Mat til eldre:

Gir 400 mill. til eldremat

Eldre- og folkehelseministeren raser mot Arbeiderpartiets skolematforslag. - Nå må vi sørge for de eldre.

UVERDIG: Sylvi Listhaug er ikke imponert over mattilbudet til eldre i Norge. Nå legger hun 100 millioner på bordet for å bedre tilbudet på sykehjem over de neste fire årene. Her på besøk hos Helge (74) i Bergen. Foto: Helse- og omsorgsdepartementet
UVERDIG: Sylvi Listhaug er ikke imponert over mattilbudet til eldre i Norge. Nå legger hun 100 millioner på bordet for å bedre tilbudet på sykehjem over de neste fire årene. Her på besøk hos Helge (74) i Bergen. Foto: Helse- og omsorgsdepartementetVis mer

Hver uke får titusener av norske syke og eldre servert mat av kommunen. Noen på døra, andre på sykehjemmene. Dette er en ordning som feiler på mange punkter, ifølge Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug.

Regjeringen har tidligere bevilget 12,5 millioner kroner i en pott kommunene kunne søke på for å børste støv av kjøkken på sykehjem. Nå legges mer penger i potten; 400 millioner over de neste fire åra.

Listhaug er samtidig oppgitt over Arbeiderpartiets ønske om å innføre allmenn skolemat. Dette er midler hun heller vil bruke på å gi eldre mer næringsrik og velsmakende mat.

- Støre har sagt at det vil koste 3,4 milliarder kroner å innføre skolemat for grunnskole og videregående, men da er ikke personale og utstyr med. En beregning vi har gjort viser at det bare i grunnskolen vil koste 1,6 milliarder for personal og utstyr, sier Listhaug.

Hun mener dette er hodeløs prioritering, gitt at over 90 prosent av norske barn får med seg mat hjemmefra, mens mange eldre enten er eller står i fare for å bli underernært.

Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol, stortingsrepresentant og medlem av helse- og omsorgskomiteen reagerer på Listhaugs utspill.

- Hun lyver også om hva Jonas har sagt, våre tall på hva skolemat koster er basert på hva som faktisk gjøres i fylkene og kommunene der ute, ikke en 10 år gammel rapport.

- Setter svake grupper opp mot hverandre

Kjerkhol synes lite om framstillingen om at dette er en enten-eller-situasjon:

- Listhaug setter her grupper i samfunnet opp mot hverandre, en kjent øvelse for henne. Vi vil ha god mat til våre eldre og et sunt og enkelt måltid i skolen. Partier som må finansiere skattekutt til de rikeste klarer ikke begge, sier hun til Dagbladet.

Arnt Steffensen, leder i Kost- og ernæringsrådet, er heller ikke imponert over Listhaugs utspill.

- Det er interessant at eldreministeren er så negativ til et tiltak folkehelseministeren burde applaudert (Listhaug er både eldre- og folkehelseminister, red.anm.), sier Steffensen til Dagbladet.

- Jeg har utrolig liten sans for forsøket med å sette svake grupper opp mot hverandre. Norske kommunepolitikere er skikkelige mennesker, og vil ikke la de eldre få dårligere mat, selv om barna i grunnskolen skulle få noen brødskiver eller litt grøt til frokost. Det ene utelukker ikke det andre.

Men folkehelseministeren ser ikke behovet for å gi barn mat på skolen.

- Er ikke barna også ditt ansvar som folkehelseminister?

- Vi vet at over 90 prosent av barn i grunnskolen har med seg matpakke. Vi er ikke imot at man finner ordninger lokalt der det trengs, men at landet skal bruke milliarder, når vi vet at eldre sitter hjemme og er underernært. Det er uansvarlig, sier Listhaug.

- Som eldreminister er det vel også på ditt bord å sørge for god mat til eldre. I dag.

- Akkurat nå har vi en tilskuddsordning der man kan søke om å børste støv av kjøkkenet på sykehjem. Denne ønsker vi nå å utvide, men da kan vi ikke bruke milliarder på skolemat.

