Helsedirektoratet bekymret over norske barns spisevaner:

Helsetopp advarer foreldre: - Altfor mange går i pølsefella

Hva foreldrene tror om barnas matønsker stemmer ikke helt med virkeligheten, viser ny undersøkelse.

LETT LØSNING: Divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet bekymrer seg for kostholdet til norske barn og unge. Foto: Direktoratet og NTB Scanpix
LETT LØSNING: Divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet bekymrer seg for kostholdet til norske barn og unge. Foto: Direktoratet og NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

- Det er de voksne som holder liv i myten om at barn bare vil ha pølser, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.

MINDRE PØLSER: - Det er ikke barnas skyld at sommeren er full av pølser. Gi dem flere og sunnere alternativer, oppfordrer Linda Granlund i Helsedirektoratet. Foto: Rebecca Ravneberg
MINDRE PØLSER: - Det er ikke barnas skyld at sommeren er full av pølser. Gi dem flere og sunnere alternativer, oppfordrer Linda Granlund i Helsedirektoratet. Foto: Rebecca Ravneberg Vis mer

En ny undersøkelse i regi av direktoratet viser at barn liker mye annet enn det foreldre tradisjonelt serverer dem:

- Av en eller annen grunn er det blitt slik at vi ofte serverer barna pølser, mens vi voksne spiser andre, og ofte sunnere ting, når vi griller, sier Granlund.

Hennes teori er at foreldrene tror at barna liker færre typer mat enn de i virkeligheten gjør, og derfor litt for ofte går for enkle løsninger.

- Det er tvert i mot ekstra viktig å gi barna gode og sunne matopplevelser i oppveksten. Dette vil de ta med seg videre i livet.

- Bekymringsfullt

Tallenes tale er både tydelige og nedslående, forteller Granlund. Spesielt skjer det ting med kostholdet i overgangen fra barn til ungdom:

- Inntaket av frukt og grønt halveres, og inntaket av fisk og sjømat reduseres dramatisk i overgangen mellom barn og ungdom. Mange spiser fisk som barn, men som ungdom spiser de mer enn fire ganger så mye kjøtt som fisk. Dette er bekymringsfullt.

KAMPANJE FOR SUNNERE MAT TIL BARN OG UNGE

Helsedirektoratets kampanje «#MerAv» har som mål å få barn og ungdom til å spise mer frukt og grønt, grove kornprodukter og fisk og sjømat.

Kampanjen er et ledd i Nasjonal handlingsplan for et bedre kosthold, der målet er å øke inntaket av denne typen mat med 20 prosent innen 2021. Det er også satt tilsvarende mål i Intensjonsavtalen mellom myndigheter og matvarebransjen.

Tall fra Helsedirektoratet viser at det skjer mye med kostholdet i overgangen fra barn til ungdom:

  • Inntaket av frukt og grønt halveres fra gutter starter på ungdomsskolen til de går ut.
  • Inntaket av fisk og sjømat faller dramatisk i overgangen mellom barn og ungdom.
  • Inntaket av sukker øker med alderen, fra man er barn og til man blir ungdom.

Ja! Barn liker sunn mat, viser Helsedirektoratets undersøkelse:

  • Bare 1 prosent av de spurte barna og ungdommene svarer at de ikke liker noen form for fisk eller sjømat. Fire av fem av de spurte sier at de liker laks og/eller fiskepinner/panert fisk.
  • Alle barna og ungdommene i undersøkelsen svarer at de liker en eller annen form for bær, frukt eller grønt. Ni av ti barn/unge liker gulrot, agurk, eple, banan, drue og/eller jordbær.
  • Bare 2 prosent liker ingen form for grove kornprodukter. Aller flest liker grovt brød, grove rundstykker e.l. og knekkebrød. Noen færre liker grove varianter av for eksempel vafler, ris og pasta.

Granlund synes det er vanskelig å forklare årsaken til denne utviklingen.

- Mange er usikre på hvordan de skal tilberede fisk og grønnsaker. Her bør vi bli flinkere til å formidle kunnskap, både hjemme og på skolen.

TRE GODE GREP

Helsedirektoratet oppfordrer foreldre til å tenke seg om to ganger før de legger pølsene på grillen i sommer. Her er Linda Granlunds tre enkle tips for å gjøre barnas kosthold litt sunnere:

  1. - Finn på noe annet enn pølser og hamburgere når du skal grille. Mye fisk og grønnsaker smaker godt på grillen, og vil gå rett hjem også blant de yngste.
  2. - Ha oppskåret frukt og grønnsaker stående framme. Slik blir det mye lettere å få det i seg.
  3. - Velg fullkornvarianter av ris og pasta, og dropp loff og fint brød i hverdagen.

Hun mener også at restauranter bør skjerpe seg og tilby barn bedre mat.

- «Barnemeny» er litt for ofte synonymt med pølser og spaghetti med kjøttsaus. Kan de ikke bare servere mindre porsjoner av det de voksne spiser?

Dette er kjøkkensjef og daglig leder ved restaurant Strand på Høvik, Tom Victor Gausdal, helt enig i. Gausdal er også medeier i en rekke andre spisesteder i Oslo, som for eksempel, Sentralen, Smalhans og Hitchhiker.

- Denne kampanjen kan jeg fullt og helt stille meg bak. Barna spiser det foreldrene gir dem, og alt for ofte velger vi lette løsninger. Det betyr ofte pølse, fastslår Gausdal.

- Som å spise pappmaché

Mange voksne velger noe skikkelig godt til seg selv både på restaurant og hjemme, mens de fort ryker på en smell når de skal bestille eller lage mat til barna, tror han.

- Ærlig talt. Pølse og brød er etter min mening nesten det samme som å spise pappmasjé. Der er det ikke mye næringsstoffer å hente. Hvis kroppen hadde kunnet snakke, tror jeg at den hadde sukket oppgitt hver gang den ble fôret med pølse. Av alle flotte råvarer og retter i hele verden, så velger vi pølse igjen og igjen, sier han oppgitt.

Bruk litt mer energi på å pønske ut noe godt også til barna, oppfordrer Gausdal.

I hans egen restaurant på Strand tilbys barna en egen meny, der rettene er tilberedt uten like mye hvitløk og urter som i rettene på den voksne menyen. Kyllingbryst og kjøttkaker med potetmos er eksempler på det barna vanligvis kan velge mellom.

Gausdal er aktiv i stiftelsen Skolematens venner, et kompetanse- og informasjonsorgan som jobber for innføring av varm skolemat i norske skoler, og med temaet kosthold for barn og unge generelt.

- Det er utrolig at vi i et av verdens rikeste land ikke klarer å få sving på matserveringen på skolen. Hadde vi innført skolemat, slik de gjør i Sverige og andre land, hadde vi sikret at alle hadde fått et ordentlig og sunt måltid ihvertfall en gang om dagen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer