SJOKKRAPPORT: Det er Gunhild Stordalens store uke. Tirsdag fylte hun 40, i dag legger hun fram EAT-Lancet-rapporten i Oslo, i morgen i Stockholm. Siden følger 35 globale arrangementer. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SJOKKRAPPORT: Det er Gunhild Stordalens store uke. Tirsdag fylte hun 40, i dag legger hun fram EAT-Lancet-rapporten i Oslo, i morgen i Stockholm. Siden følger 35 globale arrangementer. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

37 verdensledende forskere står bak:

Gunhilds EAT-rapport sjokkerer: - Kjøttmiddag bare to ganger i måneden

Kostholdet vårt må endres dramatisk, viser ny rapport.

I 2050 er vi ti milliarder mennesker. Skal alle få i seg nok og god næring, uten at vi gjør ubotelig skade på planeten, er vi nødt til å legge om både kosthold og måten vi produserer maten på dramatisk, skal vi tro en ny rapport.

37 forskere fra hele verden, alle fremst i sitt felt, har definert et kosthold som er både sunt og bærekraftig, og resultatet ble publisert i en rapport i det prestisjetunge tidsskriftet The Lancet i dag, kl 00:30 norsk tid: «Food in the Anthropocene* : the EAT-Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems

Dette er et grønt kosthold, på mer enn én måte: Mer frukt og grønnsaker, og mindre kjøtt og fisk er resepten fra det faglig tunge forskerpanelet. Mesteparten av proteinene bør komme fra planter.

- Essensen er at de følger opp noe som har vært et hett tema i alle diskusjoner om bærekraftig kosthold den seinere tid, nemlig at vi alle må spise mye mer plantebasert mat, sier Helle Margrete Meltzer i Nasjonalt råd for ernæring til Dagbladet.

Slik skal du spise

I hovedtrekk er det nye kostholdet slik: Vi må halvere inntak av kjøtt og sukker, og doble konsumet av frukt, grønnsaker, belgfrukter og nøtter. På verdensbasis.

Her i Norge må vi gå enda mer drastisk til verks om vi vil følge EATs kostholdsråd.

Kjøttkvoten begrenser seg til rundt 14 gram rødt kjøtt hver dag, 7 gram storfe- eller fårekjøtt og 7 gram svinekjøtt. I tillegg er det gjort rom for 29 gram fjørfe, 13 gram egg og 250 gram fra meieriprodukter.

I praksis vil det si at vi bare skal spise fisk en gang i uka, og kjøtt en til to ganger i måneden, ifølge Meltzer.

- Mange vil oppleve det dramatisk, at man ikke kan spise kjøtt og ost like ofte som før. Men samtidig har vi en vegantrend på gang, og mange unge viser stor vilje til å leve mer bærekraftig enn generasjonen foran dem. Vedkommende som knekker koden på å få gjennomsnittsnordmannen til å legge om matvanene, fortjener Nobelpris!

Matvaregruppe Gram/dag Kcal/dag
Fullkorn (ris, hvete, mais)232811
Knoller og grønnsaker med mye stivelse (potet)5039
Grønnsaker30078
Rødt kjøtt (biff, lam, svin)1415
Hvitt kjøtt (kylling)2962
Egg1319
Fisk2840
Belgfrukter50172
Soya25112
Peanøtter25142
Nøtter25149
Meieriprodukter250153
Umettede oljer (oliven, soya)40354
Smult og talg536
Palmeolje6,860
Søtningsstoffer31120

- Den eneste måten man kan få til slike omfattende endringer i samfunnet, er kombinasjonen av offentlige tiltak og motivasjon nedenfra, framholder Meltzer.

Ifølge Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, viser utviklingen i norsk kosthold at vi spiser altfor mye kjøtt, men mindre grønnsaker, frukt, bønner og linser enn det det både EAT og Helsedirektoratet anbefaler.

- Vi kan med fordel bytte ut noe av kjøttet med fisk og vegetabilske proteinkilder som bønner, linser og erter, og vi håper at dette tallet vil bli høyere framover, sier Granlund til Dagbladet.

Veien dit kan imidlertid bli lang. En undersøkelse Opinion gjorde for Helsedirektoratet rett før jul viser at bare elleve prosent ønsker å spise mindre kjøtt, men mange vil spise mer frukt og grønt. Undersøkelsen ble gjort blant 2500 personer over 30 år.

Grønn bølge

Om vi skal spise mindre proteiner, spesielt animalske, må inntaket av frukt og grønt opp. Proteinene bør i hovedsak være plantebaserte, og vi bør spise rundt 500 gram frukt og grønt hver dag, heter det i rapporten. I tillegg kommer stivelsesrike grønnsaker og poteter.

Da Dagbladet snakket med Stordalen før helgen, trakk hun fram nettopp økt inntak av planter som det enkleste og viktigste alle kan gjøre.

- Vi kan fortsatt spise kjøtt og meieriprodukter, men i mindre mengder enn før, spesielt rødt og bearbeidet kjøtt, presiserer Stordalen.

Hun mener det er en stor felles oppgave for politikere, matindustrien og alle aktører i matsystemet, å sørge for at sunn, bærekraftig mat blir tilgjengelig for alle.

- Det må bli så billig, enkelt og godt at det å velge sunt og bærekraftig ikke bare blir et fornuftig alternativ, men den nye normalen.

Vil revidere kostholdsrådene

Dårlig kosthold er den største årsaken til dårlig helse, og rapporten har som mål å ikke bare brødfø jordas befolkning, men gjøre den sunnere og friskere.

Ved å følge disse kostholdsrådene vil man forhindre at rundt elleve millioner mennesker dør prematurt på grunn av livsstilssykdommer, heter det i rapporten.

POSITIV: - I det store og hele er dette i tråd med våre kostråd, men EAT anbefaler et betydelig lavere kjøttinntak, sier Linda Granlund i Helsedirektoratet.
POSITIV: - I det store og hele er dette i tråd med våre kostråd, men EAT anbefaler et betydelig lavere kjøttinntak, sier Linda Granlund i Helsedirektoratet. Vis mer

- Det er ingen tvil om at sunn og variert plantebasert kost har mange helsefordeler. Men man skal også være obs på at jo mer vegansk man spiser, jo mer oppmerksom må man være på inntaket av enkelte vitaminer og mineraler, sier Meltzer.

- Vil norske helsemyndigheter følge disse rådene?

- Helsedirektoratet anbefaler også et hovedsakelig plantebasert kosthold, med mer grønnsaker, frukt og bær og grove kornprodukter, sier Granlund.

HETT TEMA: - Vi må alle spise mer plantebasert mat, sier Helle Meltzer i Nasjonalt råd for ernæring.
HETT TEMA: - Vi må alle spise mer plantebasert mat, sier Helle Meltzer i Nasjonalt råd for ernæring. Vis mer

Sammen med kollegaene ser hun fram til å dykke ned i rapporten. De norske kostrådene er godt dokumentert, og endres jevnlig i tråd med ny kunnskap.

I år starter Nordisk ministerråd arbeidet med å revidere de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR), som skal være på plass i 2022. Norge skal lede arbeidet, og denne gangen vil det bli lagt mer vekt på bærekraft og miljøspørsmål, ifølge Granlund.

Disse anbefalingene vil være førende for mat- og ernæringspolitikken i de nordiske landene.

Matsvinn

Den tredje stolpen i EAT-Lancet-rapporten er å kutte matsvinn, som rapporten forutsetter må halveres.

Dette er i tråd med FNs bærekraftsmål og bransjeavtalen mot matsvinn i Norge, som begge har som mål å halvere matsvinn innen 2030.

- Det er helt klart om man skal produsere mat til stadig flere mennesker, uten å ha mer landjord, må vi gjøre noe med det som produseres. Det er ikke rocket science, sier Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i Matvett, til Dagbladet. - Det er dette vi jobber for hver dag.

Hun tror ikke det er mer matsvinn Norge eller Nord-Europa enn det globale gjennomsnittet, men det skjer andre steder i verdikjeden. I u-land er utfordringene mer knyttet til høsting av avlinger og lagring av mat, mens forbrukerne er de største synderne i den vestlige verden.

- Det handler om å bygge kultur. Vi må lære oss å utnytte råvarene bedre - vi utnytter for eksempel ikke hele dyret.

- Gunhild sikter helt feil

Forsker Laila Aass ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) mener at Gunhild Stordalen og EAT glemmer en viktig ting:

- Verden vil bedras så lenge det går. Utslippene fra jordbruket utgjør atskillig mindre enn både EAT og andre skal ha det til, og langt mindre enn utslippene fra fossilt kull, olje og gass, sier Aass og viser til tallene som framkommer i den siste offentliggjøringen fra Global Carbon Budget.

Landbruksforskeren mener at det ikke er her i Norge problemet ligger når det gjelder klima eller miljø.

- Storfekjøtt er bærekraftig

Professorene Bjørg Egelandsdal og Anna Haug – begge ved NMBU – synes det er greit å kutte kjøtt hos en del voksne menn som allerede har stort konsum av denne type kost:

-Men ungdom, barn, kvinner i fertil alder og eldre trenger protein og næringsstoffer som finnes i kjøtt, deriblant jern, framholder duoen.

Egelandsdal og Haug påpeker også at melk i lange tider er blitt brukt i Norge fordi vi har naturlige ressurser av gress og grovfôr som spises av drøvtyggere.

- Melk, melkeprodukter og kjøtt fra drøvtyggere vil derved være bærekraftig, sier de.

Lise Boeck Jacobsen, kommunikasjonsdirektør i Bondelaget, har bare sett pressemeldingen i forbindelse med rapporten.

- Rapporten fra EAT er et innspill i en global diskusjon om helse og bærekraft og den peker på viktige miljøutfordringer knyttet til matproduksjon. De vil variere verden over, uten at det nødvendigvis er en felles diagnose. Alle land må ta utgangspunkt i sine egne forutsetninger og naturgrunnlag for å produsere mat. Noe for øvrig også FN er opptatt av, påpeker Jacobsen.