EGENART: Eplenes Champagne er i din egen hage.  Dine epler er kanskje ikke perfekte, men de smaker av din hage.
EGENART: Eplenes Champagne er i din egen hage.  Dine epler er kanskje ikke perfekte, men de smaker av din hage.Vis mer

Epler med egenart:

Hundretusener av nordmenn er økologiske småbønder, uten å vite det

Du kjenner ingen økologiske bønder, sier du?

Kjenner du en økologisk bonde? Ikke det? Synes du kanskje bønder er for trauste og, vel … bondske til at de passer inn i din omgangskrets?

Og at folk som driver med økologi er litt vel alternativt lillaskjerfiske og esoteriske for din smak?

Vel, la meg heller spørre på en annen måte: Kjenner du noen som har hage? Og som har noen epletrær i den hagen? Det gjør du nok. Sprøyter de frukten sin? Ikke det nei. Tenkte meg det.

Så da kjenner du noen allikevel.

Les også: Nå popper de økologiske kolonialbutikkene opp.

En fortvilende ting for alle som er opptatt av mat, er hvordan vi på den ene siden får mer og mer utvalg, lekrere og finere matvarer. Samtidig er det som at vi beveger oss lenger og lenger unna mat-produksjonen.

ØKOLOGISK: Hvordan er det med deg? Sprøyter du eplene dine?
ØKOLOGISK: Hvordan er det med deg? Sprøyter du eplene dine? Vis mer

Mat uten særpreg

Råvarer og ingredienser blir til produkter uten særpreg. Lønnsomhetskrav, rasjonalitetskrav, og vårt krav om at alt skal være i sesong hele året, gjør at vi til slutt ikke får oppleve maten på sitt beste, når den er i sesong.

Led også: Viestad: - Økologisk er den nye normalen.

Det er jo helt udramatisk – og samtidig helt unødvendig – at vi kan kjøpe sukkererter fra Kenya og drivhusasparges fra Peru i desember.

Problemet er at vi får de samme sukkerertene og aspargesene i juni, når begge deler faktisk kan vokse her hos oss.

Og de ville smakt helt annerledes.

Supermodellepler

Verst er det at eplene vi kjøper i butikken er super-modelltyper, dyrket fram for utseende og holdbarhet.

Kjøper du et fint gult eller rødt eple i butikken i dag, kan det være tretten måneder siden det ble plukket og plassert ved minus én grad i et rom uten luft.

For å kunne klare dette, har eplene blitt sprøytet opptil sytti ganger. Sikkert ikke så farlig som hysterikerne skal ha det til.

Men jøje meg, det må være en mer fornuftig måte å framstille knasende syrlig og søt frukt?

Ja, det er det. Uten å vite det, er hundretusener av nordmenn økologiske småbønder, med frukt som ikke bare er framstilt på en bedre måte enn kjøpeepler, men som smaker bedre også.

Eplekake kan lages på utallige vis. Hva med norske epler på fransk vis?

ULIKE: Eplene i hagen er ikke enten grønne eller gule eller røde, men i en rekke andre fargesjatteringer.
ULIKE: Eplene i hagen er ikke enten grønne eller gule eller røde, men i en rekke andre fargesjatteringer. Vis mer

Preget av livet

Eplene i hagen min er ikke alltid vakre. De er ikke enten grønne eller gule eller røde, men i en rekke andre fargesjatteringer, med ulike mønstre, preget av vær og vind, hvor på treet de har hengt, og hvilke insekter eller småskader som har gitt dem sin unike og vidunderlige ikke-perfeksjon.

De holder seg noen uker i kjelleren.

Kanskje noen måneder, til over nyttår. Men ikke stort lenger.

De er gratis. Det eneste de koster, er at jeg finner fram gardin-trappen og noen esker.

Liten tid, hva med en knasende smuldrepai med epler?

Smaken av terroir

Men det viktigste med disse eplene, er smaken. De fleste av trærne mine er gamle og krokete, med dype røtter som ikke blir vannet eller gjødslet, men som finner næring og vann dypt nede i jorda.

EGENART: Profesjonelle eplebønder velger sorter med vakrere frukt, svakere rotstokker og mer rasjonelle dyrkesystemer, men ddet er hageeplene som har mest av det franskmennene kaller terroir. De smaker av stedet der de har vokst.
EGENART: Profesjonelle eplebønder velger sorter med vakrere frukt, svakere rotstokker og mer rasjonelle dyrkesystemer, men ddet er hageeplene som har mest av det franskmennene kaller terroir. De smaker av stedet der de har vokst. Vis mer

Selv om det er mange fornuftige, ikke-suspekte grunner til at profesjonelle eplebønder velger andre sorter med vakrere frukt, svakere rotstokker og mer rasjonelle dyrkesystemer, så er det nettopp våre epler — de du og jeg dyrker — som har mest av det franskmennene kaller terroir.

De smaker av stedet der de har vokst. Eplene i min hage smaker ulikt fra eplene i din, av stedet selv.

Les mer:
Arne Brimis eplekaker
Bent Stiansens franske eplestang
Svinekam med bakte epler

Les mer