NORSK SØLV I 2017: Christopher Davidsen tok sølv under forrige Bocuse d'Or. Foto: Scanpix
NORSK SØLV I 2017: Christopher Davidsen tok sølv under forrige Bocuse d'Or. Foto: ScanpixVis mer

Bocuse d'Or

I 4000 timer oppholdt Christopher seg på kjøkkenet: - Kyllingen ble nesten perfekt

Å lage mat til en konkurranse får det til å koke.

I 4000 timer oppholdt Christopher seg på kjøkkenet: - Kyllingen ble nesten perfekt

På det meste trente Marit Bjørgen 900 timer i året.

Ole Einar Bjørndalen er kjent for å ha trent mer enn noen andre, anslagsvis 1600 timer i året.

En kokk som skal delta i matens OL, Bocuse d'Or?

4000 timer.

I alle fall om vi skal tro Christopher Davidsens eget utsagn om hvordan han forberedte seg til konkurransen for to år siden. En av ingrediensene var kylling. Og tydeligvis: Kyllingen ble nesten perfekt.

For selv med 4000 timer på kjøkkenet, så holdt det bare til sølv i Lyon. USA tok gullet. Det var første gang USA vant siden konkurransen ble avholdt første gang i 1987.

Davidsen fortalte i vårt intervju at han i månedsvis hadde treningsøkter på mellom 10 og 16 timer, seks dager i uka. Ingen hytteturer, ikke noe (familie)liv - helt fra han kvalifiserte seg gjennom Europa-mesterskapet på våren - og fram til januar.

Hvert lag består av to kokker, en lagleder og en assistent som må være under 22 år. De har om lag fem timer på seg. Tradisjonelt skal de lage to retter; en med fisk og en med kjøtt (men, reglene endrer seg litt fra år til år).

Selv om det er VELDIG langt mellom høydepunktene, minner stemningen i salen forbløffende mye om en håndballkamp. På tribunene som har utsikt ut mot kjøkkenstasjonene er det plass til 1000 publikummere.

Og det er omtrent her publikumsappellen til Bocuse d'Or stopper. Men som sport er det nesten ikke grenser for hvor langt man kan strekke det.

Skandalene

Da Spania for alvor begynte å skinne som mat- og gourmetnasjon (særlig gjennom den nå nedlagte El Bulli-restauranten), ble den spanske delegaten sponset med over en million euro. Hans fiskerett ble presentert i et gigantisk Dalí-inspirert krystall-egg, men til ingen nytte. Den stakkars spanjolen endte på nest sisteplass. Jurymedlemmene «klarte ikke å se fisken», ble det sagt.

Spansk presse freste og sa at den franskdominerte konkurransen ikke klarte å verdsette «moderne trender».

I tyske Die Welt medier har det vært snakket om «gourmet-skandalen». Det handlet om en episode hvor det franske landslaget ble beskyldt for juks av den tyske assistenten. Han hadde observert noen menn som hadde båret inn svarte bokser med halvfabrikata til det franske laget en og en halv time etter at konkurransen var i gang (anklagene fikk ikke følger).

Som en «kamp mellom nasjonene» er Bocuse d'Or noe man blir stolt av om man vinner, men ikke bryr seg om ellers. På den måten minner den om ligacupen i engelsk fotball: Gøy så lenge du er med, men ingen tårer triller om du ryker ut.

Når det er sagt, kan en seier i Lyon definere karrieren din. For mange vinnere er gull i Lyon et gyllent steg på veien mot en glitrende framtid. Bent Stiansen, Terje Ness, svenske Mathias Dahlgren og danske Rasmus Kofoed er alle vinnere og i dag kjente navn i Gastronomia.

Søk i våre 5000 oppskrifter

Sistnevnte går for øvrig inn i historien som tidenes mest iherdige deltaker: Første året fikk han bronse, andre året tok han sølv, før han 2011 endelig fikk gull. I dag driver han Danmarks eneste 3-stjerners restaurant, Geranium.

Norske Ørjan Johannessen gjorde noe liknende: Han gikk på en smell i 2013-mesterskapet, og endte på femteplass. Johannessen brettet opp ermene, og tok gull i 2015.

Mat som sport

Typisk nok har Geranium tilhold på en idrettsarena. Geranium ligger i stadionanlegget Parken, hvor det danske landslaget i fotball spiller sine kamper.

Kanskje har konkurransen utspilt litt av sin rolle. Et måltid i dag handler om veldig mye mer enn smak. I dag er de beste restaurantene en opplevelse. Den norske trestjernersrestauranten Maaemo har med både sensoriker og dramaturg på laget når de nå skal flytte.

Det er nærmere kunst enn sport.

Bocuse d'Or er enda et bevis på at vi på død og liv skal lage alt som i utgangspunktet er hyggelig til en kamp om liv og død.

Akkurat det samme gjorde vi med den nydelige ideen om en skitur over blanke vidder, frosne myrer og snøkledde skoger med appelsin og sjokolade underveis. Denne idretten har vi klart å omskape til noe som handler om å være førstemann, skøyteteknikk, kondomdrakter, intervalltrening, fluor i grunnvannet, gullsnørr og høydehus - akkompagnert av kubjeller og skrål. Bak sporet til enhver skiløper ligger det tusenvis av barnetårer fra alle de som ikke vant skirennet. Det handler om å sette nummer på brystet til niåringen og dyrke fram eneren.

- Bra for folkesjela, sier folk. Jeg er ikke sikker på det.

Vi må ikke havne der med maten. Det skal handle om glede. Fjerner vi glede og nytelse fra maten, så har den ingen misjon. Bare mosjon.

Til kokkekonkurransens forsvar, handler matlaging i bunn og grunn om å glede andre. Et måltid er i sin natur en gave, noe som skal serveres til noen andre.

Og på veien til gullet kan grytenes mestere kanskje finne teknikker, kombinasjoner og nyvinninger som kommer oss til gode. Eller så kan de i det minste åpne en restaurant, så vi får smake.

Aldri så galt at det ikke er rågodt for noen.