Rømte fra militærtjeneste hos Assad, lager mat på Vaaghals i Barcode.

Han flyktet fra Assads drapsstyrke og fant trøst hos Jahn Teigen

Paul ble plukket ut av norske myndigheter til en ny framtid.

UTVALGT: Syriske Paul Bassel (30) rømte fra krigen, søkte FN om å få en sjanse og ble håndplukket av norske myndigheter som kvoteflyktning. Han kom til Norge sommeren 2016. Nå snakker den tidligere fysikkstudenten flytende norsk og lager norsk mat som kokkelærling på restaurant Vaaghals i Oslo. Foto: Tine Faltin
UTVALGT: Syriske Paul Bassel (30) rømte fra krigen, søkte FN om å få en sjanse og ble håndplukket av norske myndigheter som kvoteflyktning. Han kom til Norge sommeren 2016. Nå snakker den tidligere fysikkstudenten flytende norsk og lager norsk mat som kokkelærling på restaurant Vaaghals i Oslo. Foto: Tine FaltinVis mer

«Når kommer du tilbake» spurte moren. «Vet ikke», svarte han.

GLASS OG STÅL: Restaurant Vaaghals er kjent som en av de beste restaurantene i Barcode. Foto: Thomas Rasmus Skaug
GLASS OG STÅL: Restaurant Vaaghals er kjent som en av de beste restaurantene i Barcode. Foto: Thomas Rasmus Skaug Vis mer

Det er fem år siden Paul Bassel (30) fikk innkalling til militæret, tok en rask beslutning og klemte moren for siste gang. Mens skuddene falt, dro han fra Damaskus i Syria til Beirut i nabolandet Libanon.

- Jeg måtte komme meg vekk, med en gang, før de fant meg. Jeg ville ikke drepe eller bli drept, ikke bli en del av krigen. Jeg pakket på noen timer, forteller han.

Situasjonen var kaotisk, krigen inne i sin kanskje mest voldelige og uforutsigbare fase. Samtidig var det ennå forholdsvis lett å flykte.

Han kom seg over grensa og i sikkerhet, fant en serveringsjobb i Beirut. De kunne ikke lenger utstyre ham med våpen og gjøre ham til en del av Assad krigsmaskin.

FJØLER: Maten blir ofte servert på trefjøl. Foto: Thomas Rasmus Skaug
FJØLER: Maten blir ofte servert på trefjøl. Foto: Thomas Rasmus Skaug Vis mer

Fra Beirut til Barcode

«Da jeg landet på Gardermoen, sto det to damer og ventet på meg.» Paul Bassel

- Krig løser ingenting, sier Bassel, mens bilene snirkler seg fram i Dronning Eufemias gate på utsiden av panoramavinduene. Han sitter høyt ved et barbord på Vaaghals, restauranten hvor han har vært kokkelærling siden i fjor.

Tilfeldigheter gjorde at han havnet her, på den heilnorske restauranten skapt av Lom-kokken Arne Brimi og «gutta på tur.» Midt i Oslos mest urbane og trendy strøk har han måttet lære seg ord som «nevemat» og «noko attåt».

Restauranten drives av Bocuse-dommer Jørn Lie, med kokkekometen Christer Rødseth (28), kjent fra restaurant Fjøla og TV-programmet «Farmen Kjendis», som sjef på kjøkkenet.

- Tre av kokkene våre er på kokkelandslaget. Vi er den type bedrift. Vi pusher. Du kommer ikke hit om du bare vil ha fagbrev, sier Rødseth.

Ambisjonene får Rødseth utteling for. Det er hit mange kokker selv går når de har fri, hit matglade gjester søker når de ikke har råd til michelinmat, men prisklassen under.

Språk-trøbbel

Rødseth synes det fungerer «steinbra» med Paul nå. I fjor ble det endel misforståelser. Det handlet om alt fra behandling av jordskokk til ord og begreper. Paul skjønner flere dialekter nå, forstår flere nyanser.

NORSK: Potetpannekaker er blitt en norsk favoritt hos den syriske flyktningen Paul Bassel. Han er ambisiøs og vil lære alt. Det liker sjefen hans, kjøkkensjef Christer Rødseth. Foto: Tine Faltin
NORSK: Potetpannekaker er blitt en norsk favoritt hos den syriske flyktningen Paul Bassel. Han er ambisiøs og vil lære alt. Det liker sjefen hans, kjøkkensjef Christer Rødseth. Foto: Tine Faltin Vis mer

Fra første stund har han gått rundt med notisboka og skrevet ned nye ord. Likevel, ting tar tid.

Når han nå blir bedt om å utføre en oppgave, sier syreren «ja, takk», slik man forventes på restaurantkjøkkener. Ifjor ble sjefen sur. Da Rødseth spurte hvordan det gikk, var svaret «kjedelig».

- Jeg trodde han sto og klagde. Her!, sier Rødseth.

