TRAVLE DAGER: I helga kommenterte Gunhild Stordalen ukas store nyhet overfor Dagbladet. De neste ukene skal den nye EAT-rapporten lanseres verden rundt. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix
TRAVLE DAGER: I helga kommenterte Gunhild Stordalen ukas store nyhet overfor Dagbladet. De neste ukene skal den nye EAT-rapporten lanseres verden rundt. Foto: Tore Meek / NTB ScanpixVis mer

Lanserer unik rapport to dager etter 40-års dagen:

Gunhild om diettsensasjonen: - Bedre rustet enn noen gang

Når EAT og gründer Gunhild Stordalen denne uka slipper sin store forskningsrapport, er de tydelige på matrevolusjonen som må komme.

I morgen, tirsdag, fyller Gunhild Stordalen 40 år. Men for den svært miljøbevisste kvinnen handler nå alt om hva som skal skje på torsdag - når EAT og den medisinske journalen The Lancet lanserer sin store rapport om den globale matsituasjonen. 37 av de fremste forskerne i verden har definert de viktigste utfordringene for bærekraftig matproduksjon og hvilke kostholdsgrep som må tas for å løse de globale problemene.

Overfor Dagbladet er ikke Gunhild Stordalen ett øyeblikk i tvil om hva som ville være den beste bursdagsgaven, i forhold til hvordan funnene blir mottatt:

«Verdens første globale diett»

- Jeg håper rapporten vil øke forståelsen for at mat kan være løsningen på mange av de globale utfordringene vi står ovenfor i dag, og bidra til en felles, global ambisjon for matsystemet, tilsvarende det vi har for klima. Rapporten, som er verdens første forsøk på å sette vitenskapelige mål for sunn mat fra bærekraftig matproduksjon, viser nemlig at det er mulig å sikre nok, sunn mat til 10 milliarder mennesker på en bærekraftig måte, men at det vil kreve en matrevolusjon. Rapporten sier også at det haster, og at vi har mer enn nok kunnskap til å handle.

Ifølge EAT lanseres for første gang en global diett som vil sikre en sunn befolkning på 10 milliarder mennesker innen 2050, uten å overskride planetens tålegrenser. Dietten framstilt i rapporten – the planetary health diet - vil føre til mindre forekomst av overvekt, fedme og livsstilssykdommer, samt redusert global oppvarming, minsket tap av biologisk mangfold, færre forstyrrelser av nitrogen- og fosforsykluser, og lavere bruk av vann- og arealressurser.

- Ikke redd for debatt

Gunhild Stordalen er inne i en av de viktigste ukene i sin karriere. Umiddelbart etter at rapporten blir offentlig på torsdag, reiser hun videre til Stockholm. Deretter venter 35 globale arrangementer for den engasjerte legen og høyt profilerte EAT-grunnleggeren. På forhånd er alle eksperter samstemte om at innholdet vil skape stor, internasjonal debatt - for den utfordrer blant annet tradisjonelle tenkemåter i matindustrien.

- I hvilken grad er du klar til å takle bråk fra kjøttindustrien?

- Jeg er ikke redd for debatt, snarere tvert imot! sier Gunhild Stordalen og fortsetter:

- Men jeg er opptatt av å løfte den opp på riktig nivå. Det handler ikke bare om hva hver enkelt velger i butikken, men hvordan vi utvikler en helhetlig matpolitikk som fremmer både helse og miljø. Nå er vi bedre rustet enn noen gang til å ta den debatten. Vitenskapen gir oss en helt tydelig retning, og jeg håper vi får se handlekraftige politikere som tar dette på alvor og får god støtte i befolkningen.

Professor Videm er forfatter av boka Verdt å vite om vegetarmat og har stor kunnskap om plantebasert kosthold. Hun mener at Gunhild Stordalen har vist stort pågangsmot og entusiasme over lang tid, noe som er svært viktig:

- Hun har gitt saken et ansikt, slik at det berører oss personlig. Det tror jeg har gitt viktig inspirasjon til mange for å prøve nye matretter og å kutte kjøttforbruket, sier Videm som er forsker ved NTNU og St. Olavs Hospital.

- Hva sier du alle som vegrer seg for å endre sine spisevaner?

STORT PÅGANGSMOT: Vibeke Videm ved NTNU lar seg imponere av Gunhild Stordalens engasjement.
STORT PÅGANGSMOT: Vibeke Videm ved NTNU lar seg imponere av Gunhild Stordalens engasjement. Vis mer

- Jeg tror at folk personlig må erfare godt laget vegetarmat. Særlig yngre mennesker er allerede godt i gang med å endre matvaner. De har en viktig oppgave med å inspirere mer skeptiske venner og familiemedlemmer, sier Videm.

Det er knyttet store forventninger til rapporten, som de fleste forventer inneholder politisk sprengstoff. Mat- og landbruksminister Bård Hoksrud velger å forholde seg taus inntil rapporten publiseres, heter det i en e-post til Dagbladet.

