GOD STEMNING: David Adampour (t.h) har for øyeblikket 26 ansatte. Her er han sammen med Ilham (t.v) og Mohammed. Foto: Tine Faltin
GOD STEMNING: David Adampour (t.h) har for øyeblikket 26 ansatte. Her er han sammen med Ilham (t.v) og Mohammed. Foto: Tine FaltinVis mer

Kjøpmann David Adampour gir jobb til de som faller utenfor:

Han ble plassert i spesialklasse. Så forandret en butikktur hele livet

Som sjef krever David én eneste ting.

- Vi er litt annerledes, sier kjøpmann David Adampour (29).

- For å jobbe i denne butikken du være annerledes. Det er det eneste jeg krever.

REMA 1000-butikken i Torggata i Oslo annonserer aldri etter folk. Likevel er søknadsbunken stor til enhver tid. Ryktene går om butikken der døra står åpen for dem som ikke så lett får jobb andre steder.

GLAD I FOLK: David Adampour opplever seg som del av en stor, litt annerledes familie på jobben. Foto: Tine Faltin
GLAD I FOLK: David Adampour opplever seg som del av en stor, litt annerledes familie på jobben. Foto: Tine Faltin Vis mer

- Jeg vil vise at alle kan oppnå resultater, uansett bakgrunn, sier norskiraneren som omfavnes av Nav, skoler på jakt etter praksisplasser og egen arbeidsgiver.

Alle de ansatte har en form for funksjonsnedsettelse.

- Vi har medarbeidere med Asperger og Tourettes, folk som har slitt med depresjon, vært borte i rus eller kriminalitet eller har fysiske handikap. De er kjempeflinke alle sammen, sier Adampour.

Han synes utviklingen i samfunnet går mot at alle skal ha høyere utdannelse. Folk på norske arbeidsplasser blir likere og likere, det blir mindre plass til dem som skiller seg ut.

- Alle mennesker har en verdi, alle har noe å bidra med, men får alle den følelsen? Jeg tror ikke det.

Spesialklasse

Selv ble han plassert i spesialklasse på barneskolen.

- De trodde jeg trengte det, men det var feil, jeg hadde bare mye energi. Jeg tror ikke det hadde skjedd om jeg hadde hatt etnisk norske foreldre. Men hvorfor bråke med det nå? I dag er jeg glad for erfaringen. Jeg fikk gode venner der og vet hvordan det føles å være annerledes. Hadde alt gått på skinner hele veien, ville jeg ikke møtt mennesker på den måten jeg møter dem i dag.

GLADE GUTTER: De ble godt sammensveiset i spesialklassen. Fra venstre Sandeep, David, Rene og Andreas. I dag jobber Sandeep og Rene sammen med David i matbutikken. Foto: Privat
GLADE GUTTER: De ble godt sammensveiset i spesialklassen. Fra venstre Sandeep, David, Rene og Andreas. I dag jobber Sandeep og Rene sammen med David i matbutikken. Foto: Privat Vis mer

I spesialklassen ble de godt sammensveiset. Tre av kameratene fra den gang er nå ansatt i butikken i Oslo sentrum.

En tur i butikken

Tilfeldigheter staket ut kursen. En kamerat hadde fått jobb i matbutikken der de bodde.

David sirklet rundt, dristet seg ikke til å spørre. Han var bare 11 år. En dag han var i butikken var det sjefen som plutselig spurte ham. Han løp hjem til foreldrene, fikk dem med til butikken, hvor kontrakt ble skrevet. Slik ble han flaskegutt. Hver lørdag fikk han ansvaret for panteflaskene.

- Jeg var kjempestolt. Du kan godt si at en tur i butikken forandret alt.

Ryggsekk med penger

David lærte kjøpmannslivet fra grunnen av. Etter noen år ble han jevnlig sendt av gårde med en ryggsekk full av sedler for å skaffe vekslepenger.

- Det var mange penger, men sjefen stolte på meg. Han lærte meg alt, sier han.

Som 21-åring søkte han større ansvar. Etter to timers jobbintervju sa regiondirektøren: «Du er et talent. Du skal ikke være assistent for noen. Du skal ha egen butikk.»

David fant en butikk med søppel på gulvet, varer som manglet og altfor lite folk. Det viste seg at kjøpmannen hadde gått konkurs.

Han ansatte familie, venner og kjente, delte alt han hadde lært om service og snudde underskudd til overskudd.

SAMMEN: - Jeg har det veldig fint her. Alle står på, sier David (t.h), med kollegene Younes, Vijay og Stian. Foto: Tine Faltin
SAMMEN: - Jeg har det veldig fint her. Alle står på, sier David (t.h), med kollegene Younes, Vijay og Stian. Foto: Tine Faltin Vis mer

- Jeg tok inn folk som trengte det, fikk dem vekk fra gata. Blir du kriminell, handler det stort sett om én ting, feil miljø. Jeg viste dem kjærlighet, slik jeg hadde fått hjemme. Mange var ikke vant til det.

