Restaurantanmeldelse: Nella Bistro

Godt, men forglemmelig

Folkelig nabolagsrestaurant med behagelig prisnivå.

HYGGELIG: Fransk husmannskost i behagelige omgivelser.
HYGGELIG: Fransk husmannskost i behagelige omgivelser.Vis mer

- Å, nå husker jeg alt!

Måltidet nærmet seg slutten og fredag tygget sakte på en madeleinekake, en sånn liten fransk, skjellformet kake som ofte serveres til kaffe eller te.

Robinson så uforstående på sin makker, som smilte.

Godt, men forglemmelig

- Proust. «På sporet av den tapte tid». Smaken av en sånn kake forløser noe i hovedpersonen, som plutselig ser alt klart for seg. Selveste meningen med livet, eller noe sånt, sa Fredag og tygget fornøyd videre.

- Er ikke det veldig intellektuelle og høytsvevende greier? Og holder den ikke en slags rekord hva lengde på romaner angår?

- Jo. Og den har sikkert også rekorden når det gjelder tjukke romaner folk har begynt på men ikke avsluttet, sa Fredag, lente seg litt fram og dempet stemmen et hakk. - Meg selv inkludert. Men kaka er god, den.

I motsetning til Marcel Proust må Nella Bistro kunne kalles folkelig. Menyen skiftes daglig og prisnivået er behagelig. Fransk husmannskost er en dekkende beskrivelse, likevel med visse forbehold.

FRANSK HUSMANN: Enkelt og med kjøkkenhåndkle som serviett gir den franske følelsen.
FRANSK HUSMANN: Enkelt og med kjøkkenhåndkle som serviett gir den franske følelsen. Vis mer

Denne ettermiddagen var suppealternativet thaisuppa tom kha gai. Robinson og Fredag hoppet over den og bestemte seg heller for biff tartar og en tallerken med ost og spekemat til forrett, og cassoulet med henholdsvis grillet kylling og svineribbe til hovedrett.

- Det er koselig her, men hvis man er ute etter et rimelig substitutt for en Paristur, finnes det steder som er mye «franskere», mente Robinson.

- Absolutt. Men jeg synes egentlig det er helt greit at de har droppet Edith Piaf og musette-låter som bakgrunnsmusikk, og i stedet satser på behagelig årgangspop, sa Fredag og nynnet med Simon & Garfunkel, som sang om å bygge bru over opprørt vann.

Vinkartet er ikke stort, men Fredag ble lykkelig da han fant ei flaske Château la Reyne fra Cahors. Den var ikke like hukommelsesforløsende som madeleinekaken, men vekket likevel gode minner. Godt smakte den også.

PIZZA AL TAGLIO: Brasseriet serverer også italiensk pizza i stykker, raust toppet med biff og avokado, holtekyllling og morbier, eller steinsopp.
PIZZA AL TAGLIO: Brasseriet serverer også italiensk pizza i stykker, raust toppet med biff og avokado, holtekyllling og morbier, eller steinsopp. Vis mer

God var også tartaren til Fredag, selv om de syltede agurkene var i salteste laget. Robinson mente at to typer spekepølser, en ganske ordinær salamitype og en mer spennende variant tilsatt trøffel, samt tre forskjellige oster – Morsbier, Taleggio og blåosten Fourme d’Ambert – holdt solid nivå.

- Likevel føles det litt merkelig, i hvert fall på en bistro, å spise ost før og ikke etter maten, bemerket Robinson.

Cassoulet er en tradisjonell, fransk bønnegryte, men som alle slike gryter: man tager det man haver. Denne hadde puy-linser, kikerter og sopp, samt en delikat smak av tilsatte urter.

- Mmm! Dette er veldig godt!

Fredag lukket øynene og lot smaksløkene hygge seg. Robinson var enig og trakk mente at kikerter var et fint alternativ til de mer tradisjonelle hvite bønnene.

- Men hvordan var svineribba?

- Svoren er i hvert fall sprø, sa Fredag og tygget forsiktig, redd for at for raske kjevebevegelser kunne ende i et tannlegebesøk dagen etter. - Og siden det er såpass mye fett på den, blir den ikke tørr.

GODT SKJULT: Fasaden i Waldemar Thranes gate pusses opp, men Nella er åpen som vanlig.
GODT SKJULT: Fasaden i Waldemar Thranes gate pusses opp, men Nella er åpen som vanlig. Vis mer

- Ikke mye fett på kyllingbrystet jeg har fått, sa -Robinson med trist stemme. - Smaken er det ikke noe å si på, men som så veldig ofte kan kyllingbryst bli en litt tørr og lite spennende sak.

Innvendingene ble imidlertid fort glemt da desserten kom. Robinson og Fredag delte et stykke hjemmelaget plommeterte – som virkelig smakte hjemmelaget – og hver sin madeleinekake.

Da oppgjørets time opprant måtte Robinson og Fredag si adjø til cirka 1300 kroner, noe de begge var enige i at måltidet var verd.

- Vil dette være et måltid vi vil erindre i framtida?

Robinson så spørrende på Fredag.

- I motsetning til gamle Proust tror jeg kanskje det skal mer til enn en madeleinekake for at jeg skal gjøre det. Men når det er sagt – ok mat, hyggelig betjening, god vin og ikke avskrekkende priser – det er ikke noe i veien for å stikke innom her en gang iblant, om ikke annet for å gjenoppfriske hukommelsen.