- Jeg visste ikke helt hva ordet betydde. Jeg sier det aldri igjen, forsikrer Paul.

GODE BUSSER: De språklige misforståelsene er ryddet av veien mellom lærling Paul Bassel (30) og hans to år yngre sjef, Christer Rødseth. -Christer er mitt forbilde sier Paul. (t.h). Foto: Kitty Ensby
GODE BUSSER: De språklige misforståelsene er ryddet av veien mellom lærling Paul Bassel (30) og hans to år yngre sjef, Christer Rødseth. -Christer er mitt forbilde sier Paul. (t.h). Foto: Kitty Ensby Vis mer

Han følte seg dum i begynnelsen. Han var nesten 30 år, eldre enn sjefen, og likevel en lærling som ikke forsto de enkleste ting. Var det tre eller fem porsjoner de sa? Det var så vanskelig å skilne. Han gjettet, og tok feil.

«Jeg elsker fysikk, men folk blir ikke glade når du snakker fysikk. Når du lager et godt måltid mat, derimot, tenk hvor glade folk blir da.» Paul Bassel

- Alle var yngre enn meg og flinkere enn meg. Jeg måtte jobbe veldig hardt, sier han.

- En vanvittig reise, sier sjefen om utviklingen.

Kraft, sauser, råvarer, steketeknikker, alt glir inn.

Fra flyktning til kokk

Paul Bassel sluttet å se på nyhetssendinger mens han bodde i Libanon. Han orket ikke alle se alle ødeleggelsene og bærer på opplevelser han ikke vil snakke om.

På spørsmålet: «Har du mistet mange venner i krigen», svarer han« ja». Ikke mer.

- Flyktninger er sterke mennesker. Av og til får vi høre litt, men vi presser ikke, sier Christer Rødseth.

Ikke noe sitt og chill

LAM: 17 lærlinger fra 13 land, fire sauebønder og noen av Norges beste kokker bidrar til den originale kokeboka. Foto: Kolofon Forlag
LAM: 17 lærlinger fra 13 land, fire sauebønder og noen av Norges beste kokker bidrar til den originale kokeboka. Foto: Kolofon Forlag Vis mer

Kokkelærlingen hører til på Oslo voksenopplæring Helsfyr, der han gjennomfører fire-årig yrkesfaglig videregående skole med fagbrev kokk. Samtidig er han en del av restauranten, hvor flinke matfolk får ham opp og fram.

Norsk språk og kultur lærer elevene, hovedsakelig flyktninger og nyankomne, både på skole og på jobb, i tillegg til alle de obligatoriske fagene på skolen.

Opplæringsmodellen innebærer tegning av lærekontrakt og praksis i bedrift allerede fra første skoleår, 1 dag pr uke, med gradvis mer praksis frem mot fagbrevet det fjerde året.

- Denne modellen burde fått mye mer oppmerksomhet. Med dette opplegget er det rett på, høye krav og full innsats, ikke noe sitt og chill, sier Rødseth.

Kokebok om lam

Fire sauebønder, skolen, restaurantene der lærlingene jobber og 17 elever fra 13 land. Sammen utgir de nå kokeboka «Verdens beste lam».

Restaurantene byr på oppskrifter og gastronomiske anekdoter, ungdommene forteller personlige historier om seg selv, mange av dem dramatiske.

OPPSKRIFT: Paul og Christers rett fra kokeboken, lammecarre. Foto: Øystein Thorvaldsen
OPPSKRIFT: Paul og Christers rett fra kokeboken, lammecarre. Foto: Øystein Thorvaldsen Vis mer

- Jeg viste boka på skype til mamma. Hun forstår ikke hva som står der, men synes jeg ser bra ut, forteller Paul og blar stolt opp på bildet og historien om seg selv. Han synes ideen er genial. Det finnes så mange historier, og så mange oppskrifter.

- Alle mennesker i hele verden spiser lam, om de først spiser kjøtt. Det er enormt stor variasjon i måten man kan tilberede lam på, sier han

For hver dag er han litt nærmere fagbrev, litt lenger unna militærnekteren som flyktet fra krigen.

STÅR PÅ: -Jeg jobber hardt. Det var jeg innstilt på. Man må bidra, sier Paul Bassel. Kontrasten er enorm mellom krigskaoset han forlot og det velordnede systemet rundt ham nå. Foto: Tine Faltin
STÅR PÅ: -Jeg jobber hardt. Det var jeg innstilt på. Man må bidra, sier Paul Bassel. Kontrasten er enorm mellom krigskaoset han forlot og det velordnede systemet rundt ham nå. Foto: Tine Faltin Vis mer

Paul tilhører andre kull som prøver ut opplegget. På første kull har alle bestått og fått jobb, kanskje etter bare noen få år i Norge. Koordinatoren fra voksenopplæringen, Johan Hauglund, er stolt.

