DET BESTE BRØDET DU KAN BAKE: Du trenger ikke kna denne deigen. Og det er ikke engang de gode nyhetene: Dette er nemlig det beste brødet du kan bake. Foto: Lisbeth Michelsen
DET BESTE BRØDET DU KAN BAKE: Du trenger ikke kna denne deigen. Og det er ikke engang de gode nyhetene: Dette er nemlig det beste brødet du kan bake. Foto: Lisbeth MichelsenVis mer

Hemmeligheten bak verdens beste frokost: - Jeg trodde ikke på det, men så oppdaget jeg blikket

Å bake verdens beste brød føles helt feil.

Hemmeligheten bak verdens beste frokost: - Jeg trodde ikke på det, men så oppdaget jeg blikket

Man må heve seg over kna-problemene.

Fredag er bakedagen. Lørdag er spisedagen.

Før jeg begynner på fredagskveldens tapasretter, sørger jeg for at morgendagens frokost blir suksess. I en bolle blander jeg sammen mel, vann, en god klype salt og en mindre klype gjær. Dette er grøten som skal glede alle hjerter når naturen bare får går sin gang.

Grøten?

Ja, smørja i bollen ser ikke ut i måneskinn. Denne deigen er så klissete og uformelig at det minner mest om noe barnehagebarn lager i ei bøtte. Fuktig er ikke dekkende. Den er direkte, ja, vannete.

Det mest fascinerende med dette brødet er nettopp hvor mislykka det ser ut før det er ferdig. Kontrasten fra den klissete grøten du setter til gjæring og det gylne, deilige bakverket du løfter ut av ovnen er spektakulært.

Om du noensinne har bakt et vanlig brød, satt en bolledeig eller laget din egen pizzabunn, så har du en ganske god idé om hvordan en deig skal kjennes, ikke sant? Den skal være behagelig å kna og ikke være klebrig. Derfor har du gjerne i litt og litt mel, helt du kan kna og elte uten av deigen klistrer seg til fingrene.

Vel, den metoden gir ikke verdens beste hjemmebakte brød. De gode nyhetene er at verdens beste brød involverer mye mindre arbeid!

Du trenger ikke engang bli klissete på henda! Alt du trenger er å røre sammen ingrediensene - jeg bruker tresleiv, bare for å understreke dette poenget. Når du knar en deig handler det om å tvinge sammen et nettverk av glutentårder. Men, i en tilstrekkelig fuktig deig finner naturen ut av dette selv, selv om det tar ei natt.

Resten handler om å bruke en glovarm ovn og en ildfast form med lokk. Jeg bruker en støpejernsgryte. Den setter jeg inn i ovnen så den sakte, men sikkert varmes opp i takt med at temperaturen stiger. Helt opp til 240 grader - som pleier å være maks.

Deigen som nå er antakelig er litt pløsete, men litt mindre grøtete enn den var, er nå klar til å stekes.

Ha en tynt lag mel på fjøla, og og stikk hendene ned i melposen og velv ut deigen. Den vil flyte litt utover, men det er helt normalt. Tenk at deigen har fire hjørner (selv om den slett ikke har noen kanter!) og dra alle hjørnene mot midten. Ta den glovarme gryta ut av ovnen og dump deigen oppi. Ha på lokk og sett den inn i ovnen igjen. Etter et lite kvarter er mye gjort.

Har du ikke bakt dette fantastiske brødet før, så håper du prøver. Første gang jeg hørte om metoden, trodde jeg ikke på det, men da jeg så blikket ved frokostbordet, skjønte jeg at brødet er noe for seg selv. Ja, det er det beste brødet du kan bake.

Her er oppskriften: