OMELETT MED CHEVRE: Dagbladets matskribent Andreas Viestad nyter idyllen på sørlandet med egenproduserte urter og squash. Nylig gikk han til anskaffelse av en lettere nervøs hane og en gris ved navn Salami, og gikk fra matelskende livsnyter til grisebonde på kort tid. Foto: METTE RANDEM
OMELETT MED CHEVRE: Dagbladets matskribent Andreas Viestad nyter idyllen på sørlandet med egenproduserte urter og squash. Nylig gikk han til anskaffelse av en lettere nervøs hane og en gris ved navn Salami, og gikk fra matelskende livsnyter til grisebonde på kort tid. Foto: METTE RANDEMVis mer

Idyll kan være farlig

Fra matelskende livsnyter til grisebonde.

(LIVET PÅ LANDET): Hele sommeren skriver Dagbladets skribent, Andreas Viestad fra sitt småbruk i Farsund på Sørlandet.

Hanen tror at sola står opp for å høre den gale. Derfor begynner den dagen i god tid før soloppgang, som en ansvarsfull forsikring om at det også i dag skal bli dag. Det ljomer over gårdsplassen, selv når han står inne i hønsehuset. Har vi glemt å låse, er det vanskelig å sove videre etter klokka fem.

«Nye» Lars

Hanen Lars fra i fjor har i løpet av vinteren blitt spist av hønsehauk. Det skjedde i galant forsvar av sine damer. Årets Lars er engstelig og heller ugalant. I møte med mennesker, eller et vindpust som gjør at kantene på en pappeske vifter i vinden, tar han til beins og vinger samtidig, uinteressert i hva som skjer med konene sine. Og vel unna faren finner han et høyt punkt hvor han kan skryte. «Jeg er verdens sterkeste. Jeg er sjefen!» galer han av full hals, men likevel er vi ikke helt overbevist.

Forpliktelser og frihet

Livet på landet – på det for det meste nedlagte småbruket på Viestad i Farsund kommune, lengst sør i landet – handler om frihet.

SALAMI: - Ja, griser er søte, men de skal til slutt parteres og spises. Slik er loven på landet, skriver Andreas Viestad. Foto: METTE RANDEM
SALAMI: - Ja, griser er søte, men de skal til slutt parteres og spises. Slik er loven på landet, skriver Andreas Viestad. Foto: METTE RANDEM Vis mer

I hanen Lars’ tilfelle gjelder dette primært friheten fra ansvar, friheten til å være en mann med fri tilgang på mat og fem koner, uten noen spesielle arbeids- eller omsorgsoppgaver.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For oss menneskene handler det om friheten fra kontor, asfalt, hverdagslivets forpliktelser, tjas, mas og deadliner.

Men ett sett krav og forpliktelser blir erstattet av et annet. De første dagene, ukene, brukes på å slå gras, beise hus, tilbakestille noen av den lange vinterens ødeleggelser og sørge for noen av årets forbedringer. Kort sagt: Arbeide fra hanegal til iskald hvitvin og deretter sommernatt senker seg over stedet.

Slik er loven på landet

«Gris er ikke et kjæledyr» Andreas Viestad

Årets største innovasjon er at vi skal ha gris igjen. I flere år har barna mast om gris. Men av alle de gale grunnene. Ja, griser er søte. Ja, det er hyggelig. Men gris er ikke hunden dere ikke får. Gris er ikke et kjæledyr. Den skal stelles, kløs, lekes med og kjæles for. Den skal føle seg elsket og fri. Men den skal også skytes i panna, skrapes, parteres og spises. Slik er loven på landet.

Når dette premisset er akseptert, er det fritt fram. Grisen vår – som vi straks døper Salami, for å minne om hvor dette skal ende – står i en bås sammen med ti andre griser. Grisebonde Birger har markert ham med en rød spray.

Jeg har sagt at jeg ikke ville ha en som var altfor stor, og denne veier bare 32 kilo. Det er lett å se hvorfor. I kampen om …. vel, nesten alt, kommer han sist. Det gjelder ved matfatet, men også hver gang hele gjengen bestemmer seg for å gjøre noe som helst, for eksempel å løpe fra den ene siden av den lille innhegningen til den andre, noe de gjør med få sekunders mellomrom. Han knuffes til side, og før han har områdd seg, løper de den andre veien igjen. Hjertet mitt banker hardt og stolt. Jeg har gitt grisen et navn. Jeg skal gi den boltreplass ute. Den skal få matrester og omsorg. Den skal få være utendørs. Jeg skal gi den frihet.

Et liv som fri

Men én ting blir ganske fort klart: Den har ikke ønsket seg noe frihet. De første meterne på veien ned rampen fra grisefjøset går greit. Med nølende skritt går den nedover, mens vi går bak. Så ser jeg at den skjelver. Den gjør på seg. Og når vi skal ha den over i fraktkassa i bilen til Osmund, skriker den som en stukken gris. Selv om den ikke klarer å stikke.