Gode erstatninger for kjøtt

NIBIO-forsker Anna Birgitte Milford antar at anbefalingene i den nye EAT-rapporten vil oppleves mest drastisk for dem som har et høyt forbruk av kjøtt, særlig rødt og bearbeidet, fra før. Milford står bak en fersk rapport om utviklingen av vegetarprodukter i Norge:

GODE ERSTATNINGER: Anna Birgitte Milford ved NIBIO mener at kjøtt har fått mange konkurrenter i nye produkter. Foto: NIBIO
GODE ERSTATNINGER: Anna Birgitte Milford ved NIBIO mener at kjøtt har fått mange konkurrenter i nye produkter. Foto: NIBIO Vis mer

- Mange vegetariske kjøtterstatningsprodukter har blitt så gode at man nesten ikke merker forskjellen, kanskje særlig de som etterligner kjøttdeig eller kylling. Så en mulighet er å erstatte den typen kjøtt med vegetaretterligninger, og bruke «ekte» kjøtt der det foreløpig ikke finnes så gode erstatninger.

- Jeg tror det er viktig med økt kunnskap, og at flest mulig blir klar over at man trygt kan erstatte kjøtt med planteprodukter, og at det vil gi fordeler både for egen helse og planeten. Mange er for eksempel bekymret for å ikke få i seg nok proteiner hvis de kutter ut kjøtt, enda proteinmangel er svært sjelden, sier Milford til Dagbladet.

NYE INNTEKTSMULIGHETER: Professor Liv Elin Torheim ved OsloMet mener det ligger mange muligheter for norske bønder som tenker nytt. Foto: Sonja Balsi
NYE INNTEKTSMULIGHETER: Professor Liv Elin Torheim ved OsloMet mener det ligger mange muligheter for norske bønder som tenker nytt. Foto: Sonja Balsi Vis mer

Nestleder i Nasjonalt råd for ernæring og professor i samfunnsernæring ved OsloMet Liv Elin Torheim tror rapporten vil komme med klare anbefalinger rundt matvarene som har størst belastning for klima og helsa vår.

- Det er mulig at kjøttindustrien og bondeorganisasjonene vil bestride at kjøttproduksjonen har store konsekvenser for klima og miljø i Norge. Økt konsum av grønnsaker og belgfrukter kan forhåpentligvis gi bøndene nye inntektsmuligheter.

Ellen Flø Skagen, konserndirektør i Nortura, peker på at norsk kjøtt vanskelig kan sammenliknes med global kjøttproduksjon:

Ellen Flø Skagen i Nortura mener at det norske matsystemet er på god vei til å nå klimamålene. Foto: Nortura
Ellen Flø Skagen i Nortura mener at det norske matsystemet er på god vei til å nå klimamålene. Foto: Nortura Vis mer

- Den norske kua gir oss både melk og kjøtt, det gjør den mye mer miljøvennlig. Den er også langt friskere - og har dermed lavere klimaavtrykk, faktisk en tredel av snittet ellers i verden. Det viser tall fra Veterinærinstituttet, sier hun.

- Men, vi skal selvsagt gjøre vårt. Klimautslippet fra kua skal ned - og vi skal utnytte hele dyret. Nortura har klare mål om klimanøytrale fabrikker, redusert matsvinn, klimavennlig emballasje, og å redusere utslipp fra blant annet transport.

Spisevaner i kontinuerlig endring

Professor Bjørg Egelandsdal ved NMBU er avventende til den forestående rapporten.

- En totalt plantebasert verden er kanskje ikke det som er bærekraftig. Drøvtyggere spiser mat som ikke mennesker kan spise, og grisen må spise mer matavfall.

- Hvorfor er det viktig at rødt kjøtt forblir en del av det norske kostholdet?

- Kjøtt har en naturlig del i balansert kosthold. Hvert land må finne ut hvilken matproduksjon som er bærekraftig for nettopp sitt land, framholder Egelandsdal overfor Dagbladet. Hun har tidligere uttrykt bekymring for at nordmenn kutter kjøttforbruket.

MINDRE KJØTT: Enda flere vil kanskje spiser mindre kjøtt, mener forsker Annechen Bugge. 



Foto: Adrian Øhrn Johansen / Dagbladet
MINDRE KJØTT: Enda flere vil kanskje spiser mindre kjøtt, mener forsker Annechen Bugge. Foto: Adrian Øhrn Johansen / Dagbladet Vis mer

- Vi vet at unge kvinner i dag har et kosthold hvor viktige næringsstoffer, som jern og jod, ikke inntas i tilstrekkelige mengder. Disse næringsstoffene fås fra animalsk mat.

SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge bekrefter at over 30 prosent av oss vil redusere inntaket av storfekjøtt:

- Dagens forbrukerne prioriterer det jeg vil kalle «skyldfri mat» - det vil si mat som verken har negative konsekvenser for egen helse, naturen, miljøet, dyra eller fisken.

- Folks spisevaner er i kontinuerlig endring. Våre preferanser er til enhver tid preget av vår ernæringsmessig kunnskap, samt våre verdier og idealer, sier hun.

BARE SEKS PROSENT: Norske husdyr står for bare seks prosent av norske klimagassutslipp, sier Lise Boeck Jacobsen i Norges Bondelag.
BARE SEKS PROSENT: Norske husdyr står for bare seks prosent av norske klimagassutslipp, sier Lise Boeck Jacobsen i Norges Bondelag. Vis mer

Lise Boeck Jacobsen, kommunikasjonsdirektør i Bondelaget mener at å kalle norske husdyr for den store miljøsyndere, er å dra det for langt:

- Norske husdyr står for ca. seks prosent av klimagassutslippene våre, og norsk jordbruk totalt for åtte prosent. Vi jobber beinhardt for å redusere disse utslippa, men 92 prosent av de norske klimagassutslippene kommer altså fra andre steder.