Dyrevelferd

Hetses etter avsløring: - Skremmende

Mattilsynets inspektører opplever hets i sosiale medier etter at de vedtok å avlive besetning.

KADAVERHAUG: Mattilsynet fant en diger kadaverhaug da de inspiserte gården. Video: Mattilsynet Vis mer

Et vedtak om avliving av en besetning på flere hundre dyr på en gård i innlandet har fått det til å koke i sosiale medier.

I vinter omtalte Dagbladet en sak der en stor gård i innlandet hvor Mattilsynet fant kadavre etter kyr og griser som har blitt skutt i hjel.

Det er vedtatt at hele besetningen på gården skal avlives.

KAMPANJE: En kampanje på Facebook har satt sinnene i kok. Og nå opplever inspektørene i Mattilsynet å bli hetset.
KAMPANJE: En kampanje på Facebook har satt sinnene i kok. Og nå opplever inspektørene i Mattilsynet å bli hetset. Vis mer

På gårdens egen Facebook-side kjøres det nå en kampanje mot Mattilsynets vedtak. Mange som kommenterer stiller seg nå uforstående til at tilsynelatende friske dyr i blomsterenga skal avlives.

I går aksjonerte Mattilsynet mot gården, skriver NRK.

Hundre okser ble tatt med for å avlives og destrueres.

«Mamma, jeg vil ikke at du skal dø»

Det som har gjort saken ekstra vanskelig den siste tida, er at Mattilsynets inspektører forteller hvordan de har blitt navngitt, tagget og hetset på Facebook. Flere av innleggene har gått etter inspektørene personlig. Etter at Mattilsynet selv tok kontakt med advokaten til bonden, er flere av innleggene nå slettet.

Inspektørene føler seg truet og hengt ut som udugelige:

- Hetsingen oppleves som skremmende også for familiene til de ansatte, og det sliter ekstra på våre medarbeidere. Mens det raste som verst på Facebook og i kommentarfelt i media, opplevde en av inspektørene at datteren sa, da hun fikk skyss til skolen: «Mamma, jeg vil ikke at du skal dø», forteller avdelingssjef Ingrid Elisabeth Bjerk-Matsson til Dagbladet.

KOMMENTARER: De groveste kommentarene skal være fjernet etter at Mattilylsynet tok kontakt med avokat.
KOMMENTARER: De groveste kommentarene skal være fjernet etter at Mattilylsynet tok kontakt med avokat. Vis mer

- Det forteller litt om hvor langt dette har gått. Vårt oppdrag er å passe på at dyra har det godt, og at maten i Norge er trygg å spise. Når vi som privatpersoner henges ut og sjikaneres, blir det svært ubehagelig. Det er ikke akseptabelt. Det er ikke greit.

- Dette er krevende oppdrag i utgangspunktet. Én ting er å være uenig i Mattilsynets avgjørelse på hvordan en sak håndteres fra tilsynets side. Noe annet er å gå til personlig angrep på våre ansatte, for at de utfører tjenestehandlinger de er pålagt å utføre. Det finner Mattilsynet som arbeidsgiver uakseptabelt.

Dette er saken

I vinter omtalte Dagbladet en stor gård i innlandet hvor Mattilsynet fant kadavre etter kyr og griser som har blitt skutt i hjel. Dyreskrottene lå åpent ute og grisene på gården hadde fri tilgang til de døde dyrene.

Mattilsynet avdekket en lang rekke kritikkverdige forhold ved dyrevelferden på gården som huser flere hundre dyr. I den omfattende rapporten som Dagbladet fikk tilgang til, beskrives det hvordan hauger av døde dyr hadde ligget åpent i månedsvis med fri tilgang for gnagere, fugler, ville dyr, samt grisene på gården.

Forholdene ble ansett som så graverende at Mattilsynet vedtok at besetningen skulle avlives.

Bonden klaget inn vedtaket til Mattilsynets hovedkontor, men fikk ikke medhold.

Da bonden tok saken til tingretten fikk han heller ikke medhold her. Tingretten dømte også bonden til å betale saksomkostninger.

Mattilsynet har hele tiden fastholdt sitt vedtak om at dyra skal avlives - og saken i Tingretten støtter oppunder avgjørelsen om at dyrene på gården ikke kan brukes til kjøttproduksjon.

Vanlig prosedyre etter et slikt vedtak er at bonden selv avliver dyrene. Men bonden har så langt ikke villet følge opp vedtaket, og besetningen på gården er fortsatt i live.

I mellomtida har bonden anket saken inn for lagmannsretten.

Dyra på beite

Kommentarene har først og fremst kommet etter at nye bilder fra sommerbeitende dyr har blitt lagt ut.

