Luksusutgaven av danskebåten? Eller et eksklusivt kjøpesenter?
Robinson og Fredag hadde inntatt ærverdige Palmen på Grand, som i likhet med resepsjonen og lobbyområdet fikk en radikal makeover i fjor.
Å gjøre noe var antagelig nødvendig i den stadig sterkere konkurransen i Oslo, der kvaliteten på restaurantene raskt bedres også på rimeligere steder.
Grand Cafe, noen meter unna, bak samme fasade, ble nylig relansert, for det meste til applaus hos anmelderne.
Nå var det Palmen som skulle oppleves.
Billig inntrykk
- Det er helt sikkert svindyre materialer som er brukt – men det gir likevel et litt billig inntrykk, mente Fredag.
Robinson nikket.
- Valg av Motown-klassikere og nyere listepop er vel og bra, men når lydnivået er slik at du bare hører bassen, er det mer irriterende enn stemningsskapende.
Fredag hang seg på:
- Jeg forstår behovet for å gjøre noe nytt, men når man besitter et av Oslos flotteste art nouveau-rom, ser jeg ikke vitsen med å prøve å dresse det opp som noe annet.
- Vel, nå er vi ikke her som interiøranmeldere. Menyen er også blitt opprustet, så vi får håpe den revideringen faller bedre i smak, sa Robinson.
Pregløst og blekt
- Det er ikke forretter, snarere småretter dere kan dele, sa servitøren, som anbefalte tre-fire stykker på deling. Kort tid etter ankom hummersalat i brioche, friterte risottokuler (arancinis), laksetataki og miniburgere av «pulled pork».
Artikkelen fortsetter under annonsen
Dessverre sto ikke smaken helt i forhold til utseendet. Tataki-laksen, som skal være så vidt stekt, var som bomull, risottokulene smakte mest frityr og hummersalaten var merkelig pregløs.
Miniburgerne var både saftige og smaksrike, og det eneste som skilte seg ut.
- Hvis dette gjenspeiler det generelle nivået kan jeg ikke skjønne hvordan Palmen kan overleve særlig lenge som middagsted, mente Fredag.
Robinson hadde valgt «andebryst fra gårdsand» med pastinakkpuré, glaserte rødbeter og eple- og chipotlevinaigrette (kr 355), mens Fredag lot seg friste av grillet hvalbiff med blomkålpuré, fennikelsalat, grønnkål og sitron- smørsaus (kr 315).
Fersk vinter-hval?
Servitøren insisterte på at hvalen var rykende fersk, selv om sesongen for hval begrenser seg til sommermånedene.
- Kanskje den er importert fra Chile, Island eller et annet land med mindre restriktive regler for hvalfangst, sa Robinson.
- Hm. Men jeg tar sjansen. Så får vi se. Eller, riktigere, smake, sa Fredag.
Fra vinkartet hadde de allerede hygget seg med hvert sitt glass Riesling fra Trimbach, og nå kom et glass Barolo fra produsent Baroli til hvalen, og en Malbec fra Mendoza, til anda.
Andebrysttabbe
Vel og bra – men det kunne ikke sies om Robinsons and. For hva var dette? Hadde kokken tatt feil av andebryst og lever?
- Her har kjøkkenet tabbet seg ut og stekt andebrystet for lenge. Da får det faktisk både en konsistens og smak som minner om lever. Ikke noe galt med lever, men ... Nei, dette er ikke bra, sa Robinson.
Hvalen kunne også vært mindre stekt.
- Dette er nærmere medium pluss enn medium rare, som jeg ba om. Smaken er flat, konsistensen kjedelig og kjøttet har rukket å bli ganske tørt. Tilbehøret, som både ser og høres spennende ut, er overraskende på det jevne, konkluderte Fredag.
Konditoren kan sine saker
Grand har egen konditor, og en klassisk napoleonskake, samt en saftig ostekake med jordbær fra kakevogna, skulle vise seg å bli måltidets ubestridte høydepunkt.
Grefsenkollen restaurant - hit vil jeg tilbake
- Men når det gjelder varmretter, er det sørgelige greier. Og spriket mellom prisnivå og kvalitet er vondt, sa Fredag.
- Og så kunne den musikkansvarlige enten skrudd opp diskanten eller dempet volumet helt. Når det gjelder Palmen anno 2017 synes jeg Marvin Gaye stiller et helt relevant spørsmål: What’s going on?
Les også: Michelin på budsjett: Når du ikke har råd til michelinstjernemat.
Bass er Robinson & Fredags nye Løkka-favoritt
Bak anonyme dører: Sjekk ut de hemmelige hippe stedene i Oslo