- Listhaug er også folkehelseminister. I sitt korstog mot skolemat ignorerer hun rådene fra både Folkehelseinstituttet og fagfolkene, som sier at dette vil utjevne forskjeller, kommenterer Kjerkol.

- Fortsatt ikke nok

Tilskuddsordningen hun refererer til eldrereformen «Leve hele livet», som ble lansert av Listhaugs forgjenger Åse Michaelsen i 2018. Det ble blant annet flagget høyt at duften av mat skulle tilbake på sykehjemmene, og sykehjem kan søke om støtte til å ruste opp kjøkken.

MER POSITIV: Arnt Steffensen i Kost- og ernæringsforbundet tror 400 millioner kan bidra til et løft, men det er fortsatt ikke nok. Foto: Cecilie Louise Berg
MER POSITIV: Arnt Steffensen i Kost- og ernæringsforbundet tror 400 millioner kan bidra til et løft, men det er fortsatt ikke nok. Foto: Cecilie Louise Berg Vis mer

Stønadspakken er på 12,5 millioner kroner, mens bare 625.000 kroner er satt av i budsjettåret som starter 1. oktober 2019.

Arnt Steffensen, leder i Kost- og ernæringsforbundet, sa tidligere i uka til Dagbladet at dette beløpet er mer å sammenlikne med et «musepiss i havet», og har etterlyst midler tilsvarende Danmark som ble løftet fram som eksempel da ordningen ble lansert. I Danmark ble 450 millioner kroner satt av for å bedre mattilbudet til eldre.

Han er følgelig langt mer positiv til det nye forslaget.

- 400 millioner kroner er en bra sum penger, som kan føre til mye gode endringer på kjøkkener rundt på sykehjemmene. Regjeringen skal ha klapp på skuldra for denne, for vi begynte jo å lure litt på hvor disse mye omtalte pengene ble av, sier Steffensen til Dagbladet.

Han er spent på kommunenes oppfølging.

«Sola kommune har regnet på hva et nytt kjøkken koster, og kom til 8 millioner i snitt.» Arnt Steffensen, Kost og ernæringsforbundt

- Nå har regjeringen levert, så nå er det opp til kommunene å følge opp. For det er jo tross alt de som har ansvaret for eldreomsorgen. Den store utfordringen er jo at disse pengene skal gå til fysiske ting som utstyr, vegger og tak, men at kommunene selv må stå for driften. Og da snakker vi lønn til personale.

Han tror heller ikke det er nok penger til å få produksjonskjøkken på alle sykehjemmene.

- Omtrent halvparten av sykehjemmene er uten produksjonskjøkken, og slike kjøkkener kommer i millionklassen. Sola kommune har regnet på hva et nytt kjøkken koster, og kom til 8 millioner i snitt. Gjenåpning av stengte kjøkkener koster også penger, for ofte er det en grunn til at de ble stengt i utgangspunktet, at de var nedslitt, og fikk krav fra Mattilsynet om å renovere. Ap-leder Jonas Gahr Støre har tidligere har kalt prøveordningen «patetisk».

Vil hindre underernæring

Et par uker tilbake var Listhaug i Bergen og spiste middag med en av mottakerne av denne tjenesten, Helge (74). Han har sammen med sin «spisevenn» Morten Holvik (se faktaboks) engasjert seg sterkt i tilbudet som gis til syke og eldre i dag. Eldreministeren er sjokkert over tilbudet.

- Dette er ikke noe vi kan være bekjent av! Jeg hadde ikke orket å spise dette, og jeg er sjeleglad for at ingen i min familie er nødt til å spise denne maten, sier hun til Dagbladet.

Eldre- og folkehelseministerens har også tidligere vært på befaring i Bergen hos Helge og hans spisevenn. Da ga hun maten terningkast én. Nå var det noe bedre, men på langt nær tilfredsstillende.

- Det viktigste nå er å sikre eldre pleietrengende skikkelig mat, enten de bor på sykehjem, eller de bor hjemme og ikke er i stand til å lage mat.

Listhaug peker på at underernæring er en årsak til at mange havner på sykehjem i første instans.

