Ekebergrestauranten

God utsikt, men: – Hva er … greia her?

Ubeleilig beliggenhet er ikke alt.

HØYE FORVENTNINGER: Man håper på gode utsikter når man besøker Ekebergrestauranten. Maten står til en firer, men femmer'n er ikke langt unna.
HØYE FORVENTNINGER: Man håper på gode utsikter når man besøker Ekebergrestauranten. Maten står til en firer, men femmer'n er ikke langt unna.Vis mer

– Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet, som det heter på eiendomsmeglersk, sukket Fredag.

God utsikt, men: – Hva er … greia her?

Det var en av de kveldene da boblene i den engelske musserende vinen, en Gusbourne fra Kent, utløste små pling på innsida av krystallglasset og Oslo brettet seg ut som en glanset turistbrosjyre under dem.

Robinson hadde tatt på seg livsnyterhatten:

- Selv danskebåten. Selv siloene på Vippetangen. Alt, til og med parkeringsplassen nedenfor Akershus festning, blir vakkert sett fra balkongen på funkisslottet i Ekebergåsen.

Allerede nå kunne de slå fast at Lars Backers bygg fra 1929 leverer til seks stjerner i kategorien «miljø». De gledet seg til en like storslått opplevelse for smaksløkene.

FUNKSJONABELT: Maten er litt opp og ned på Ekebergrestauranten.
FUNKSJONABELT: Maten er litt opp og ned på Ekebergrestauranten. Vis mer

Full meny var bestilt, sju retter med vinpakke til.

En appetittvekker ankom. Og vekket mer forundring.

- Hva er … greia her? hvisket Fredag, og satte gaffelen i en tjukk, seig sjokoladeglasur som var rullet rundt en bit kongekrabbe, pyntet med trøffel og engsyre.

- En komplett uforståelig rett, samtykket Robinson, etter å ha smakt og undersøkt om ingrediensene gikk opp i en høyere enhet.

Det gjorde de ikke.

- Både skalldyr og trøffel forsvinner i smaken av lang-pannekake fra Toro.

OPPTUR: Noen av rettene hadde i alle fall det visuelle på plass.
OPPTUR: Noen av rettene hadde i alle fall det visuelle på plass. Vis mer

Heldigvis skulle det gå gradvis oppover derifra. Asparges fra Hvasser med et strø av fem år gammel Jarlsberg-ost, smakte … ikke gærent. Bare grønt og litt endimensjonalt. Mer sammensatt smaksbilde ble servert i form av et stykke kveite, gravet i gin, med rødbetsorbé, puffet quinoa og syltet bete, vakkert pyntet med blomster. Spennende var også de ulike baskiske vinene som nå ble skjenket, friske og komplekse, eiket og ikke-eiket, ufiltrert og renere, på druer man skal være klinkende edru for å uttale.

Kokken selv kom ut for å presentere måltidets definitive høydepunkt, både smaksmessig og estetisk: Torsk, svart- kokt skorsonerrot og eksklusiv oscietra-kaviar fra russisk stør. Det hele var dandert i en pøl av svart blekksprut- blekk.

«Inspirert av oljeutslippet etter en stor båtulykke i Biscaya--bukten» Kokken på Ekebergrestauranten

- Inspirert av oljeutslippet etter en stor båtulykke i Biscayabukten, forklarte kokken, som selv kom fra den skadelidende kysten av Frankrike.

- Så trist, men også spennende gjort å gjenskape ulykka på tallerkenen, mente Fredag.

- Og godt. Særlig det jordlige i skorsonerroten opp mot den salte kaviaren, mente Robinson.

Også den andre hovedretten framsto vellykket, om enn mindre teatralsk. Rosastekt andebryst med gulrot tilberedt på tre forskjellige vis: Som puré, syltet og i form av pesto fra gulrotblader.

- Er ikke porsjonene påfallende små? undret Robinson.

En beklagelse, men også en bekreftelse på at retten falt i smak, skylt ned med et glass myk zinfadel fra Yolo county i California.

DRØYT: Da regninga kom skvatt anmelderne til.
DRØYT: Da regninga kom skvatt anmelderne til. Vis mer

Utenfor de store vinduene var Oslo i ferd med å bli rosa og danskebåten la fra kai langt der nede.

Måltidets siste tredjedel besto av hele tre desserter, med en interessant line up av søte viner. Det ble smattet på Riesling fra ulike innhøstingstidspunkter, spätlese og auslese, og også en Maydie Tannat, fransk sterkvin laget på portvinsmetoden.

Etter en litt intetsigende fritert osterett – igjen denne fem år gamle Jarlsberg-osten som kokken åpenbart hadde dilla på – nøt de en vakker, blomsterdekorert kreasjon av bringebærfromasj, vaniljekrem, syltet fennikel og sjokoladesmuler. Måltidets grand finale var en klatt av Tulakalum-sjokolade med iskrem lagd på «epletre», et konsept de aldri fikk en skikkelig redegjørelse for, pyntet med et tynt flak bladgull.

- Den siste der satt, smattet Robinson fornøyd.

- Det gjorde regninga også, minnet Fredag etter at de hadde betalt drøye 3800 kroner.

Var det verdt det?

- Både og. Utsikten og opplevelsen er jo ubetalelig, mens maten Ekebergrestauranten serverte i kveld har ligget på vippen mellom fire og fem stjerner, mente Robinson.

- OK. Da vipper vi ned til fire nå, og håper de starter hele måltidet med noe annet enn kongekrabbe i sjokoladeglasur neste gang vi kommer, konkluderte Fredag.