MYE REKLAME: Solo har gjennom flere tiår med reklamekampanjer kjempet seg til en plass i brushyllene. Denne reklamen er fra 1980-tallet.
MYE REKLAME: Solo har gjennom flere tiår med reklamekampanjer kjempet seg til en plass i brushyllene. Denne reklamen er fra 1980-tallet.Vis mer

Historien bak Solo

Hva, mannen bak den «norske» Soloen heter … Trigo?

Solo er vel norsk, eller?

PÅSKEDRIKK: Solo står fortsatt støtt som varemerke i Norge.
PÅSKEDRIKK: Solo står fortsatt støtt som varemerke i Norge. Vis mer

(Dagbladet): - Fem millioner liter Solo, 20 prosent av årsvolumet, sendes ut i mars, forteller Karine Hofseth Thorsen som er merkevaresjef i Ringnes med ansvar for Solo.

Historien om den norske brusen er en fortelling om mange markedsføringsgrep - og de spriker i alle retninger. Gjennom mange tiår har vi blitt bombardert av slagord som «Gult er kult», «Sannsynligvis den eneste brusen som ikke hjelper på annet enn tørsten» (akkompagnert av Olga Marie Mikalsen som sang) og det mer plumpe «So high, so lo».

«Nasjonalbrusen» Solo og påske har hengt sammen i mange år. Det overrasker ikke SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge.

- Mat har evne til å vekke følelser, drømmer og opplevelser. Dette er kjerneprodukter i den norske matkulturen. Gode, gamle, tradisjonsrike produkter gir en følelse av nasjonal og familiær tilhørighet, sier forbruksforsker Bugge. Hennes forskning viser at vi er grunnleggende konservative og tradisjonsbundne. Endringer skal skje langsomt.

TURMAT: Har du hørt om duoen som gikk Norge rundt, basert på kartet de fant i sjokoladepapiret? Vis mer

- Særlig når det gjelder matretter er de historiske linjene lange. Det som blir en tradisjon og kan beskrives som en særdeles vellykket innovasjon den gang da, forklarer Bugge. ​

IKKE OVERRASKET: At Solo har posisjon som den norske påskebrusen, overrasker ikke SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge.
IKKE OVERRASKET: At Solo har posisjon som den norske påskebrusen, overrasker ikke SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge. Vis mer

Hun ser paralleller i for eksempel Kvikk Lunsj, en suksess tuftet på norskhet og tradisjon, knyttet til tur i skog og fjell.

Fant oppskriften i Spania

Om man ser gamle reklameplakater med Solo, kan man få inntrykk av at vi har å gjøre med «et lite stykke Norges-historie». Så lenge har brusen vært i butikkene, at folk tenker at den ble unnfanget i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FRISK SATSNING: Solo har gjennom tidene forsøkt å markere seg som litt friskere enn sine konkurrenter.
FRISK SATSNING: Solo har gjennom tidene forsøkt å markere seg som litt friskere enn sine konkurrenter. Vis mer

Det ble den ikke.

Sannheten er at oppskriften først ble laget i Valencia i Spania. På 1930-tallet var Torleif Gulliksrud på forretningsreise i Spania. I Valencia møtte han biokjemikeren Trigo som hadde en oppskrift på et appelsinkonsentrat. Konsentratet hadde navnet «Naranjina Solo».

Med denne oppskriften i kofferten dro han hjem med det som skulle bli starten på et brusende eventyr. Noen år seinere ble de første flaskene med gult mineralvann tappet på Tønsberg Bryggeri. Året var 1934. Det er ikke rart at Torleif Gulliksrud kalles «Soloens far».

Så lenge han levde, brant han også for merkevaren. Da han bygde hytte utenfor Lillehammer fikk den naturligvis navnet Solo-hytta.

NATURLIG REKLAME: Dagens skiløpere reklamerer for energidrikker, mens på 1960- og 70-tallet var Solo sponsor for norske skihelter. På bildet er det skiløperen Harald Grønningen som poserer. Han vant fem OL-medaljer og to VM-medaljer.
NATURLIG REKLAME: Dagens skiløpere reklamerer for energidrikker, mens på 1960- og 70-tallet var Solo sponsor for norske skihelter. På bildet er det skiløperen Harald Grønningen som poserer. Han vant fem OL-medaljer og to VM-medaljer. Vis mer

Det er i alle fall slik historien framstilles av dem som er ansvarlig for markedsføringen. Særlig etter at Coca-Cola kom på banen, har det vært viktig for Solo å framstå som norsk. At oppskriften neppe havnet i kofferten til Torleif Gulliksrud, men snarere hans svenske kollega Stenkvist, passer ikke like godt inn i narrativen.

Stenkvist og Gulliksrud jobbet sammen i firmaet K.B Nordisk Import. Stenkvist lanserte Solo i Sverige også, men fikk ikke gjennomslag.

Det fikk den i Norge.