- Har du dårlig matlyst og får servert ting som ser ufyselig ut og ikke smaker godt, da greier du ikke spise ordentlig. Jeg jobbet tidligere på et aldershjem, og så at en faktor til at de flyttet inn der var at de ikke fikk i seg nok næring hjemme.

- Det er disse som må prioriteres i stedet for å bruke milliarder av kroner på barn som har foreldre som har ansvar for å gi dem mat.

- Hva med barna som ikke får med seg mat på skolen?

- Det er foreldrenes ansvar. Dersom de ikke får med seg mat, må dette følges opp i det kommunale apparatet.

- Og om foreldrene ikke får det til?

- I ytterste konsekvens er det omsorgssvikt, og barnevernet må inn. Å innføre skolemat overalt er helt feil prioritering.

Eneste i Skandinavia

Norge er ett av få land i Europa som ikke gir barn mat på skolen.

- Hva sier det som oss, at vi som en av de rikeste nasjonene, ikke tar oss råd til å sørge for at alle barna får sunn og god mat på skolen? Er det noe du er stolt av?

- Det er noen skoler som har skolemat, og det er topp. Det er helt opp til kommunene å velge om dette skal prioriteres. Men en universalordning er helt feil prioritering. Vi har en tradisjon for matpakker, og det er noe å være stolt av.

- Vi har også mange gode og sjenerøse velferdsordninger i Norge, og vi må bestemme oss for hvordan vi skal bruke disse pengene framover. Vi må faktisk prioritere, og det viktigste er at de eldre som er prisgitt mattilbudet på sykehjem får skikkelig mat. Foreldrene har ansvar for sine barn.

- Hva kan du gjøre for å sørge for at eventuelle nye midler til eldremat faktisk kommer de eldre til gode?

- Kommuneøkonomiene er bedre enn den har vært på mange år, og kommunene har et samlet overskudd på 50 milliarder på bok. Dette er en prioriteringssak, og mange kommuner klarer å prioritere mat til eldre. Det tror jeg de har igjen for. Både mer fornøyde brukere, og eldre holder seg friskere lenger.

Nå legges også pengene på bordet.

- Regjeringen legger nå inn mer penger for å gjenåpne og etablere flere sykehjemskjøkken i neste års statsbudsjett. Det kommer 400 millioner de neste fire åra.

Kjerkhol etterlyser midler til oppfølging av de nye sykehjemskjøkkenene:

- Har Sylvi i sine 400 millioner regnet med hvem som skal lage maten, eller er det en ekstraoppgave som skal lempes på helsepersonell? Hun må kunne svare på hvor mye de skal bruke til å bemanne sykehjemskjøkken, slik vi har vist på våre skolemattall.

Hva med de hjemmeboende?

Følger vi Sola kommunes beregninger holder 400 millioner kroner til rundt 50 produksjonskjøkken. Arnt Steffensen peker likevel på at det strengt tatt ikke er nødvendig med produksjonskjøkken på hvert sted. P

- Alle sykehjem har jo en eller annen form for kjøkken, så det handler om å bruke disse kjøkkenene på en fornuftig måte, og å bruke fagkompetanse på rett måte. For eksempel å ikke bruke pleiepersonale til å lage mat.

Selv om det alltid vil være større fordeler ved å ha produksjonskjøkken på sykehjemmene, foreslår Steffensen som et utgangspunkt å ha en egen kjøkkenperson eller matvert på hvert sykehjem, som tar seg av tilberedning og oppvarming.

- Det jeg nå håper er at de 400 millionene blir brukt på en måte som fører til konkrete og målbare bedringer i mattilbudet for de eldre. Det må nesten være en forutsetning.

Han peker på viktigheten av kontroll og oppfølging, og faren for at midlene går til generelt vedlikeholdsarbeid og oppussing.

- Jeg håper dessuten kommunene kan søke på midler, til tiltak som retter seg mot hjemmeboende eldre. Det er tross alt i hjemmet underernæringen oppstår.

Artikkelen er oppdatert med kommentarer fra Ingvil Kjerkol.