OMSTRIDT: Den nye avgiften på godteri og kullsyreholdig drikker har møtt store protester. Nå klager NHO Mat & Drikke avgiftsøkningen inn for ESA. Foto: REUTERS/Sam Hodgson/NTB Scanpix
OMSTRIDT: Den nye avgiften på godteri og kullsyreholdig drikker har møtt store protester. Nå klager NHO Mat & Drikke avgiftsøkningen inn for ESA. Foto: REUTERS/Sam Hodgson/NTB ScanpixVis mer

Sukkeravgiften kan være EØS-stridig:

Høyt spill om godteriets fremtid i Norge: - Alle kan bli tapere

NHO Mat & Drikke mener sukkeravgiften kan være ulovlig i henhold til EØS-regler. Ber nå om avklaring.

(Dagbladet): Til tross for store protester ble avgiftsøkningen på brus og godteri vedtatt i Stortinget 12. desember. Nå klager NHO Mat & Drikke vedtaket inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA.

- Årsaken er mangefasettert, men et viktig moment er forutsigbarhet for alle parter, ifølge Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.

Alle kan ende opp med tap

Brubakk peker på at avgiftsøkningene treffer så tilfeldig at det kan bety at de bedriftene som produserer liknende varer som ikke rammes av avgiftsøkningen mottar en indirekte statsstøtte.

«Vekker vi nå en sovende hund? Kanskje. Men vi er opptatt av forutsigbarhet, og denne nye avgiften skaper en uforutsigbarhet også for de som ikke rammes direkte.» Petter Haas Brubakk, NHO Mat og Drikke

- Statsstøtteendring på mer enn 20 prosent må notifiseres hos ESA. Disse avgiftsøkningene var på 42 og 83 prosent, og utgjør derfor tilsvarende støtte hos dem som slipper unna avgiftene, men har ikke blitt godkjent hos ESA før de blir innført, sier Haas Brubakk til Dagbladet.

En godkjenning i ESA tar mellom seks og åtte måneder. De nye avgiftene, som ble vedtatt tirsdag 12. desember, blir innført 1. januar.

- Dersom det i ettertid viser seg at avgiftsøkningene ikke er forenlig med EØS-avtalens statsstøtteregler, vil bedrifter og likeartede produkter som ikke har fått avgiftsøkning få en fordel som sannsynligvis vil bli definert som ulovlig statsstøtte.

Blir avgiftsøkningen definert som en ulovlig statsstøtte vil disse bedriftene måtte tilbakebetale dette beløpet.

Dette vil gjøre alle til tapere, og skaper «en uholdbar usikkerhet» for alle parter, ifølge Haas Brubakk, og det er derfor NHO har valgt å være føre var, og få avklart spørsmålet i ESA.

Dersom NHO får medhold og bedriftene må betale, tilsier all erfaring at sluttregningen havner hos forbrukerne.

- Innebærer ikke statsstøtte

Ifølge statssekretær Jørgen Næsje (Frp) har Finansdepartementet vurdert det slik at sjokolade- og sukkervareavgiften ikke innebærer statsstøtte.

AVVISER STATSTTØTTEARGUMENT: Finansdepartementet har vurdert det slik at dette ikke innebærer en statsstøtte, sier statssekretær Jørgen Næsje (FrP). Foto: Rune Kongsro
AVVISER STATSTTØTTEARGUMENT: Finansdepartementet har vurdert det slik at dette ikke innebærer en statsstøtte, sier statssekretær Jørgen Næsje (FrP). Foto: Rune Kongsro Vis mer

- EFTAs overvåkningsorgan (ESA) er rette organ for å vurdere om det foreligger statsstøtte etter EØS-avtalen. ESA har ikke tatt opp avgiften siden EØS-avtalen ble innført i 1994. Vi har heller ikke fått oversendt noe klage fra ESA, sier Næsje i en e-post til Dagbladet.

Finansdepartementet vil vurdere saken nærmere dersom de mottar en henvendelse fra ESA.

Kjell Ingolf Ropstad, finanspolitisk talsmann i KrF frykter ikke konsekvenser av klagen.

- Dette tar jeg med stor ro. Sukkeravgiftene har eksistert lenge og har en fiskal og en helsemessig begrunnelse. Jeg har full tillit til at Finansdepartementet følger opp dette på beste vis, sier Ropstad i en e-post til Dagbladet.

- Bør meldes inn av hensyn til dem som ikke rammes

Ifølge Finn Arnesen, professor og leder for Senter for europarett ved Universitetet i Oslo kan en avgiftsordning være slik utformet at det anses som statsstøtte etter EØS-avtalen at noen kommer lettere fra det enn andre.

Støttebegrepet omfatter også de tilfellene der noen vernes mot en utgift andre har, og som eksempel nevner han den såkalte el-avgiftssaken for noen år tilbake. Hvorvidt sukkeravgiftsordningen er slik utformet at de som går klar får statsstøtte, kan ikke Arnesen si sikkert.

- Dersom det gis statsstøtte i strid med forbudet i EØS-avtalen, vil ESA kreve at støtten blir tilbakebetalt. Der støtten har form av avgiftsfritak, kan dette ramme bedriftene hardt.

Samtidig kan ESA dispensere fra statsstøtteforbudet i enkeltsaker.

- Dersom det er tvil om avgiftsordningen har statsstøtteelementer bør derfor avgiften meldes til ESA. Mener ESA at det ikke er statsstøtteelementer i ordningen, er alt fint. Og skulle ESA mene at det er slike elementer i ordningen, kan man søke å luke ut disse, sier Arnesen til Dagbladet.

Uansett bør avgiften meldes til ESA, for dersom den innføres uten at den notifiseres i ESA, og ESA senere skulle komme til at dette er statsstøtte, vil de som har nytt godt av støtten må betale tilbake det de har mottatt.

Det er en risiko å ta for dem som ikke må betale denne avgiften. Arnesen tar forbehold om at han ikke har sett klagen, og uttaler seg på generelt grunnlag, men selv om han ikke kan fastslå om dette er snakk om en statsstøtte eller ikke, mener han at avgiftsøkningen burde notifiseres i ESA.

- Da er det mest hensynet til dem som går klar av avgiften i dag, som tilsier at ESA bør kontaktes før avgiften innføres.