Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Dyrevelferd:

«Griseindustriens hemmeligheter»: Merket du skal se etter

Nå kommer Dyrevernmerket for griser.

NB! STERKE BILDER: NRK Brennpunkts dokumentar, «Griseindustriens hemmeligheter», er basert på skjulte opptak fra flere grisefarmer i Norge. Her innrømmer flere bønder at noe av det de gjør, er på kant med loven. Video: Piraya Film / NRK Brennpunkt Vis mer

Det var på forsommeren hele Norge våknet opp og virkelig luktet på baconet. Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» viste dårlig behandling og grove regelbrudd i norske grisefjøs.

- For oss var det egentlig en lettelse. Den dokumenterte og viste for mange mye vi allerede kjente til, sier Live Kleveland, kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen til Dagbladet.

Kort tid etter dokumentaren fortalte Kleveland at Dyrevernalliansen jobbet med en velferdsmerking for svin.

Nå er den på plass, og fire produsenter har foreløpig sluttet seg til ordningen: Grøstad gris, Heinrich Jung, Kolonihagen og Norsk Ullgris.

DYREVELFERD: Slik ser dyrevernmerket ut.
DYREVELFERD: Slik ser dyrevernmerket ut. Vis mer

- Vi håper det kan være med og gi et virkelig løft for livskvaliteten til den norske grisen.

Gulrot, ikke pisk

En av de fire produsentene som foreløpig har sluttet seg til merket er Heinrich Jung.

- Jeg er en stor tilhenger av gulrot og ikke pisk. Derfor sa jeg for flere år siden på et møte med Dyrevernalliansen at de burde belønne dem som gjør det som de skal, ikke straffe dem som gjør det feil, sier Jung til Dagbladet.

Jung er en av Kolonihagens bønder, i tillegg til å ha sin egen merkevare Heinrich Jung. Han forteller Dagbladet at selv om han liker, spiser - og avler - kjøtt, er han kritisk til hodeløst forbruk.

- Vi bør spise mindre kjøtt! sier svineprodusenten engasjert.

FRILANDSGRIS: Det koster litt mer å gi grisene et lykkelig liv. Det får vi råd til, om vi spiser litt mindre gris, tror grisebonde Heinrich Jung. Foto: Iselin Lindstad Hauge
FRILANDSGRIS: Det koster litt mer å gi grisene et lykkelig liv. Det får vi råd til, om vi spiser litt mindre gris, tror grisebonde Heinrich Jung. Foto: Iselin Lindstad Hauge Vis mer

Han peker på at ved å redusere kjøttforbruket, kan vi stille helt andre krav til kvalitet og produksjonsmetoder.

- Frilandsgris er ikke den billigste eller mest effektive måten å produsere svinekjøtt på. Men om oppgaven er å produsere kjøtt billigst mulig, går det fort på bekostning av dyrevelferden.

Kaia Østbye Andresen, sjef for miljø- og samfunnsansvar i Rema 1000 sier til Dagbladet at dyrevelferd har en viktig plass i deres strategi.

- Kolonihagen og bøndene som nå får Dyrevernmerket har et sterkt fokus på hvordan dyrene har det, så vi er veldig stolte over å samarbeide med dem. Vi ønsker å gjøre det enkelt for folk å ta gode valg, og vi vet at kundene bryr deg og hvordan dyrene har det. Dette gjelder også i lavprismarkedet, så god dyrevelferd er en forutsetning for å levere mat til Rema 1000.

Kjøttforbruket ikke berørt

Jung viser også til det litt triste faktum at til tross for å sette en liten støkk i folk, har ikke Brennpunkt-dokumentaren påvirket kjøttforbruket nevneverdig.

- Det er dessverre et stort sprik mellom hva folk sier og hva folk gjør. Men jeg håper at gjennom merking av kjøttprodukter, basert på dyrehold, kan det bidra positivt. Det gir forbrukeren mulighet til å benytte sin forbrukermakt.

FORBRUKERNE TAR HALVE REGNINGA: Det koster litt mer å kjøpe lykkelige griser, men det er det verdt, sier Live Kleveland. Foto: Ihne Pedersen
FORBRUKERNE TAR HALVE REGNINGA: Det koster litt mer å kjøpe lykkelige griser, men det er det verdt, sier Live Kleveland. Foto: Ihne Pedersen Vis mer

Salget gikk riktignok ikke ned og nye kvoteregler åpner for at Norge kan importere så mye som 300 tonn ribbe i år.