- Ordningen fungerer så bra at den antagelig innføres i Sverige. De har ikke klart å finne noen bedre måter å integrere på, sier han.

Startet på nytt

Han heter ikke egentlig Paul. Han tok navnet fordi han er katolikk og ville begynne på nytt.

- Evangelisten Paulus gjorde mange bra ting. Derfor valgte jeg navnet Paul. Bassel er mitt tidligere fornavn, sier han.

GOD STØTTE: Paul er stolt av boka han har bidratt til. Koordinator Johan Hauglund er stolt av alt elvene får til. Foto: Tine Faltin
GOD STØTTE: Paul er stolt av boka han har bidratt til. Koordinator Johan Hauglund er stolt av alt elvene får til. Foto: Tine Faltin Vis mer

Etternavnet fra Syria har han strøket.

Han vet ikke hvordan det er å sitte i en overfylt gummibåt, har ingen erfaring med interneringsleire eller menneskesmuglere. Billetten til Norge kom etter å ha søkt FN om å få komme til et normalt land. Søknaden endte med et ni timers intervju på engelsk med norske utlendingsmyndigheter i Libanon.

- Jeg var ærlig. Jeg sa at jeg ikke visste noe om Norge, men at jeg ønsket meg et land hvor man kan skape noe uten å måtte kjenne noen. Hvor man kan ha en drøm og se den oppfylt, om man jobber hardt.

Demokrati, mener Bassel, handler om rettigheter og plikter. Gjøre noe for landet, så landet kan gjøre noe for deg. Slik ble han en av 3000 syriske kvoteflyktninger til Norge i 2016.

ORKER IKKE: Paul har sluttet å se på nyhetssendingene fra Syria. Han orker ikke alle ødeleggelsene. Han hører heller på Jahn Teigens "Optimist". Foto: Hans Arne Vedlog
ORKER IKKE: Paul har sluttet å se på nyhetssendingene fra Syria. Han orker ikke alle ødeleggelsene. Han hører heller på Jahn Teigens "Optimist". Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Varm velkomst

- Da jeg landet på Gardermoen, sto det to damer og ventet på meg. De hjalp meg med alt, sier Paul, som fort kom i arbeid og på skole. Den endeløse ventingen på mottak har han bare hørt om.

- Jeg fikk flyktningguide også. Vi er blitt veldig gode venner, forteller han.

Forstaden Harasta er bombet til det ugjenkjennelige. Moren og faren måtte også flykte. De bor nå på hytta, oppe i fjellene. De tre søsknene, alle sammen akademikere, har rømt til byer der krigen er mindre merkbar.

Paul hadde et år igjen av fysikkstudiet på universitet i Damaskus da krigen tvang ham på flukt. En stund tenkte han på å fullføre utdannelsen et annet sted. Den tanken er forlatt.

- Jeg elsker fysikk, men folk blir ikke glade når du snakker fysikk. Når du lager et godt måltid mat, derimot, tenk hvor glade folk blir da.

Han nyter teamarbeidet på det åpne restaurantkjøkkenet. Presisjonsøvelsen når fem entrecote med garnityr skal serveres perfekt tilberedt, samtidig. Timene på jobb er mye viktigere enn timene i den kommunale leiligheten på Grønland. Notatboka fylles. Slik blir man god.

Kongen og Teigen

GIR HÅP: Om Bassel er nedfor hører han på Jahn Teigens låt "Optimist". Foto: Trond Reidar Teigen / SCANPIX
GIR HÅP: Om Bassel er nedfor hører han på Jahn Teigens låt "Optimist". Foto: Trond Reidar Teigen / SCANPIX Vis mer

Når han er nedfor, får Jahn Teigen ham opp. Sangen «Optimist» inspirerer ham og får ham videre. Han skulle gjerne møtt Teigen. Kong Harald er et annet forbilde.

- Den talen om at alle som bor her er norske, uansett hvor de kommer fra. En slik tale hører man ikke i andre land. Den talen gir meg lyst til å gjøre noe for Norge, sier han.

«Går det bra, mamma, har du kaffe?» Slik møter han moren på skype hver morgen. Har moren kaffe, kan han slappe av.

FÅRIKÅL: En favoritt hos syriske Paul Bassel. Foto:Øystein Thorvaldsen
FÅRIKÅL: En favoritt hos syriske Paul Bassel. Foto:Øystein Thorvaldsen Vis mer

Han drømmer ikke lenger om en framtid i Syria, men om fast jobb på Vaaghals. Bli god på alle typer mat, lære seg å like fisk, ikke bare ishavsrøye. Han liker norsk mat, og synes den er lettere å lage enn syrisk mat.

- Fårikål er kjempegodt.

- Lukta også?

-Ja, lukta også.

Drømmen er et opphold ved en michelinrestaurant ute i verden.

-Jeg har vært i San Sebastian. For en mat de serverer der! Dit vil jeg tilbake. Etterpå kan jeg jo bruke kunnskapen i Norge.