Nå har han to butikker. Torggata-butikken er spesiell. Du ser det allerede i rulletrappa på vei ned. På veggen henger portretter av hele gjengen, stolte av jobben de gjør. Folk trives, nesten ingen slutter, sykefraværet er lavt og butikken gjør det bra økonomisk.

- Suksessen handler også om de norske verdiene jeg har fått med meg. Åpenheten, ærligheten, tryggheten i samfunnet. Det er lettere å være seg selv i Norge enn i andre land, sier han.

MUSIKK: Spesialklassen hadde rom for å ligge på gulvet og høre lærer Truls spille klarinett. Foto: Privat
MUSIKK: Spesialklassen hadde rom for å ligge på gulvet og høre lærer Truls spille klarinett. Foto: Privat Vis mer

- Et hjerte av gull

Den unge kjøpmannen blir lagt merke til oppover i systemet.

- David er et fantastisk eksempel på hvordan å lykkes med integrering. Han har et hjerte av gull, sier pressesjef Fredrik Jahr.

David er ikke alene om å bry seg ekstra. Seks av ti kjøpmenn i matkjeden har ansatte som tidligere har vært på arbeidstiltak, viser en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo.

STOLT: Butikken i Torggata har noen flere ansatte enn nødvendig, men gjør det bra økonomisk. Foto: Privat
STOLT: Butikken i Torggata har noen flere ansatte enn nødvendig, men gjør det bra økonomisk. Foto: Privat Vis mer

- Jeg er ikke her for å tjene penger. Det er menneskene som betyr noe. Det blir jeg støttet på. Hadde Rema hatt dårlige holdninger og verdier, ville jeg sluttet for lenge siden, sier han.

Ville lære seg Norge

Den norsk-iranske familien kom som kvoteflyktninger til Norge på 1980-tallet. Foreldrene sørget for sin egen integrering: lærte seg norsk, sendte de seks barna i barnehage og på fritidsaktiviteter. Å «bli for norsk» var ikke tema.

«Jeg kan ikke huske når noen sluttet frivillig sist. Bortsett fra han som sa opp for å begynne med film.» David Adampour

- Vi skulle jo bo her. Vi måtte skjønne hva som foregikk, sier David.

David spilte fotball og ble god. Som 18-åring fikk han tilbud om å trene et fotballag i Skeid.

- Gutta var bare et par årsklasser under meg, men jeg sa ja. Det var unger der som hadde det tøft. De trengte at noen hørte på dem og snakket med dem. Sammen fikk vi til ting jeg ikke trodde var mulig. Ingenting har formet meg mer enn den jobben. Den la på en måte grunnlaget for det jeg gjør her, sier David.

Må roe ned

Kjøpmannen tar plass i en sofa under et skilt som sier «Relax», kanskje en påminnelse til seg selv om ikke å løpe for fort. En hilserunde i butikken vitner om en mann med høy hastighet.

- Jeg vil litt mye. Jeg må roe ned og passe mer på meg selv, får jeg høre.

Han skal gå mer tur, gjøre mer bønn, yoga og meditasjon, være enda mer til stede for de to barna sine framover.

FAMILIEBEDRIFT: Moren Afsaneh Adampour er ofte innom. Noen ganger for å slå av en prat, andre gang for å selge vafler eller være litt mor for de ansatte. Foto: Tine Faltin
FAMILIEBEDRIFT: Moren Afsaneh Adampour er ofte innom. Noen ganger for å slå av en prat, andre gang for å selge vafler eller være litt mor for de ansatte. Foto: Tine Faltin Vis mer

Det banker på døra. Inn kommer mamma, Afsaneh Adampour. Sønnen blir ikke overrasket, hun dukker opp rett som det er, for å steke vafler eller være reservemamma for de ansatte.

Afsaneh går rett på, forteller om flinke som David som er god til å drive butikk, god i sport, hjelper andre og til og med har spilt i en film. Norsk skole er hun ikke glad for. Hun mener at hun som innvandrermor ikke ble hørt. Sønnen lytter med respekt. Og lar seg gjerne omfavne.

- Moren min er fantastisk. Hun er alt for meg, sier han.

Det er moren som gjorde dem sterke, mener David. De seks barna har funnet sin plass innenfor medisin, sport og matvarer. Broren Mikail er fotballagent. Søsteren Mina Adampour er lege, avisspaltist, samfunnsdebattant - og rett som det er kassadame i Davids butikk. Det var Mina som ba dronning Sonja og kronprinsesse Mette-Marit hjem til dem på Grünerløkka, en del av en kampanje der muslimer inviterte ikke-muslimer på te. En søster er radiograf, en annen driver en Rema-butikk med mannen sin.

Ikke opptatt av å selge mat

I 18 av sine 29 år har David vært ansatt i samme matkjede. Han kan logistikk og drift ut og inn. Butikken er ryddig, med noen flere ansatte enn nødvendig. Butikken lever i stor grad av dem som jobber i strøket. Det vrimler av folk til lunsjtid og når arbeidsdagen er over. Varer plasseres i hyller med raske fingre. Paller trilles inn, det er full fart i kassa.

- Alle som jobber her kan jobben sin kjempebra. Det er ikke som butikksjef de trenger meg. Det er til alt det andre.