EKSOTISK GAVE: De var saftige og kjærkomne, appelsinene som ankom Finland våren 1949. At det norske etteretningspolitiet og antagelig USA sto bak den eksotiske gaven, visste bare en liten gruppe innvidde toppolitikere. Målet med appelsinene var å styrke sosialdemokratiet i Finland. Foto: VIDAR RUUD/NTB SCANPIX
EKSOTISK GAVE: De var saftige og kjærkomne, appelsinene som ankom Finland våren 1949. At det norske etteretningspolitiet og antagelig USA sto bak den eksotiske gaven, visste bare en liten gruppe innvidde toppolitikere. Målet med appelsinene var å styrke sosialdemokratiet i Finland. Foto: VIDAR RUUD/NTB SCANPIXVis mer

Norge ga Finland appelsiner etter krigen:

Hemmelige «norske» appelsiner hjalp finnene etter krigen

Appelsinhandel ledet av Norge styrket sosialdemokratiet i Finland.

(Dagbladet): Tenk deg en butikk uten frukt. Ikke en appelsin, ikke en banan. Til nød et overvintret eple. Slik var situasjonen i Norge etter andre verdenskrig.

Da Norge nærmet seg påske 1949 var det rasjonering på sydfrukter. Den saftige frukten vi i dag putter i sekken på autopilot, var nærmest uoppnåelig.

Hadde folk visst at den norske regjering i denne situasjonen sendte flere hundre tonn appelsiner til Finland, som gave, ville det antagelig blitt ramaskrik.

Det skrev Aftenposten i forbindelse med at den finske historikeren Mikko Majander publiserte artikkelen «Med appelsiner mot kommunismen. Kontakter mellom finska og norska sosialdemokrater 1945-54» for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

APPELSINER MOT STALIN: Appelsinene ble solgt til frukthungrige finske forbrukere. Inntektene gikk Finlands sosialdemokratiske parti, som brukte midlene som en motvekt til  kommunistisk innflytelse fra Sovjetunionen. Foto: NTB SCANPIX
APPELSINER MOT STALIN: Appelsinene ble solgt til frukthungrige finske forbrukere. Inntektene gikk Finlands sosialdemokratiske parti, som brukte midlene som en motvekt til  kommunistisk innflytelse fra Sovjetunionen. Foto: NTB SCANPIX Vis mer

Appelsiner mot Stalin

De «norske» appelsinene ble altså ikke sendt østover fordi finnene led av større c-vitaminmangel enn nordmenn.

Frukten var et ledd i kampen mot Stalin. Man hadde sett hva som skjedde med Tsjekkoslovakia. Norge ville forhindre at et nordisk land skulle bli en ny sovjetisk satelittstat.

Finland måtte avstå landområder og betale krigserstatninger til Sovjetunionen etter vinterkrigen. Som gråsoneland mellom øst og vest var Finland spesielt utsatt.

Appelsinene ble sendt med skip fra Catania på Sicilia til Helsingfors i april-mai 1949, kjøpt med penger fra den militære etterretningstjenestens hemmelige konto, deretter solgt i alminnelige finske butikker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Skandinavisk brorskap

Mads Berg er historiker og formidlingsleder ved Forsvarsmuseet. Han bekrefter at appelsiner var et knapphetsgode under og rett etter andre verdenskrig. Berg minner om at dette var harde tider - både i Norge og i Finland. Gjenreisningen etter krigen var krevende, og det var rasjonering på mange varetyper.

- Personbiler var for eksempel rasjonert i Norge fram til 1960, forteller Berg.

Han ser ikke bort i fra at det også lå en porsjon skandinavisk brorskap bak appelsintransporten til Finland på slutten av 1940-tallet, men antar at dette i hovedsak dreide seg om strategisk sikkerhetspolitisk arbeid i etterkrigstidens første år.

KALD KRIG: Appelsinforsendelsen var en blanding av skandinavisk brorskap og strategisk sikkerhetspolitisk arbeid, kommenterer historiker Mads Berg. 
KALD KRIG: Appelsinforsendelsen var en blanding av skandinavisk brorskap og strategisk sikkerhetspolitisk arbeid, kommenterer historiker Mads Berg.  Vis mer

- Den kalde krigen var under oppseiling, med en todeling av Europa. Dette fikk ikke minst de norske okkupasjonssoldatene i Tyskland erfare, der de sto i britisk sektor og så over i sovjetisk sektor, en helt annen verden. Det foreløpige høydepunktet i denne dystre tiden var den sovjetiske blokaden av Vest-Berlin, fulgt av amerikansk luftbro med 8000 tonn forsyninger hver dag, deriblant også appelsiner, sier Berg.

USA-hjelp?