Solokarriere

At Solo etablerte seg som en bestselger i Norge, kom ikke av seg selv. Til å begynne med satte Bryggeriet i Tønsberg i gang en dugelig markedsføringsjobb. I starten hyret de inn unge damer som fikk i oppdrag å skjenke Solo og snakke om Solo ved større tilstelninger.

De fikk tilnavnet «Solo-pikene».

SOLORAID: Solo har gjennom årene hatt ulike eiere. I dag blir varmerket tatt hånd om gjennom eget selskap.
SOLORAID: Solo har gjennom årene hatt ulike eiere. I dag blir varmerket tatt hånd om gjennom eget selskap. Vis mer

En av oppgavene var å introdusere Solo til datidas helter i Tønsberg, hvalfangerne, heter det i en artikkel fra Aftenposten fra 1994, som ble skrevet i forbindelse med 60-årsjubileet. Snart dukket Solo opp over alt, i annonser, i kinoreklame og på reklameplakater. I løpet av et par år var landet vunnet for appelsinbrusen.

Solo kastet ut av Coca-Cola

På 1940-tallet var det en rekke bryggerier rundt om i landet som produserte Solo. Solo kunne smake veldig forskjellig ut ifra hvor den ble laget. Det var da Soloforeningen ble dannet.

- Etter at den ble dannet i 1948, er heller ikke oppskriften på Solo endret, fortalte Joakim Sande, mangeårig Solo-sjef og markedsdirektør i Ringnes og Carlsberg, til Kampanje i 2012.


Bruken av Solo ble knyttet til kjente situasjoner, som juleselskap. På 1940- og 50-tallet ønsket man å knytte Solo til positive anledninger, som fotballkamp, seiltur eller en pause på jobben. På den måten ble Solo den første brusen som ble tilgjengelig over hele landet, ifølge Dagligvarehandelen.

GULT ER KULT: Noen slagere husker man bedre enn andre.
GULT ER KULT: Noen slagere husker man bedre enn andre. Vis mer
GUL PÅSKE: Solo begynte å knytte varemerket sitt til anledninger som oppfattes som tradisjonelle og norske.
GUL PÅSKE: Solo begynte å knytte varemerket sitt til anledninger som oppfattes som tradisjonelle og norske. Vis mer

I etterkrigstidas Norge var folk sultefôret på sukker. I en artikkel om Solo i bladet Kampanje fra 2012, fortelles det om Solo-reklamen fra 1952 som annonserte at Solo igjen var blitt det den var før krigen: Fullsukret. Det var et tegn på at etterkrigstidas rasjonering og surrogattilsetning endelig var over. Salget økte stadig utover 1950- og 60-tallet.

Fram til 1960-tallet var appelsinbrusen landets mest solgte. På det meste hadde Solo en markedsandel på hele 25 prosent i Norge. Men da de internasjonale gigantene entret scenen, ble konkurransen tøff. I løpet av 60-tallet ble Solo passert av Coca-Cola, og seinere Pepsi, på salgsstatistikken.

Norsk påskebrus

For å imøtegå konkurransen ble Solo markedsført som den «norske» brusen. Det var gjennom hele 1970-tallet at Solo i reklamene ble knyttet til sportslige situasjoner som skirenn og påsketur.

Etter at Ringnes og Coca-Cola brøt samarbeidet ble merkevaren Solo, ble den kastet ut fra alle Cola-dominerte bryggerier. Markedsandelen sank raskt til knappe sju prosent. Siden den gang har salget tatt seg opp igjen.

- Den selger fortsatt bra, og er nå landets fjerde største, sier Hofseth Thorsen.

Berømmer markedsføringen

SØTT: Bildet er fra 2014 da Petter Stordalen inviterte til fest på hovedkontoret til Choice på Frogner i Oslo. Da poserte Kathrine Sørland og Andreas Holck i henholdsvis Kvikk Lunsj og Solo-drakt.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
SØTT: Bildet er fra 2014 da Petter Stordalen inviterte til fest på hovedkontoret til Choice på Frogner i Oslo. Da poserte Kathrine Sørland og Andreas Holck i henholdsvis Kvikk Lunsj og Solo-drakt. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer

Kvikk Lunsj passerer som «et lite måltid» til tross for at den inneholder søt kjeks og sjokolade uten næringsverdi. Kobling til natur og friluftsliv hjelper godt, mener forskeren. Solo får noe ekte over seg som Cola'en mangler.

En viktig grunn til at appelsin ble påskekos er ifølge SIFO-forskeren at appelsiner fram til 1950- og 60-tallet bare ble importert i vintermånedene.

- De skulle være særdeles saftige og velsmakende omkring påsketider. De ble sett på som nytelse og belønning til barn på skitur. Appelsiner var enkle å ha med i sekken. At Solo ble en yndet påskedrikk er derfor ikke så merkelig, sier hun.

I dag er det sukkerfrie Solo som selger mest. Det er kanskje ikke så kjent, men Solo har faktisk hatt sukkerfrie varianter på markedet siden 1956.