Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

- Idiotisk restaurantopplevelse

Det er gull det som blinker, men det smaker ikke mye.

DUMP-BLING-BLING: Å legge gull på mat er Instagram-vennlig, men har ikke mye med smak å gjøre. Foto: Kristin Svorte
DUMP-BLING-BLING: Å legge gull på mat er Instagram-vennlig, men har ikke mye med smak å gjøre. Foto: Kristin Svorte Vis mer
image: - Idiotisk restaurantopplevelse

Det er ikke det at kjøkkenet på Ling Ling, en kantonesisk-inspirert luksusrestaurant med den beste beliggenheten på Aker Brygge, ikke har peiling på hva de driver med. Det har de. Flere av rettene er svært gode: En dumpling med gulrot, trøffel og sjøkreps var en herlig munnfull av jordtoner, sødme og hav. Biter av Wagyu-biff med soya og sitrongress var uendelig mørt og smakfullt. And med svart trøffelsaus bød på rause smaker, mørt kjøtt og sprøtt skinn.

- Jeg får lyst til å bestille en til, sa Fredag om sistnevnte.

DUMLINGER: Dumplingsene smaker godt, det er ikke det som er problemet.
DUMLINGER: Dumplingsene smaker godt, det er ikke det som er problemet. Vis mer

La gå at ikke alt holdt like høyt nivå: Biter av norsk storfe i en anonym paprikasaus, et stykke kveite som var overstekt, tigerreker i en altfor søt og dominerende sitronsaus … Sånn er det mange steder. Det tilhører sjeldenhetene at en setmeny med ti serveringer er uten svakheter.

- Totalt sett, sa Robinson, er maten en solid firer. Eller en svak femmer. Det er likevel den mest idiotiske restaurantopplevelsen jeg har hatt i Oslo.

Hvorfor?

Det var ikke, som man kunne tro, på grunn av all den nyrike staffasjen. Jo da, det er småkvalmt å la vinflasker til titusenvis av kroner stykket være blikkfang ved inngangsdøra (Romanèe-Conti La Tâche), og hva er egentlig greia med å legge små flak av ekte gull (!) på en dumpling med iberico-svin, en hasselnøttparfait, eller på mat overhodet? Gull smaker, kunne Robinson konstatere, absolutt ingen verdens ting. Det bare skinner, er dyrt og ser stilig ut på Instagram. Men det er greit å være tacky, for all del, så lenge matopplevelsen innfrir.

Problemet, som Robinson og Fredag var hjertens enige om, var dette:

BLINGENHETEN: Det er ingenting å si på beligenheten. Det er ikke det som problemet heller.
BLINGENHETEN: Det er ingenting å si på beligenheten. Det er ikke det som problemet heller. Vis mer

Setmenyen de bestilte heter «Escape» og koster 988 kroner per person. De startet med et glass champagne, og ovennevnte dumplings: Tre med sjømat, en med iberico-svin. Litt ujevne smaksmessig, men nydelige små kreasjoner. Så langt, så godt.

Men før de hadde rukket å spise ferdig, kom neste rett. Og så neste rett, og neste rett og neste rett. På et tidspunkt kom servitøren med ikke mindre enn fire varme retter samtidig, mens Robinson og Fredag ennå ikke var ferdige med de tre forrige som fortsatt sto på bordet.

Den smått sjokkerende beskjeden fra servitøren var:

- Dere burde spise kveite først, for den er best varm.

Som om det ikke var så farlig at de andre rettene måtte stå og bli kalde på bordet. Da hjalp det ikke med en rimelig og god Riesling fra Dreissigacker til sjømaten, og en flott rødvin fra Torre Mora på Sicilia.

- Dette er helt fullstendig meningsløst, sa Fredag.

- Jeg kan forstå det hvis du er en av gutta i «Exit», og mest opptatt av at det er trøffel og gull på tallerkenen, og ikke egentlig bryr deg så mye om maten. Men her må vi faktisk se på at en haug med god mat, av super-eksklusive råvarer, blir kald før vi rekker å spise. Det er ikke greit.

Desserten kom på bordet uten spørsmål om vi ville ha dessertvin til. Retten i seg selv var imidlertid virkelig god. En sjokolade- og hasselnøttparfait, med bergamott-is og salt karamell (og ja, gull). Det så lekkert ut, og var en raus og mektig avslutning.

For to personer med tre glass vin hver, landet regningen like nord for 3500 kroner. For den summen må det kunne forventes å bli servert i et tempo som gjør det mulig å spise før maten blir kald.

- Jeg har ingen problemer med å se for meg at det er gøy på brunsj her, med småretter og champagne, og lokalet og beliggenheten er til å miste pusten av, sa Fredag.

- Men som restaurantopplevelse, i tillegg i det øvre prissjiktet, grenser det mot bortkastede penger. 

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media