I alt 255 tonn ble sendt som gave, angivelig fra Oslo Samvirkelag. Oslo Samvirkelag var naturligvis ikke giveren. Det ble aldri klarlagt hvem fraktfirmaet handlet på oppdrag av, eller med hvilke penger.

Norge var antagelig mellommann, for ikke å terge russerne. Bak sto trolig USA, ledet av den hemmelige etterretningsorganisasjonen CIA.

Appelsinene ble dermed en slags hemmelig variant av Marshall-hjelpen. Hemmeligholdet skyldtes at Finland ikke kunne delta i gjenoppbyggingsprogrammet for Europa, ledet av USA. Så stor var frykten for reaksjoner fra Sovjetunionen.

APPELSINKJÆRLIGHET: Appelsingaven ble høyt verdsatt. Frukten ble solgt til finske forbrukere, inntektene gikk rett i kassen til Finlands sosialdemokratiske parti. Foto: NTB SCANPIX
APPELSINKJÆRLIGHET: Appelsingaven ble høyt verdsatt. Frukten ble solgt til finske forbrukere, inntektene gikk rett i kassen til Finlands sosialdemokratiske parti. Foto: NTB SCANPIX Vis mer

Appelsinhandelen skjedde på høyt internasjonalt politisk nivå.

Aps partisekretær Haakon Lie, forsvarsminister Jens Christian Hauge og Rolf Gerhardsen skal ifølge Majander ha hatt sentrale roller.

I familien Gerhardsen skal ordet «appelsin» vært hyppig nevnt, ofte med et lite smil, ifølge Tron Gerhardsen. Først etter at han leste Majanders artikkel forsto han at appelsinene hadde en politisk historie.

Appelsiner for demokrati

Inntektene, minst 15 millioner kroner etter dagens pengeverdi, gikk ifølge Aftenposten rett i kassa til Finlands sosialdemokratiske parti. Ikke bare appelsiner ble skipet til Finland.

Kaffe, fisk, sukker, sigaretter, strømper, sjokolade, såpe og andre produkter ble også registrert som hjelpesendinger og solgt med stor fortjeneste.

Takknemlige finner

Pengene ble brukt til å styrke den skjøre sosialdemokratiske bevegelsen etter Vinterkrigen mot Sovjetunionen i 1939-1940 og Andre verdenskrig, eller «fortsettelseskrigen» som finnene kaller perioden 1941 til 1944.

Ifølge artikkelen «Norse brothers » om nordisk antikommunistiske samarbeid, skrevet av Iben Bjørnsson ved Universitetet i København var finnene enormt takknemlige. Varene som kom inn kamuflert som hjelpesendinger, hadde stor betydning for partiet - og demokratiet.

Den oppsiktsvekkende appelsintransporten styrket de demokratiske kreftene i Finland. Et sterkt Finland gagnet også demokratiet i Norge, og resten av Norden.

Ingen Marshall-hjelp

Historiker Mads Berg påpeker at også den sovjetiske maktovertakelsen i Tsjekkoslovakia 25. februar 1948 skremte mange.

- I Norge ble Kråkerøy-talen et av resultatene, der Einar Gerhardsen tar et oppgjør med kommunismen og for alvor begynner kampen mot kommunistisk innflytelse.

Finland var strengt nøytralt på denne tiden, og bygget sin sikkerhet på en vennskapsavtale med Sovjetunionen. Den finske nøytraliteten førte også til en massiv satsing på folkeforsvar og verneplikt, og egenproduksjon av militært utstyr.

STATSMINISTER: Einar Gerhardsen var statsminister da Norge sendte appelsinene til Finland i 1949. Her, på et bilde fra 1945.  AP Photo/NTB Scanpix
STATSMINISTER: Einar Gerhardsen var statsminister da Norge sendte appelsinene til Finland i 1949. Her, på et bilde fra 1945.  AP Photo/NTB Scanpix Vis mer

- Ingen stormakter eller deres alliansepartnere kunne tre støttende til, noe som også innebar at Finland måtte si nei til Marshall-hjelp! De måtte klare seg selv. Samtidig var det i USAs og Norges interesse at Finland ikke ble en kommuniststat. Her kommer Norge inn i bildet. Den norske handelsflåten var stor innen langveis sjøtransport av varer, forteller Berg.

- Den norske arbeiderbevegelsen kunne støtte sine brødre og søstre i den finske arbeiderbevegelsen med verdifulle appelsiner, uten at det sannsynligvis var fare for noen store diplomatiske skandaler. Her er det nok gjort og sagt en del som ikke kan gjenfinnes i noen arkiver.

Les også:

Triksene som gjør det lettere å skrelle appelsiner

Slik sylter du appelsiner

Perfekt kombinasjon av appelsin og sjokolade