Ståa i norske fjøs?

Dyrevernmerket ble lansert et år tilbake, med kylling og melkeproduserende storfe. Siden ble verpehøner inkludert, og nå også gris.

- Vi begynte med noen av de mest intensive husdyrproduksjonene i norsk landbruk, der vi ser at det med relativt enkle tiltak er mulig å bedre situasjonen.

Ordningen er ikke gratis, det koster bonden 4.800 kroner i åretsavgift. I tillegg må bonden betale sertifiseringsgebyr på 6.940 kroner. Det dekker likevel ikke alle kostnadene.

- Dette er så lavt vi kunne komme, for å få dekket noe av kostnadene.

Dyrevernalliansen bruker et uavhengig sertifiseringsselskap for å kontrollere, der inspektører kommer til gårdene, uanmeldt eller varslet, minimum en gang i året.

Merkostnaden blir dyttet over på forbrukerne i form av noe høyere priser.

Kleveland hadde håpet politikerne vil ta ansvar her, men foreløpig har hverken Landbruks- og matdepartementet eller næringskomiteen villet by på noe støtte.

- Vi hadde virkelig håpet at staten kunne bidratt til å betale. vi tror Norge har en egeninteresse i å gi dyrene en anstendig velferd. Slik det er nå må bonden få igjen disse pengene via forbruker, men vi tror at mange norske forbrukere er villige til å betale litt ekstra for at grisen skal ha hatt et liv som er verdt å leve.

image: «Griseindustriens hemmeligheter»: Merket du skal se etter

Kleveland er klar på at de aller fleste griser som ender opp på våre tallerkener lever uverdige liv.

- En vanlig norsk gris har et forferdelig liv. De er innesperret hele livet i en betongbinge med bare litt strø.

Slik er kravene:

VANLIG (UMERKET) ØKOLOGISK DYREVERNMERKET
Areal0,8 m2 for en gris på 100 kg.2,3 m2 for en gris på 100 kg.2,3 m2 for en gris på 100 kg.
Myk liggeplassIkke krav, normalt med betong med litt flis.Ikke krav.Myk liggeplass til alle.
Aggresjon i gruppaIngen krav om tiltak.Ingen krav om tiltak.Flere forebyggende tiltak mot aggresjon.
For mange unger i kulletIngen krav om tiltak.Ingen krav om tiltak.Tiltak for å få færre, og mer robuste grisunger.
UtemuligheterNei.Ja, for alle.Ja, for alle slaktegrisene. For visse besetninger er det også krav til at smågris og purker skal komme utendørs.
MiljøberikelseÉn type rotemateirale.Én type rotemateirale.Minst to typer rote-materiale og mulighet for kløe og kroppspleie.
TransportOpptil 11 timers transport.Opptil 11 timers transport.Maks 6 timer.
Ekstern godkjenning og kontrollNei.Ja.Ja.

Gilde på gjerdet

Norges største kjøtt-merkevare Gilde har foreløpig ikke valgt å slutte seg til merkeordningen.

- Det er mange som jobber for god dyrevelferd, og Nortura og Gilde er blant dem som setter standarden ved å stille krav direkte til våre bønder, og gir konsekvenser dersom avtalte rutiner ikke blir fulgt, skriver Cornelia Koppang Henriksen, kommunikasjonsrådgiver i Nortura i en e-post til Dagbladet.

Hun trekker fram Gildes egen ordning Gilde Edelgris med ekstra dyrevelferdskrav, der målet er å løfte større volum enn bare nisjeprodukter. Det kreves ekstra dyrevelferdstiltak som går ut over det offentlige regelverket for å kunne levere til Gilde Edelgris.

- Når det gjelder dyrevernmerket til DVA har vi ikke god nok kjennskap til hvilke kriterier som ligger til grunn eller hvordan dette skal etterfølges, så vi velger å konsentrere oss om vårt eget arbeid på dette området.

På sine nettsider skriver Gilde om dyrevelferd at «Alle dyr skal ha det bra. Punktum.» Gilde følger et eget dyrevelferdsprogram for svin, som trådte i kraft i januar 2018. Fra 1. juli 2019 ble dette utvidet, slik at antallet veterinærbesøk i året økes.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media