Hjemme på gården har den alt den trenger for å leve lykkelig som frittgående gris. Den har en fin seng av halm, den har mulighet til gjørmebad som bare blir flottere og mer luksuriøst jo mer det regner. Men hvordan er det man skal oppføre seg som frittgående? De første timene ligger den musestille innerst i grisebingen.

NERVØS: Hanen Lars er en mann med fri tilgang på mat og fem koner. Foto: METTE RANDEM
NERVØS: Hanen Lars er en mann med fri tilgang på mat og fem koner. Foto: METTE RANDEM Vis mer

Neste morgen har den våget seg ut. Og innen kvelden har den gravd opp alt. Hver stein og rot er endevendt. Hele dens verden – som inntil for et døgn siden var betong – er nå gjørme, og spennende biller, røtter og ting man kan spise og gnage på.

Fangenskapets sikkerhet

I all min godhet setter jeg opp et stort elektrisk gjerde rundt, for at den kan få enda mer frihet. Igjen er den skeptisk til det nye, til friheten og hva den innebærer. Og med god grunn. Bare sekunder etter at jeg har halvveis lokket, halvveis båret ham ut på det grønne gresset, og han har løpt triumferende rundt i innhegningen, kommer han borti gjerdet.

FERSK: Pasta med salami, tomat og løk smaker ekstra godt etter en lang dag med gårdsarbeid på Viestad i Farsund. Foto: METTE RANDEM
FERSK: Pasta med salami, tomat og løk smaker ekstra godt etter en lang dag med gårdsarbeid på Viestad i Farsund. Foto: METTE RANDEM Vis mer

På mystisk vis klarer han å surre seg inn i gjerdet. Når jeg har fått ham ut – det tar ikke mer enn noen sekunder – løper han skrekkslagen tilbake i innhegningen. Og blir der. Porten har vært oppe siden. Et par ganger har han snust på åpningen, men han våger seg ikke over.

Den engelske filosofen John Stuart Mill mente at det var bedre å være misfornøyd menneske enn en fornøyd gris. Jeg tror tanken var at vi mennesker må bære med oss tvil og usikkerhet som dyrene slipper, men at man aldri skal ønske seg dumhet, og heller akseptere prisen for sin klokskap.

FAMILIEIDYLLEN: Sommeren tilbringes på gårdsbruket Viestad i Farsund, med gris, hane og matlaging. Foto: METTE RANDEM
FAMILIEIDYLLEN: Sommeren tilbringes på gårdsbruket Viestad i Farsund, med gris, hane og matlaging. Foto: METTE RANDEM Vis mer

Men John Stuart Mill hadde aldri møtt Salami, eller innbilt seg det dramaet han må føle i sitt indre, ved å være revet opp fra sin rolle som trygg og hundset gris i fangenskap, til plutselig gitt frihetens nådeløse ensomhet.

Fra matelskende livsnyter til grisebonde

Ideen med å ha egne husdyr og kjøkkenhage er en slags delvis selvforsørgelse. Det er en illusjon, naturligvis, noe den lange kjøreturen til butikken på svingete veier er en sørgelig påminnelse om. Men selv om det er lenge til Salami skal gi oss egen salami, har vi det minste urter, salat og bittesmå squash i kjøkkenhagen, og tilgang på de ferskeste eggene som tenkes kan. Det gjør vi maksimalt ut av, lager vår egen pasta farget av urter og spinat fra hagen.

PASTA PÅ LANDET: Viestad lager ofte sin pasta med smak og farger, slik merker man at den er hjemmelaget. Foto: METTE RANDEM
PASTA PÅ LANDET: Viestad lager ofte sin pasta med smak og farger, slik merker man at den er hjemmelaget. Foto: METTE RANDEM Vis mer

Etter maten går jeg inn til Salami og godsnakker litt. Først er han bare bedrøvet og uinteressert. Men etter noen minutter tør han opp. Han grynter tilbake. Tenker på andre deler av livet enn bare sjokket med å flytte til sted med strømgjerde. Det er også gjørme. Og mat. Og mat som man kan gjemme i gjørmen og finne igjen. Og den snille mannen som snakker og klør en bak øret. Selv blir jeg minnet at vekslingen mellom matelskende livsnyter og grisebonde ikke bør være altfor brå, at man i det minste må skifte først, og på hva Ibsen sa, om man aldri bør ha sine beste bukser på, når en er ute og kjemper for friheten.

FRA HAGEN: Omelett med squash og urter fra den selvforsynte hagen. Foto: METTE RANDEM
FRA HAGEN: Omelett med squash og urter fra den selvforsynte hagen. Foto: METTE RANDEM Vis mer