KADAVRE: Døde dyr lå udekket.
KADAVRE: Døde dyr lå udekket. Vis mer

- Nye bilder fra gården som er lagt ut og delt i sosiale medier viser dyr som tilsynelatende ser sunne og friske ut, sier Bjerk-Matsson, og forklarer at Hovedkontoret i vinter satt som betingelse at bonden skulle ha en kyndig person som skulle bistå fra mars måned - med daglige rapporteringer.

- Det har ført til at forholdene har blitt bedret og at dyrene ser friskere ut enn de gjorde i vinter.

- Det er mange som reagerer på at dyrene må avlives nå som de ser friske og fine ut. Vi i Mattilsynet synes også dette er trist. Men, vi må forholde oss til når det er så mange brudd på reglementet og manglende dokumentasjon på medisinbruk, at vi ikke vet hvilke sykdommer dyra har, eller har hatt, kan vi ikke tillate at kjøttet havner i butikken, sier Bjerk-Matsson.

- Vi kan aldri gå på kompromiss med mattryggheten.

Urettferdig behandla

Ettersom saken har fått oppmerksomhet både i nasjonale og lokale medier, laget driverne av gården en egen pressemelding for to uker siden.

Her går det fram at de føler seg utsatt for et psykisk «terror-regime» med stadig hyppigere inspeksjoner med to-tre inspektører og like mange politibetjenter.

I pressemeldingen stilles det også spørsmålstegn om hvorvidt saken er omtalt balansert nok i mediene - og de mener Mattilsynets versjon har fått råde.

I sine skriftlige uttalelser skrev bonden i vinter at han «synes Mattilsynet viser svært liten både innsikt i og respekt for et tilsynsobjekt og driftsenheten (....) Jeg valgte å starte opp med husdyrproduksjon, ammekudrift, nettopp fordi jeg trives med og er glad i jobb med dyr».

Han skrev også at rapportene «likner mer på trakassering enn beskrivelse av reelle forhold».

Manglende merking

Mattilsynet har på sin side vist til en rekke regelbrudd. I rapportene som Mattilsynet har utarbeidet, tegnes et bilde av en gård med lite orden på merking og medisinbruk, lite hygieniske forhold, og det vises til at dødeligheten blant dyra er langt over det som er vanlig.

MØKK: Det var store områder med møkk som dyra gikk i.
MØKK: Det var store områder med møkk som dyra gikk i. Vis mer

Helt sentralt i vedtaket om å avlive besetningen, er mangel på merking av dyrene.

- Kjøttet fra denne gården kan ikke bli til menneskemat fordi det har vært avvik over flere år når det gjelder krav til merking, rapportering og føring av dyreholdsjournal i dette dyreholdet, sier Bjerk-Matsson.

- En stor andel av besetningen har flere ganger over flere år manglet øremerker, og flere dyr har blitt merket med feil øremerker. Det har ikke blitt rapportert til Husdyrregisteret innen gitte frister. I tillegg har ikke bruk av medikamenter og medisiner blitt rapportert innen fristen, legger hun til.

Under en inspeksjon i desember hadde bonden ifølge Mattilsynet registrert 471 storfe i Husdyrregisteret, mens under opptellingen var det bare 327 dyr i besetningen. Av dem var det bare 105 som hadde øremerker.

Når man undersøkte merkingen til de 105 dyrene, viste det seg at flere ikke var registrert i Husdyrregisteret. Flere av øremerkene var gamle og sto registrert på dyr som allerede var slaktet eller selvdøde.

- Hvis dyret ikke er sporbart på individnivå, kan vi ikke knytte viktige opplysninger som for eksempel bruk av medikamenter eller antibiotika til det hvert enkelt dyr. I verste fall kan dyr som er behandlet med antibiotika, eller dyr som har alvorlig smittsom sykdom, havne i matkjeden. Regelverket er laget for å hindre at dette skal skje, forklarer Bjerk-Matsson.

SOVEOMRÅDET: Bildet viser soveområdet til dyra.
SOVEOMRÅDET: Bildet viser soveområdet til dyra. Vis mer

- På grunn av store avvik over lang tid i et så stort og uoversiktlig dyrehold, har ikke Mattilsynet tillit til at dokumentasjonen som bonden nå kommer med er til å stole på. Vi kan ikke gå god for at dette er trygg mat.

Retten: Saken er godt dokumentert

Bonden gikk til retten med saken og i rettens kjennelse fra juni heter det:

Retten kan – etter en forholdsvis omfattende bevisførsel i forhandlinger som til sammen utgjorde nærmere to hele rettsdager – ikke se at slike faktafeil er påvist fra saksøkers side. Tvert imot er det rettens oppfatning at det faktiske grunnlaget som Mattilsynet bygget sitt vedtak på, er godt belyst gjennom parts- og vitneforklaringer, og grundig dokumentert for tingretten ved både dokument/bilde- og videobevis.

Bonden vil nå ta saken videre til lagmannsretten.