VRIENT Å HANSKES MED: Med så mange gode, franske brasserier i Oslo når ikke Hansken helt opp blant de beste. Foto: Thomas Rasmus Skog
VRIENT Å HANSKES MED: Med så mange gode, franske brasserier i Oslo når ikke Hansken helt opp blant de beste. Foto: Thomas Rasmus SkogVis mer

Anmeldelse av Brasserie Hansken

Gøyal vin og sidrumpa mat: - Men, hvilken ost!

Det er fortsatt et gap mellom Hansken og de beste brasseriene i Oslo.

Le Benjamin. Chez Colin. Brasserie Ouest. Kolonialen.

Robinson og Fredag fikk vann i munnen bare av å ramse opp alle de gode franske brasseriene som etter hvert har poppet opp i hovedstaden vår. Nå satt de på en av de virkelig gamle traverne, Brasserie Hansken ved Christiania Torv, som slo dørene opp for 21 år siden.

Gøyal vin og sidrumpa mat: - Men, hvilken ost!

- Sist vi testet Hansken var for tre år siden. Da var vi litt lunkne, husker jeg. Med all denne konkurransen gjelder det å være på tå hev. Det blir spennende å se om Hansken har tatt grep, sa Robinson.

Innendørs er Hansken nylig pusset opp, riktig nok med det kitschy takmaleriet av Gud og Adams pekefingrer, Michelangelo-style, intakt. Utendørs, der vennene ønsket å sitte denne sommerdagen, består fasilitetene av enkle plankebord og stoler i flettet plast.

- Hvilken ost!

Men fontenen med Christian IVs avlagte hanske sildret lystig, fra nabobordene lød samtaler både på norsk og utenlandsk, og ganske snart kom en vennlig servitør med aperitiffene: Et glass fruktig og enkel crémant fra Burgund til Fredag, mens Robinson som hadde bestilt østers fra Bretagne måtte ha the real thing – en mer autolyse-preget champagne fra Laherte – som sto godt til de mineralske skalldyra. Seks stykk «fines de claire no. 3» ankom på is, lubne og melkehvite, og skled ned i fornøyde slurp uten at det fristet å kamuflere den rå sjøsmaken med tilbehøret av vinaigrette. En skvis sitron holdt i massevis. Fredag hadde bestilt en «frisk salat», med revet ost og ristede mandler som eneste ingredienser i tillegg til det grønne.

GAMMEL TRAVER: Hansken har eksistert i 21 år og har fått navn etter fontenen med Christian IVs avlagte hanske.
GAMMEL TRAVER: Hansken har eksistert i 21 år og har fått navn etter fontenen med Christian IVs avlagte hanske. Vis mer

- Men hvilken ost! Denne Comté-en er som en vandretur i Jurafjellene. Rik på smak, fløyelsmyk og nøttete.

Ville hovedrettene leve opp til den gode starten? Hanskens meny byr på tradisjonell brasseriekost – tartar, moules, løksuppe og entrecôte – men med et prisnivå på godt over 300 kroner for flere av hovedrettene, blir fallhøyden større. Robinson og Fredag hadde sørget for å bestille fra den dyrere enden av menyen.

- Dypvannstorsk meg her og dypvannstorsk meg der. Fisken flaker fint, men skiller seg ikke nevneverdig ut fra andre torskemåltider jeg har spist, mente Fredag, over en tallerken som ellers inneholdt mild smørsaus, dampet norsk nykål, dill og salte perler av lakserogn, samt fritert potet-ettellerannet.

HANSKE BRA: Maten er helt fin, men skiller seg ikke nevneverdig ut fra andre franske restauranter.
HANSKE BRA: Maten er helt fin, men skiller seg ikke nevneverdig ut fra andre franske restauranter. Vis mer

- Denne Chardonnayen, derimot. Fra selveste Santa Barbara. Den var gøy! Bløt og lett, men med et hint av både brioche og treverk.

Prisene er i overkant

Robinson slo heller ikke stiften over sin entrecôte av kalv, som servitøren hadde anbefalt som dagens rett. Mørt og fint stekt kjøtt, jo visst, men med et tilbehør av sellerirotmos og steinsopp ble helheten lite spennende. Igjen trakk innholdet i glasset opp. En Massolino Langhe Nebbiolo, med duft av lær og frisk syre, som vil passe utmerket å nippe til utover høsten også.

Dessertene befestet totalopplevelsen av «comme si comme ça» – så som så, eller greit nok. Sjokolade- moelleux, en slags fondant som ikke var påfallende varm eller flytende, med jordbær, hasselnøtter og en kule anonym kaffeis til Fredag. Crème Brulèe, som var raus i størrelsen, men litt for eggerørene for Robinsons smak.

- Nå, blir det high five til Hansken? spurte Fredag, da de hadde kvittet seg med 2200 kroner.

- Ikke helt. Prisene er i overkant, og det virker ikke helt som Hansken har fingeren på samtidspulsen, nå som det fins så mange andre bra brasserier her i byen, mente Robinson.

De så på hverandre.

- En helt grei firer, altså?

- Oui.