«En dag i uka eller sjeldnere». Det svarer hver fjerde norske barnehage når de blir spurt om hvor ofte de gir barna grønnsaker.
Opplysningen kommer fram i den nye rapporten « Barnehagemat: Næring til liv, lek og læring». Sammen med Kost- og ernæringsforbundet har Forbrukerrådet undersøkt mattilbudet til de minste.
Stort sprik
- Det er et stort sprik mellom barnehagene. Noen har egne kokker og serverer tre måltider daglig. Andre tilbyr nesten ingenting, sier Anne Kristin Vie, fagdirektør for offentlige tjenester og helse i Forbrukerrådet.
Hun beskriver jakten på grønnsaker i en fjerdedel av barnehagene som å «lete etter nåla i høystakken»
«Til nå har det å skaffe en plass vært det viktigste. Med full barnehagedekning har familiene en reell valgmulighet. Jeg tror foreldre i økende grad vil legge vekt på mattilbud når de velger for sitt barn.» Anne Kristin Vie, fagdirektør Forbrukerrådet
- Ni av ti norske barn går i barnehage. Samtlige har rett til sunn mat. Ikke alle får det. Vi synes det er alvorlig, sier hun,
Skuffede foreldre
Nesten alle foreldre forventer sunn mat i barnehagen. Ofte blir de skuffet. Bare en av fire foreldre er fornøyd, viser en spørreundersøkelse.
Foreldre opplever blant annet at maten ikke er variert nok, ikke sunn nok og at barnehagen ikke tilbyr et tilstrekkelig antall måltider.
Da forskerne ga noen barn kjøtt og andre fisk, ble de overrasket: Noen lærte fortere
- Halvparten av det barnet spiser i løpet av en dag inntas i barnehagen. At maten er sunn og variert, er viktig. Det er ikke foreldrene som er kravstore, sier Arnt Steffensen, leder i Kost- og ernæringsforbundet, en yrkesorganisasjon i Delta som organiserer institusjonskokker og andre som jobber med matlaging og ernæring
Artikkelen fortsetter under annonsen
Steffensen er verken ute etter nye lover eller nytt regelverk, ei heller fast ansatte kokker i hver barnehage.
- Lover og regler har vi. Vi etterlyser en erkjennelse av kostholdets betydning for barnas utvikling, fysisk og mentalt. Hvert barn setter seg til bords 3000 ganger i løpet av barnehageårene. Vi kan ikke være likegyldige til hva de spiser disse årene, sier han.
Mangler utstyr
Helsedirektoratet kartla mat- og måltidstilbudet i barnehagesektoren i 2005 og 2011. Resultatene i 2011 viste en forbedring fra 2005. Den største utfordringen i 2011 var å øke tilbudet av grønnsaker. Nå har det gått sju år. Fremdeles er det langt mellom grønnsakene.
- Hva serverer barnehagene som ikke går for grønt? Blir det brødskiver og posesuppe med makaroni? Hvorfor er det i så fall slik?
- Det lurte vi også på. Vi ville vite hvor skoen trykker, sier Vie.
Rapporten konkluderer med at barnehagenes fysiske rammer er et hinder for annet enn brødmat. Lite utstyr, små kjøleskap, minimalt med rom for matlaging, samt manglende fryser som hindrer rimelige innkjøp gjennom sentrale innkjøpsavtaler setter brems på matlagingen for de minste.
- På dette området må noe gjøres. Grunnleggende matkunnskap er også nødvendig for et godt resultat. Det aller største hinderet er kanskje ledelsen. Om ikke barnehagestyrer ser behov for sunne måltider, skjer det som regel lite, sier Vie.
Må ikke være fancy
Hun understreker at det er mange veier til et helsebringende kosthold. Noen barnehager lager mat ute, i en lavvo, andre thaimat på stålbenker inne. Atter andre tilbyr husmannskost, ikke ulik den sanitetskvinnene serverte den gang de drev barnehagen.
- Det må ikke være så fancy. Barnehagene som lykkes har en bevissthet om at grønnsaker er en viktig byggestein i et variert kosthold. I rapporten har vi lagt vekt på å finne eksempler som kan inspirere andre, sier Vie.
Mat viktigere for barnehagevalget
Rundt halvparten av landets nærmere 6000 barnehager er private, resten er kommunale. Prisforskjellene mellom de offentlige og private er ikke store, ifølge de to organisasjonene. Kostpengene, som foreldrene betaler utenom barnehageprisen, varierer fra nesten ingenting til 1000 kroner pr. måned.
- Det sier seg selv at økt foreldrebetaling gir mer varm mat. Hva du får for pengene varierer likevel kraftig. Det er innholdet vi må se på, ser Steffensen.
- Til nå har det å skaffe seg plass vært det viktigste. Med full barnehagedekning har familiene en reell valgmulighet. Jeg tror foreldre i økende grad vil legge vekt på mattilbud når de velger for sitt barn, sier Vie.
Bydel i bresjen
Innenfor det offentlige gjør noen kommuner lite, mens andre tar grep. Bydel St.Hanshaugen i Oslo med 39000 innbyggere og 12 barnehager har doblet antall måltider til barna og satset på høy andel økologisk mat og mye grønnsaker.
- Vi bruker mye belggrønnsaker. Det er både næringsrikt og billig. Ved å koordinere mattilbudet sørger vi for at alle barn får et sunt og variert mattilbud, uavhengig av hjemmeadresse og individuelle familieforhold, sier Lars Magnus Ottersen, ernæringsrådgiver i bydelen.
Gjennom systematisk arbeid har barnehagene fått barn som nektet annet enn posesuppe til å foretrekke tomatsuppe laget fra bunnen.
- Det handler om å ikke gi seg. Barn må smake mange ganger. Etter hvert liker de mange typer mat, sier Ottersen.
De private best
Rapporten «Næring til liv, lek og læring» konkluderer med at de private kjedene er best på matområdet.
- Kanskje har de skjønt at de må, nå når familiene kan velge, sier Vie.
Avdelingsdirektør Erling Barlindhaug i kommunesektorens organisasjon KS kan ikke se at det er hold for å si at kommunale barnehager serverer usunn mat.
- Vi forutsetter at både kommunale og private barnehager følger de nasjonale retningslinjene for måltider i barnehagen og har inntrykk av at de kommunale barnehagene har økende fokus på sunn mat og er opptatt av å mest mulig sunnhet ut av hver krone. Variasjon og standard er en balanse mellom ulike behov, skriver Barlindhaug til Dagbladet.
Undersøkelsen viser uansett seier til privat sektor.
- At de private scorer så bra i undersøkelsen, bør de kommunale barnehagene ta lærdom av, sier Vie .
