrasuppe med jordbær og is av ferskost. Begge dessertene understreket hovedinntrykket: Fyr byr på variert og nydelig mat, med oppfinnsomme og overraskende vrier – som aldri føles kramp­aktige eller «elleville».

- Men, sa Fredag, – er prisen lav nok til at det kan forsvare betegnelsen «bistronomi»?

Robinson og Fredag hadde forlatt restauranten rundt to og et halvt tusen kroner fattigere.

- Tja, si det. Hvis det regnes tre–fire retter med en snittpris på 200 kroner stykket – og med såpass dyre viner, blir en full middag her ikke veldig billig, sa Robinson.

- Så bistro er det ikke?

- Det kan nok diskuteres, sa Robinson. – Men gastronomi er det. Uten tvil.