LUNT: Le Vin er en relativt nyåpnet nabolagsrestaurant i Parkveien.
LUNT: Le Vin er en relativt nyåpnet nabolagsrestaurant i Parkveien.Vis mer

Robinson & Fredag restaurantanmeldelse

Ikke helt Theatercaféen, men: - Krever 360 kroner for en entrecôte

Lykkes franske Le Vin med to ting, er de verdt et besøk på en helt vanlig hverdag.

- Hva er ærlig mat?

Fredag var inne på hjemmesiden til den relativt nyåpnede nabolagsrestauranten i den sjarmerende og stille bakevja midt mellom Solli Plass og Aker Brygge.

LYSTIG: Flytende føde står høyt i kurs på Le Vin.
LYSTIG: Flytende føde står høyt i kurs på Le Vin. Vis mer

- Det står her at de serverer «god, ujålete og ærlig mat», fortsatte Fredag, fremdeles litt forvirret.

- Tror jeg skjønner hva de mener. Ærlig eller ei, på en sur vinterkveld som dette frister det uansett å erstatte den vanlige søndagsmiddagen med urfranske klassikere som coq au vin, confit av andelår og løksuppe, sa Robinson.

- Ja, hvis du da ikke heller vil gå for entrecôte med aspargesbønner og bearnés, eller ovnsbakt skrei med sotet purre, potetpuré, persillerot og beurre blanc.

Kostbare hovedretter

Robinson og Fredag leste fra menyen, som på klassisk bistro-vis befant seg på en tavle på veggen. Den er ikke stor: fire forretter og tre hovedretter. Men som kjent, kvalitet er alltid viktigere enn kvantitet.

Som navnet antyder er det flytende føde som står høyest i kurs her. Både interiøret i det lille lokalet og vinkartet vitner om det. Kartet er franskdominert og stort, kunnskapen synes god og prisnivået er omtrent som man kan forvente. Det vil si: ikke spesielt rimelig. Det gjelder kanskje i større grad maten enn drikken.

Ikke helt Theatercaféen, men: - Krever 360 kroner for en entrecôte

- 360 kroner for entrecôte er vel nærmere Theatercaféen-nivå enn nabolagskneipe. Det samme kan sies om skreien, bemerket Fredag.

Prisen var likevel ikke nok til å skremme dem, så det ble entrecôte og skrei til hovedretter, samt løksuppe og andeconfit til forrett.

MENY: På klassisk bistro-vis befant både menyen og vinmenyen seg på tavler på veggen.
MENY: På klassisk bistro-vis befant både menyen og vinmenyen seg på tavler på veggen. Vis mer

Å finne en vin som passet både til hvit fisk og rødt kjøtt ble en utfordring – som servitøren løste greit. En Cerise fra Bernard Gripa nord i Rhônedalen skulle vise seg å fungere overraskende bra.

Det er ikke spesielt originalt å satse på klassisk og fransk, men siden konkurransen er såpass stor og fallgruvene så mange – det er få typer kjøkken det syndes så mye i som nettopp dette – er det likevel dristig. Spørsmålet som melder seg ganske kjapt er: Trenger hovedstadens restaurantflora enda et sted som kjører dette løpet?

Etter å ha smakt på forrettene var Magasinets restaurantentusiaster tilbøyelige til å svare «ja». Robinsons løksuppe var nær perfekt. Løken var søtlig og nesten karamellisert, brødet herlig syrlig og Gruyère-osten sprø og seig på en gang. På den andre siden av bordet var Fredag også fornøyd med andelåret. Smakfullt og elegant, lød dommen.

LITT Å TREKKE: Fisken kunne med fordel vært tatt ut av ovnen et par minutter tidligere.
LITT Å TREKKE: Fisken kunne med fordel vært tatt ut av ovnen et par minutter tidligere. Vis mer

Verdt en avstikker

Hovedrettene lå ikke langt etter. Robinsons kjøtt var smørmørt, aspargesbønnene sprø, og terninger av lettstekt sellerirot tilførte en viss «edge». Bearnéssausen var luftig, selv om den med fordel kunne ha vært et par grader varmere.

Fredags fisk flaket seg fint, men hvis en skal være pirkete, kunne den kanskje vært tatt ut av ovnen et par minutter tidligere. Foruten potetpuré, purre og beurre blanc besto tilbehøret av persillerot og løyrom.

Søk i våre oppskrifter

Dessertvalget var enkelt – utvalget besto av én rett.

- Helt greit, så lenge kokken klarer å lage den klassiske opp ned-eplekaka Tarte Tartin så god som her, slo Fredag fast. Robinson så ingen grunn til å protestere.

- Så er Le Vin en god grunn til å gå ned bakken fra Solli Plass eller opp fra Aker Brygge?

Robinson og Fredag hadde forlatt den lune nabolagsrestauranten og sto nå og hutret på fortauet utenfor.

- Absolutt. Stikker gjerne innom igjen, sa Robinson. – Hvis de klarer å holde nivået oppe, og kanskje skrur prisnivået noe ned, gjør jeg det kanskje til og med på en helt vanlig hverdag.